Tidens Tegn (avis)
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Tidens Tegn var en dagsavis som kom ut i Oslo fra 1910 til 1941. Avisa ble grunnlagt av Olaf Anton Thommessen (1851–1942) som var redaktør fram til 1917, da han ble etterfulgt av sin sønn, Rolf Thommessen. Redaktør 1938–1949 var J. Schanche Jonassen, mens det fra 1940 til 1941 var R. Halle.
Tidens Tegn var opprinnelig talerør for Frisinnede Venstre, deretter for Frisinnede Folkeparti, men ble etter hvert partiløs og kom mot slutten av 1930-åra til å stå det høyreradikale Fedrelandslaget nær. Avisa kjøpte den gamle Venstre-avisa Verdens Gang i 1923 og opptok Ørebladet i 1924. En egen aftenutgave, Oslo Aftenavis, ble utgitt 1924-1932. I flere år utgav Tidens Tegn lørdagstillegget Film og radio. Tidens Tegn fikk snart et betydelig opplag og ble landets nest største avis og et ledende kulturorgan, med flere kjente medarbeidere, blant andre Nils Kjær, Sven Elvestad, Chr. Krohg, Carl Nærup, Ronald Fangen og Sigurd Bødtker. Avisa fikk et dårlig rykte før og etter utbruddet av andre verdenskrig i 1939. Schanche Jonassen ville blant annet avsette Kong Haakon under riksrådsforhandlingene i 1940. Tidens Tegn gikk inn i april 1941.
Etter at Tidens Tegn ble nedlagt, drøftet motstandsbevegelsen om avisa eventuelt skulle gjenoppstå etter frigjøringa. Diskusjonene, der blant andre forfatteren Ronald Fangen stod sentralt, førte til at to prosjekter ble forberedt: Et kristent dagblad med basis i okkupasjonstidas kirkebølge (Vårt Land) og et radikalt hjemmefrontsorgan som kunne bære ideen videre fra krigssamarbeidet i «Kretsen» og andre ledergrupper (Verdens Gang). Tidens Tegns eiendom, lokaler og rettigheter ble derfor overtatt av det nystartede VG i 1945.
