Galileo Galilei
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Galileo Galilei | |
 |
|
| Født | 15. februar 1564 Pisa |
| Død | 8. januar 1642 Firenze |
Galileo Galilei (født 15. februar 1564 i Pisa, død 8. januar 1642 i Firenze) var en italiensk filosof, fysiker og astronom.
Innhold |
[rediger] Oppvekst
Galileos far Vincenzo var musiker og ville at sønnen også skulle bli det. Da Galileo vokste opp ble familiens økonomi dårligere og foreldrene bestemte seg for at Galileo skulle satse på en karriere innen medisin.
Galileo hadde ikke noen interesse for medisin, men var veldig interessert i mekanikk og matematikk. Han ble sannsynligvis interessert i dette ved at han begynte å studere farens musikkinstrumenter. Interessen hadde også vært i familien tidligere. Han begynte spesielt å interessere seg for eksperimenter.
Galileo Galilei la grunnlaget for den eksperimentelle vitenskapen. Han var overbevist om at naturens lover ikke var så kompliserte som kirken og andre samtidge vitenskapsmenn påsto. Han mente at det var mulig å bevise hypoteser om naturen gjennom eksperimenter og tester i virkeligheten. Dessuten hevdet han at om man kunne bevise at en teori stemte i virkeligheten så var alle andre teorier feil. Dette var spesielt kirken misfornøyde med. En del av Galileis senere oppdagelser var i strid med kirkens standpunkter i hans samtid.
[rediger] Fysikk
Under sin studietid satt han en gang i katedralen i Pisa under en lang messe. Han observerte et røkelseskar som svingte frem og tilbake, og at tiden mellom svingningene var den samme ved store og små svingninger. Han gikk så hjem og eksperimenterte med ulike pendler, og formulerte en teori om bevegelser for pendler. Etter studiene arbeidet han som lærer og professor i matematikk ved Universitetet i Pisa og Padova. Fra år 1610 arbeidet han hos storhertugen i Toscana.
I 1609 hadde en optiker i Nederland konstruert en ny kikkert. Galilei ble interessert i tanken om at man kunne forstørre noe som befant seg på lang avstand. Han fant ut at han kunne bygge en kikkert. Hans konstruksjon fungerte, og det ble en kikkert som forstørret 3x. Etter en tids arbeid kunne den forstørre 33x og Galilei rettet den mot himmelen, der oppdaget han noe som påvirket ham mye.
[rediger] Astronomi
Med kikkerten kunne Galilei observere et stort antall stjerner. Han observerte også Venus i ulike faser, solflekker, fjell og kratere på månen, ringene rundt Saturn og fire av Jupiters måner. Observasjonene gjorde ham overbevist om at det heliosentriske verdensbildet var det rette.
Galilei har dessuten oppdaget 4 av Jupiters største måner, som vi i dag kjenner som de galileiske månene: Io, Europa, Ganymedes og Callisto. Navnene, som stammer fra gresk mytologi, ble foreslått kort etter oppdagelsen i 1610 av Simon Marius. Allikevel ble navnene først tatt i bruk på midten av det 20. århundre. Månene har tidligere blitt kalt Jupiter I, Jupiter II, Jupiter III og Jupiter IV.
[rediger] Bøker
Boken med tittelen Dialog om de to verdenssystemene som han gav ut i 1632, skapte kaos og i år 1633 ble han stilt for en domstol. Det som særlig provoserte den kirkelige myndighet, var ikke bare at han med denne boken hadde brutt et høytidelig løfte om ikke å presentere sin heliosentriske hypotese på nytt, men at han gjorde det på en måte som var særlig latterliggjørende for hans motpart. Den dialogpartneren som i boken forsvarte det gamle syn kalte han Simplicssimus (omtrent: Den enkleste av de enkle, den dummeste av de dumme), og den som forsvarte det heliosentriske system latterliggjør Simplicissimus' argumenter gjennom hele verket. Tilslutt lot Galileo Simplicissimus «vinne» debatten - med argumenter som han underveis hadde diskreditert.
Han ble da tvunget til å legge bort alt omkring den «feilaktige lære». Pave Urban VIII beskyttet han og gav han en mild straff på grunn av hans alder og sykdom. Han fikk husarrest resten av sitt liv. Men Galilei fortsatte si arbeid og gav i 1638 ut boken Samtale og matematiske demonstrasjoner om to nye vitenskaper, der han skrev sine fysiske teorier. Disse ga grunnlaget for Isaac Newtons senere arbeid.
