Syntaks
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Syntaks er læren om hvordan ord settes sammen til større enheter, dvs. setninger og fraser. Ulike språk har ulike regler for hvordan dette skjer på både med hensyn til ordstilling og syntaktiske avhengigheter som samsvarsbøyning (kongruens) og kasustilordning.
Et eksempel på en ordstillingsforskjell mellom for eksempel norsk og engelsk er at (det tidsbøyde) verbet i norsk alltid kommer på andreplass i hovedsetninger, mens det ikke gjør det i engelsk.
I Norge er de fleste butikker stengt på søndager.
In Norway most shops are closed on Sundays.
Et eksempel på en forskjell mellom norsk og engelsk når det gjelder samsvarsbøying er at predikative adjektiv bøyes i henhold til kjønn og tall på subjektet i norsk mens de ikke gjør det på engelsk. (På den annen side finnes det personbøyning på engelske verb, noe vi ikke finner på norsk.)
Bilen var fin. (‘The car was nice.’)
Huset var fint (‘The house was nice.’)
Bilene var fine. (‘The cars were nice.’)
