Redaktør

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Redaktør er en stillingsbenevnelse for en person som er leder eller avdelingsleder med ansvar for innhold i et redaksjonelt eller skjønnlitterært verk, publikasjon eller medie.

Ansvarlig redaktør (eller sjefredaktør eller ansvarshavende redaktør) er den vanlige betegnelsen i Norge for den redaktør som har det øverste og endelige ansvar for det publiserte innhold i henhold til straffelovens kapittel 48. Redaktøren er etter loven ansvarlig enten som forfatter eller ved å medvirke til å publisere andres eventuelle forbrytelser. Øvrige redaksjonelle medarbeidere har tilsvarende ansvar.

[rediger] Stillingens ansvar

Det endelige ansvaret for et medies innhold ligger hos ansvarlig redaktør som en følge av «det særlige redaktøransvar» i straffeloven paragraf 431, der redaktøren gjøres ansvarlig for alt publisert innhold uavhengig om redaktøren selv har sett eller godkjent innholdet før publisering.

Redaktør-stillingens innhold har endret seg siden straffeloven ble vedtatt i 22. oktober 1902. Mens det tidligere var vanlig med bare en redaktør i en publikasjon eller ett verk, er det i dag vanlig med flere redaktører i samme publikasjon.

Sedvanen i Norge er at den redaktør det i loven refereres til er det som i de fleste verk og medier benevnes som ansvarlig redaktør.

Loven er heller ikke oppdatert med hensyn på nye medier som radio, fjernsyn, Internett mv., og det er sedvane at disse inkluderes i lovens redaktørbegrep. Kringkasting omfattes dessuten av Kringkastingsloven.

Straffeloven sier videre at redaktørens navn skal være offentliggjort, sammen med foretakets navn og trykkested i alle trykte skrifter (unntatt stemmesedler, prislister, formular og lignende).

Ansvarlig redaktør har som oftest også arbeidsgiveransvaret for de ansatte i redaksjonen, eller i hele bedriften dersom stillingen kombineres med rollen som administrerende direktør.

[rediger] Delegering

Ansvarlig redaktør kan velge å delegere ansvar til underordnede redaktører som har ansvar for ulike avdelinger i bedriften. I et nyhetsmedie kan dette være avdelinger for sport, politikk, innen- og utenriks, desk, foto, kultur ol. Redaktøren(e) kan på selvstendig grunnlag endre alt innhold som blir produsert.

Selv om dette som oftest gjøres i samarbeid med journalisten eller andre som har produsert verket, er redaktøren i sin fulle rett til å foreta den eller de endringer redaktøren selv ønsker, som oftest med utgangspunkt i publikasjonens redaksjonelle profil.

En redaktør er også arbeidsleder for de som arbeider med innholdsproduksjon i mediet, og har full anledning til å instruere de redaksjonelle medarbeiderne i deres yrkesutøvelse, selv om det vanligste i Norge er å samarbeide om løsninger. I realiteten har redaktøren også ansvar for innholdets kvalitet og medarbeidernes faglige kompetanse, selv om dette ikke defineres i loven, men i ansettelsesforholdet mellom redaktør og utgiver/eier.

En redaktør kan også delegere deler av sine oppgaver, særlig i tilknytning til arbeidsledelse og redaksjonell planlegging, til undrerordnede medarbeidere som redaksjonssjef og redaksjonssekretær uten at disse oppnår redaktørens særlige ansvar jf. loven.

[rediger] Redaktørplakaten

Redaktørplakaten som Norsk Redaktørforening og Mediebedriftenes Landsforening (tidl. Norske Avisers Landsforbund) ble enige om i 1953 slår fast at redaktøren har mandat og myndighet fra publikasjonens eier til å lede den redaksjonelle virksomheten «fullt og helt». Avtalen er senere fornyet og siste versjon i moderne språkdrakt og medienøytral form er fra 2004.

[rediger] Selvpålagt norm

Vær Varsom-plakaten er sett selvpålagte etiske normer for trykt presse, radio, fjernsyn og nettpublikasjoner og forvaltes av fellesorganet Norsk Presseforbund.

[rediger] Organisering

De fleste redaktører og mellomledere (vel 680) i norske medier er medlem av Norsk Redaktørforening som ikke er en fagforening, snarere en interesseorganisasjon for redaktørnes og mellomledernes interesser.