Sparta

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Sparta (Σπάρτη) er en by i Hellas. Den var en av de mest kjente polisene i antikkens Hellas, og den mektigste på Peloponnes. Ruinene av den antikke byen ligger i utkanten av den moderne.

Spartanerene var trolig etterfølgerene av det folkeslaget som slo seg ned i Lakedaimondalen, omlag 1000 f.Kr. I motsetning til de fleste andre poliser, ekspanderte Sparta til lands, istedenfor å ekspandere til sjøs, ved å grunnlegge datterpoliser. Det eneste unntaket var kolonien Taras eller Tarentum i Sør-Italia (Magna Graecia), grunnlagt omkring 708 f.Kr. Spartas geografiske utstrekning var på størrelse med et middels norsk fylke.

Sparta bestod av perioikene, helotene og borgerne. Perioikene bodde i landsbyer utenfor byen og hadde ingen politiske rettigheter i Sparta. De kunne derfor ikke eie jordlotter på borgerenes land. Perioikene kjempet lojalt for Sparta i kriger. Helotene var ufrie, men ikke slaver. De kunne ikke kjøpes og selges, de levde i sine egne familier og de hadde visse rettigheter. Heloter som kjemper tappert i krig kunne få borgerrett, dog uten fulle rettigheter.

[rediger] Historie

[rediger] Forfatningen

Den spartanske forfatningen bestod av to institusjoner: rådet og folkeforsamlingen. Rådet bestod av 28 aristokratiske menn over 60 år, som satt livet ut. I rådet satt også Spartas to konger. Folkeforsamlingen var en mer demokratisk institusjon, der alle spartanere over 30 år med borgerrett kunne sitte. Forsamlingen møttes en gang i måneden, og de som hadde møterett var de som tilhørte en fyle.

I tillegg til rådet og folkeforsamlingen hadde polisen embetsmenn kalt eforer. Disse mennene ble valgt for en femårsperiode, og ble valgt på samme måte som mennene i rådet, men i motsetning til rådsmennene kom ikke eforerne kun fra aristokratiske slekter.

[rediger] Oppdragelsen i Sparta

Når guttene ble 6 år, måtte de møte på en militærleir. Der var det soldater som trente dem hver dag med løp, svømming, bryting, og spydkast. De ble oppmuntret til å sloss med hverandre. Alle måtte tåle kulde, sult, tørst og smerter uten å klage. Hele året gikk guttene barbeint og de måtte svømme om vinteren med snø og kulde. Guttene ble også oppmuntret til å stjele ekstra mat fordi det var bra så lenge han ikke ble tatt. Det finnes også en historie om en gutt som hadde stjålet en rev. Da kom det plutselig en mann og gutten måtte skjule revungen og puttet den inn under jakka. Reven begynte å spise på magen hans, men mens gutten snakket med mannen, så viste han ikke tegn til at det gjorde vondt, og først etter at han falt død om ble det kjent at han hadde stjålet en rev.^{[trenger referanse]} Guttene måtte respektere de eldre og gi korte og gode svar som f.eks.: «Dere spartanere har jammen korte sverd» «Ja, men de er lange nok til å nå fiendene».^{[trenger referanse]}