Taranto

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Taranto er en by i det sydlige Italia med 201 349 (2001) innbyggere. Byen er en viktig havneby og er hovedbasen til den italienske marinen. Den er en av Sør-Italias vikigste industribyer.

[rediger] Historie

Ifølge gresk mytologi var det sønnen Taras av havguden Neptun som grunnla byen. Men i virkeligheten ble Taranto (Tarent, Tarentum) ble grunnlagt omkring år 706 f.Kr. av innvandrere fra Sparta i Hellas. Dette var Spartas eneste koloni. Byen var del av det greske kulturområde sør i Italia som kalles Magna Graecia.

I 280-275 f.Kr. utkjempet og tapte Taranto en krig mot Roma. Tarantinerne fryktet den stadige romerske ekspansjon, og hadde tilkalt hjelp fra kong Pyrrhos av Epiros.

Byens vernehelgen er den irske misjonsbiskop Catald (død ca. 685, og byens domkirke, innviet i 1071, er oppkalt etter ham.

I 927 ble Taranto fullstendig ødelagt av sarasenerne, men ble gjennoppbygd i 967 av Nikeforos Phoca. Byen ble erobret av normanneren Robert Guiscard i 1063. Hans sønn Bohemond ble fyrste av Terra d'Otranto, og residerte i Taranto. Etter hans død gav Roger II av Sicilia til sin sønn Vilhelm "den dårlige". Keiser Fredrik II bygde en borg (Rocca Imperiale) på byens høyeste punkt.

Den katolske helgen Egidius Maria Pontillo (1729-1812) var født i Taranto.

Byen hadde alltid pekt seg ut som et strategisk gunstig flåtestøttepunkt, og keiser Napoleon fikk av den grunn utbygd byens havneanlegg. I 1861 igangsatte den italienske regjering en utredning om Tarantos militære egnethet, og i 1864 ble det besluttet at byen skulle få landets tredje marineverft, etter La Spezia og Venezia. Arbeidet på marineverftet ble påbegynt i 1883 og etterhvert bygde det alle slags krigsskip.

12. november 1940 gjennomførte britiske torpedobombere av typen Fairey Swordfish et dristig raid imot den italienske marinen som lå for anker i Taranto havn. De endte opp med å senke tre slagskip og skade ytterligere tre andre. Denne aksjonen ble sett på som slutten på slagskipenes dominans på havet. Det spesielle med aksjonen var at britene benyttet seg av torpedoer som ikke krevde så dypt vann som vanlige flybårne torpedoer. Dette ble tatt til etterretning i det japanske admiralitetet som studerte raidet nøye i sin planlegging av angrepet på Pearl Harbor.