Shetland

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Shetlandsøyene
Geografi
Areal: - Totalt - % vann	1 466 km² ? %
Adm. senter	Lerwick
ISO 3166-2-kode:	GB-ZET
ONS-kode:	00RD
Demografi
Befolkning: - Totalt (29. april 2001) - Tetthet	21 990 15 / km²

Shetland (Shetlandsøyene, Shetland Islands, tidligere også stavet Zetland) er en region, stattholderskap og øygruppe i Skottland. Øygruppen består av 20 bebodde og 80 ubebodde øyer som strekker seg over 112 km. Shetland var tidligere en norsk kronkoloni under navnet Hjaltland.

Den største øya er Mainland, hvor Lerwick som er øygruppens administrasjonssenteret og eneste by ligger. Øygruppens areal er 1462 km² og har en befolkning på 21 988. Shetlands motto er Með lögum skal land byggja, som er hentet fra Frostatingsloven. Nærmeste by på fastlandet er Bergen.

Innhold 1 Hvordan Hjaltland ble til Shetland 2 Historie 2.1 Forhistorisk tid 2.2 Norsk kolonisering av Hjaltland (Shetland) 2.3 Strid med Norge 2.4 Økt skotsk interesse for de norske øyene 2.5 Pantsettelse av øyene til Skottland 2.6 Hansatiden 2.7 Den spanske armada 2.8 Napoleonskrigene 2.9 Andre verdenskrig 2.10 Shetland i dag 3 Geografi 4 Naturforhold 4.1 Klima 4.2 Flora 4.3 Fauna 5 Politikk 6 Næringsliv 7 Transport 8 Befolkning 8.1 Befolkningsutvikling 9 Flagg 10 Språk 11 Media 12 Tidslinje 13 Se også 14 Referanser 15 Litteratur 15.1 Bøker 15.2 Reiseguider 16 Eksterne lenker 16.1 Offisielle sider 16.2 Nyheter 16.3 Turistsider 16.4 Andre sider

[rediger] Hvordan Hjaltland ble til Shetland

Det opprinngelige navnet for Shetland var Hjaltland. Et hjalt er håndtaket på et sverd eller tverrstangen mellom håndtaket og selve sverdet. Først gikk ja over til je som i norrønt hjalpa, nå hjelpa. Så ble lydsambandet hj- uttalt sj-. Jamfør at ordet hjå (nynorsk for «hos») blir uttalt sjå i noen dialekter og at Hjerkinn heter Sjerkjinn. Til sist falt l-en bort før t-en ^[1].

[rediger] Historie

[rediger] Forhistorisk tid

Shetland har vært bebodd siden 3000 f.Kr. Befolkningen levde av kveg- og landbruk, og anla megalittiske monumenter. Fra omkring år 2000 f.Kr (Bronsealderen) ble klimaet kjøligere og befolkningen flyttet ut mot kysten. I Jernalderen ble det bygget mange stenhus, og en del av ruinene er i dag bevart, som for eksempel Jarlshof og Stanydaletemplet. Omkring år 297 e.Kr beretter romerske skrifter om det keltiske folkeslaget pikterne, som på 800-tallet ble fortrengt av vikingene.

[rediger] Norsk kolonisering av Hjaltland (Shetland)

På slutten av 800-årene endret vikingene fokus fra plyndring til kolonisering. Endringen skyltes at Norge begynte å bli overbefolket etter datidens målestokk og tilgangen til ledige naturressurser og dyrkbar jord avtok. skipene deres fraktet nå i tillegg nybyggere og nødvendig utstyr for å starte på nytt et annet sted. Vikingene dro til Orknøyene, Hjaltland, Island og Grønland, og senere også til Vinland. Det var hovedsakelig nordmenn som reiste i den retningen, danskene rettet sin oppmerksomhet mot mer befolkede områder som England og Frankrike, mens svenske dro østover ^[2].

Hjaltland ble kolonisert av norske vikinger på slutten av 800-tallet. Kolonistene kalte øygruppen for Hjaltland og etablerte seg med egne lover og språk. Språket utviklet seg til det vestnordiske språket norn, et språk som døde først ut på 1800-tallet.

Etter at Harald Hårfagre hadde samlet Norge til et rike, flyktet mange av hans motstandere og noen av dem slo seg ned på Orknøyene og Hjaltland. Herfra drev de plyndringstokter mot Skottland og Norge, noe som resulterte i at Harald Hårfagre samlet en stor flåte og ca. 875 tok Harald Hårfagre og hans menn kontroll over øyene og annekterte både Orknøyene og Hjaltland. Ragnvald Mørejarl fikk Orknøyene og Hjaltland som sitt jarledømme av Harald Hårfagre som erstatning for at hans sønn Ivar (frillesønn) hadde falt i kamp i Skottland. Ragnvald Mørejarl ga øyene videre til sin bror Sigurd Eysteinsson, som gikk under tilnavnet Sigurd den mektige.

På 900-tallet ble Hjaltland kristnet.

[rediger] Strid med Norge

I 1194 da kong Sverre Sigurdsson (ca 1145 - 1202) var konge i Norge og Harald Maddadsson var jarl over Orknøyene og Shetland, samlet lendmannen Hallkjell Jonsson og jarlens svoger Olav en hærstyrke som ble kalt for øyskjeggene (eyjarskeggjar) på Orknøyene og seilte mot Norge. Som konge hadde de Olavs unge fostersønn, Sigurd, sønn av kong Magnus Erlingsson. Øyskjeggene ble beseiret i slaget ved Florvåg utenfor Bergen. Om lag 2500 mann ble drept i det blodige slaget. Liket av Sverre Magnusson ble vist fram for kong Sverre i Bergen slik at han skulle forsikre seg at motstanderen var død. Deretter løftet kong Sverre hodet mot Orknøyene og krevde at Harald Maddadsson (Harald jarl) måtte svare for seg for sin andel i opprøret. I 1195 seiler jarlen til Norge for å forlike seg med Sverre.

Det såkalte såttmålet utredet de rettslige og politiske forbindelsene mellom jarl og konge. Som passende straff for å ha støttet opprørere tok kong Sverre jarldømmet over Shetland fra Harald jarl og som ble lagt direkte under den norske tronen og aldri gitt tilbake. I praksis blir Harald Maddadsson sittende som jarl, men var underlagt den norske kongen. Harald Maddadsson måtte også akseptere en kongelig sysselmann, men denne ble drept etter Sverres død. Forliket mellom jarl og konge ble senere stadfestet i 1210 og på nytt i 1267 ^[3].

Jarldømmets makt var betydelig svekket, og det ble dermed trukket nærmere under skotsk innflytelse. Skottland lå knappe 16 km unna Orknøyene og Harald Maddadsson kjempet for å bevare sin uavhengighet.

[rediger] Økt skotsk interesse for de norske øyene

Da Alexander III av Skottland fylte 21 år i 1262 og ble myndig, erklærte han sine hensikter om å fortsette politikken overfor de vestlige og nordlige øyene som hans far hadde begynt, men som hadde stoppet opp da han døde 13 år tidligere. Han sendte et formelt krav til den mektige norske kongen Håkon Håkonsson.

Norge hadde etter tiår med bitter innbyrdes krig oppnådd stabilitet og vokst til en betydelig nasjon med europeisk innflytelse og var potensielt en betydelig krigsmakt. Med det som bakgrunn avviste kong Håkon blankt det skotske kravet. Fra norsk side var de ytterste øyene over Nordsjøen en del av det norske riket. For å sette tyngde bak utlyste den norske kongen leidang og satte ut med den største flåten som Norge noensinne hadde reist. Flåten samlet seg i Breideyarsund (sannsynligvis dagens Bressay Sound) før Håkon og hans menn seilte til vestkysten av Skottland og gikk i land på Isle of Arran for å starte forhandlinger med den store hæren i ryggen som pressmiddel.

Alexander III trakk behendig ut alle samtalene mens han tålmodig ventet på at høststormene skulle begynne. Til slutt, etter ørkesløse diplomatiske samtaler, mistet kong Håkon tålmodigheten og besluttet å angripe. Samtidig kom det en forferdelig storm som både ødela flere av skipene hans og forhindret at de øvrige til å foreta landgang. Slaget ved Largs i oktober 1263 ble ikke avgjørende og begge parter mente de hadde seiret, men kong Håkon Håkonssons posisjon var likevel håpløs. Nedslått returnerer han 5. oktober til Orknøyene med en murrende hær og hvor han dør av feber den 17. desember 1263. En død som forpurrer videre norsk ekspansjon i Skottland.

Kong Magnus Lagabøte brøt med farens ekspansjonspolitikk. Han innledet fredsforhandlinger med kong Alexander III av Skottland. Ved freden i Perth i 1266 oppga kong Magnus de mest fjerne norske besettelsene og avga øya Man i Irskesjøen og Sudreyar (Hebridene) til Skottland for 4000 mark sterling og mot en årlig avgift på 100 mark (som skottene snart unnlot å betale). Som motytelser for de norske innrømmelsene ble det norske herredømmet over Orknøyene og Hjaltland annerkjent av Skottland.

Grunnen til at Magnus ville ha fred med Skottland var at den norske handelen med England led tungt. Med den nye handelstraktaten med England av 1223 krevde engelskmennene at Norge sluttet fred med Skottland. I 1269 ble avtalen utvidet til gjensidig frihandel.

[rediger] Pantsettelse av øyene til Skottland

På 1300-tallet behandlet Norge fortsatt Orknøyene og Shetland som en norsk provins, men den skotske innflytelsen vokste, og i 1379 tok den skotske jarlen Henry Sinclair kontroll over øyene på vegne av den norske kongen Håkon VI Magnusson^[4]. I 1348 ble Norge sterkt svekket på grunn av svartedauden, og i 1397 ble Norge en del av Kalmarunionen. Etter hvert kom Norge under dansk overherredømme. Kong Christian I av Danmark, Norge og Sverige var i pengenød, og da hans datter Margaret i 1468 ble forlovet med Jakob III av Skottland trengte han penger til betaling av medgift. Uten det norske riksråds vitende inngikk han 8. september 1468 en kontrakt med skottekongen om pantsettelse av Orknøyene for 50 000 rhinske gylden, og 28. mai året etter Shetland for 8000 rhinske gylden ^[5]. For å være på den sikre siden sørget han for en klausul om innløsningsmuligheter for fremtidige norske konger: For en fast verdi av 210 kg gull eller 2310 kg sølv vil øyene igjen være på norske hender. Flere konger av dobbeltriket forsøkte i løpet av 1600- og 1700-tallet forgjeves å innløse øyene ^[6] med ble hver gang avvist av geheimerådet i Edinburgh. Øyene var den gang allerede under sterk engelsk innflytelse, men forbindelsen med Norge ble ikke straks avbrutt. Norske institusjoner og myndigheter fortsatte delvis å fungere, og norsk var både tale- og skriftspråk i ganske lang tid.

På Hjaltland betalte man langt inn i det 14. århundre en årlig avgift til Bergens bispestol ^[7].

[rediger] Hansatiden

Etter vikingenes tilbakegang kom fire århundrer hvor Shetland solgte sine varer til omverdenen via Hansakjøpmennene i Bergen, Bremen, Lübeck og Hamburg. Hansaene hentet ut skip lastet med saltet torsk og lange og tilførte øybefolkningen kontanter, korn, klær, øl og andre varer i bytte. Denne handelen varte frem til unionsavtalen mellom Skottland og England i 1707 da Hansaene ikke lengre fikk tilgang til å drive handel med Shetland. Som en følge av utestengelsen av Hansaene gikk Shetland inn i en økonomisk depresjon, da skotene og de lokale kjøpmennene ikke var like dyktig i saltfiskhandel. For Shetlands uavhengige bønder førte den økonomiske depresjonen til at de kom inn i en negativ spiral. Først måtte de selge jorden til godseierne, for så å leie jorden tilbake, for deretter å bli gradvis livegne ^[8]. Den liberale statsministeren William Ewart Gladstone frigjorde leilendingene i 1880-årene fra godseiernes styre.

[rediger] Den spanske armada

Pave Sixtus V ville knekke protestantismen i England og allierte seg med spanskekongen Filip II av Spania. 28. mai 1588 sendte kongen ut den spanske armadaen med 130 skip, 18 000 soldater, 7 000 sjømenn og 2 500 kanoner ut fra Lisboa til den engelske kanal med henblikk på å invadere England. En armé på 30 000 mann ventet i De spanske Nederlandene. Planen var å sette av Lisboa-arméen i Plymouth og for deretter å flytte troppene i de spanske Nederlandene til et sted nær London. Angrepet gikk ikke som planlagt og spanjolene bestemte seg for å flykte ut i Atlanterhavet.

Flåteutsendelsen skjedde under den lille istid, og spanjolene ble overrasket over dårlig og kaldt vær når de rundet nordspissen av Skottland. Flere skip og mannskap gikk tapt på grunn av været enn i kamphandlinger. Omkring 20. september 1588 kom skipet El Gran Grifón og tre andre skip bort fra flåten og søkte ly ved Fair Isle, en øy tilhørende Shetland. Et forsøk på å strande skipene for å unngå at skipene sank lyktes ikke og gikk ned ved Stroms Hellier. Omkring 300 soldater tok seg i land på den lille øya hadde få innbyggere og knappe ressurser. En gjenfunnet spansk dagbok forteller at 50 menn døde mellom 28. september og 14. november, hovedsaklig på grunn av sult. Sjømennene og soldatene oppholdt seg på øya i to måneder, deretter dro de til St. Andrews og Edinburgh før de satte kursen mot Spania etter å ha blitt lovet fritt leide av Elizabeth I ^[9]. Skipet ble hevet i 1970 og restene står i dag i Shetland Museum.

[rediger] Napoleonskrigene

3000 shetlendere tjenestegjorde i Storbritannias marine under Napoleonskrigene som pågikk i perioden fra 1800 til 1815.

[rediger] Andre verdenskrig

Under andre verdenskrig ble en norsk marineavdeling med tilnavnet Shetlandsgjengen etablert av Special Operations Executive, Norwegian Section høsten 1940 med base i Scalloway på Shetland for operasjoner mot Norge. På Shetland hadde det etter hvert samlet seg ca. 30 fiskeskøyter som norske flyktninger hadde seilt over. En del av disse skøytene ble nå leid og norske fiskere ble vervet som frivillig mannskap. Shetlandsgjengen seilte i hemmelige oppdrag mellom Norge og Shetland, og fraktet Linge-karer, etterretningsfolk, flyktninger, instruktører for motstandsbevegelsen og militære forsyninger. Motsatt vei ble mange som var i tysk søkelys brakt i sikkerhet og viktig informasjon om tyskerne i Norge ble formidlet videre til de allierte. I enkelte tilfeller ble det lagt ut miner og foretatt aksjoner mot tyske skip. I begynnelsen av krigen stod avdelingen helt under britisk kommando, men senere kom også nordmenn med i ledelsen.

Fiskeskøytene foretok til sammen 80 turer over Nordsjøen. Tyske angrep og uvær førte til at 10 skøyter med en besetning på 44 mann og mer enn 60 flyktninger gikk tapt. På grunn av de store tapstallene ble det besluttet å skaffe hurtiggående fartøyer. Amerikanerne stilte de tre ubåtjagere KNM Hessa, KNM Hitra og KNM Vigra til disposisjon. Ingen av turene med ubåtjagerne medførte tap av personell eller utstyr. ^[10]

I alt gjorde Shetlandsgjengen over 200 turer, hvor den mest kjente personen Leif Andreas Larsen (Shetlands-Larsen) var skipper for 52 av turene ^[11].

[rediger] Shetland i dag

I samme tidsperiode som det ble funnet olje og gass på norsk sokkel, fant man også dette utenfor Shetland. Østshetlandsbassenget er et av Europas største oljefelter, og oljen som utvinnes her sendes til oljeterminalen i Sullom Voe (norrønt: Solheimavagr). Sullom Voe-terminalen åpnet i 1978 og er Storbritannias største oljeeksporthavn med et volum på 25 millioner tonn årlig.

[rediger] Geografi

Shetland strekker seg fra 59'51°N til 61°N og '45°V til 1'45°V. Den nordligste øya Unst ligger på linje med Anchorage i Alaska, Bergen, St. Petersburg i Russland og den sørlige delen av Grønland. Hovedstaden Lerwick ligger nærmere polarsirkelen enn Storbritannias hovestad London. Fra nord til sør er det 150 km og fra øst til vest er det 75 km. Kystlinjen er på 1450 km.

Øygruppen består av omkring 100 øyer og holmer, hvor kun 15 er bebodde. På hovedøya Mainland ligger øygruppens eneste by, Lerwick.

Øvrige bebodde øyer:

• Bressay, Bruray, Burra
• Fetlar, Foula
• Muckle Roe
• Papa Stour
• Trondra
• Vaila
• Unst
• Whalsay
• Yell

Alle øyene ligger i hovedøygruppen. I tillegg er Fair Isle og Out Skerries (Housay og Bruray) bebodde, men disse ligger lengre unna øygruppens sentrum.

Noen av de ubebodde øyene:

• Balta, Bigga, Brother Isle
• East Linga
• Fish Holm
• Gloup Holm, Gruney
• Haaf Gruney, Hascosay, Havra, Hildasay, Huney
• Lady's Holm, Lamba, Linga, Linga nær Mainland, Linga nær Yell, Little Roe, Lunna Holm
• Moul of Eswick, Mousa, Muckle Flugga, Muckle Ossa
• North Havra, Noss
• Orfasay, Out Stack, Oxna
• Papa, Papa Little
• Samphrey
• Sound Gruney, South Havra, South Isle of Gletness
• Urie Lingey, Uyea, Uynarey
• Vementry
• West Linga

[rediger] Naturforhold

[rediger] Klima

Shetland har et temperert atlanterhavsklima, som medfører at somrene som regel er yre, lyse og kjørlige. De mest solfylte månedene er perioden fra april til august og har på det meste 19 timer med sollys i løpet av et døgn. Vintrene er mørke og milde og antall soltimer er under seks.

Gjennomsnittlig årlig nedbør er 1037 mm, som er halvparten av Fort William på Skottlands vestkyst. 3/4 av nedbøren kommer om vinteren. Den tørreste perioden er fra april til august og tåke er vanlig på østkysten av øya om sommeren.

Gjennomsnittstemperatur i kaldeste måned	4,9°C (februar)
Gjennomsnittstemperatur i varmeste måned	14°C (august)
Antall dager i året med kuldegrader	33 dager
Årlig nedbør	1037 mm
Antall dager i året med snøfall	70 dager
Antall dager i året med nedbør	269 dager

Kilde: Shetlands turistbyrå, 8. november 2006

[rediger] Flora

Shetlands landskap er preget av at får beiter og at trær er en sjeldenhet. Shetlands flora er preget av arktisk-alpine planter, villblomster, bladmoser og lav.

[rediger] Fauna

Shetland har en de største fuglekoloniene i Nord-Atlanterhavet med mer enn en million fugler. De fleste holder til i store kolonier på Hermaness, Foula, Mousa, Noss, Sumburgh Head og Fair Isle. Noen av fuglene er havsule (54 000), lomvi (175 000), lundefugl (200 000), havhest (360 000), stormsvaler, vipe og gjerdesmett. Mange arktiske fugler overvintrer på Shetland, blant annet sangsvane og islom.

Bestanden av Shetlandssau utgjør over 330 000.

[rediger] Politikk

Shetland administreres av Shetland Islands Council (SIC), som blant annet har ansvaret for miljø, veier, sosialtjenester, renovasjon, brannvesen og havnevesen. SIC har rett til å kreve inn council tax.

Politisk sammensetning i rådet:

• Uavhengige - 17
• Liberaldemokratene - 5

Alistair Morrison Carmichael fra Liberaldemokratene har fra 2001 representert Orknøyene og Shetland i det britiske parlamentet. Tavish Scott fra Liberaldemokratene representerer Shetland i det skotske parlamentet i perioden 2003 - 2007.

[rediger] Næringsliv

På grunn av klimaet har Shetlands jordbruksproduksjon ikke kunnet fø øyas befolkning, slik fra at handel med den råvaren øyene har mye av, fisk, har skjedd siden tidenes morgen. Etter vikingenes tilbakegang kom fire århundrer hvor Shetland solgte sin saltede fisk til omverdenen via hansakjøpmennene i Bergen, Bremen, Lübeck og Hamburg. Hver sommer inntil den økonomiske krisen på slutten av 1600-tallet hentet hansaene ut skip lastet med saltet torsk og lange og tilførte øybefolkningen kontanter, korn, klær, øl og andre varer i bytte. ^[12]

Hovednæringsveien i dag er jordbruk, akvakultur, fiske og petroleumsvirksomhet. Jordbruket er knyttet til saueavl og dyrking av havre og bygg.

I samme tidsperiode som det ble funnet olje og gass på norsk sokkel, fant man også dette utenfor Shetland. Østshetlandsbassenget er et av Europas største oljefelter og oljen som utvinnes her sendes til oljeterminalen i Sullom Voe (norrønt: Solheimavagr). Sullom Voe-terminalen åpnet i 1978 og er Storbritannias største oljeeksporthavn med et volum på 25 millioner tonn årlig. Skatteinntektene fra oljevirksomheten har bidratt til økt satsning på sosial velferd, kunst, sport, miljømessige tiltak og økonomisk utvikling. Trefjerdedeler av øygruppens arbeidsstyrke arbeider i servicesektoren. Men selv om olje utgjør 15% av øygruppens økonomi, £116 millioner årlig, så genererer fiskeindustrien dobbelt så store inntekter og sysselsetter tre ganger så mange ^[13].

I de siste 25 år har arbeidsledigheten vært under 5% og er nå (2004) på 2%, men markedets prissvingninger for oppdrettslaks og hvitfisk fanget av trålere fører til sessongmessige svingninger i arbeidsledighetstallene.

[rediger] Transport

Northlink Ferries opererer en fergeforbindelse fra Lerwick til Aberdeen på det skotske fastlandet og Smyril Line opererer en internasjonal fergerute til Tórshavn (Færøyene), Seyðisfjörður (Island), Bergen (Norge) og Hanstholm (Danmark).

Shetlands hovedflyplass ligger ved Sumburgh, 40 km sør for byen Lerwick. Loganair flyr under British Airways' navn til det britiske fastlandet syv ganger daglig. Destinasjonene er Kirkwall, Aberdeen, Inverness, Glasgow og Edinburgh. I sommermånedene er det også flygninger til London (Stansted) og Færøyene med det færøyske flyselskapet Atlantic Airways. Tidligere hadde Widerøe en sommerrute fra Bergen, men den er nå lagt ned.

Loganair flyr også til øyer i øygruppen fra Tingwall flyplass 11 km vest for Lerwick. Destinasjonene er Fair Isle, Foula og Out Skerries.

[rediger] Befolkning

Shetland hadde en befolkning før pikterne kom til øyene, men det er lite man vet om denne folkegruppen. Historiske, arkeologiske og lingvistiske forhold, samt stedsnavn, indikerer en sterk norrøn kulturell dominans på øyene under vikingtiden ^[14]. Det er ukjent om pikterne ble tatt opp i den norrøne befolkningen eller fordrevet. Noen få stedsnavn kan ha piktiske stedsnavn, men dette er omtvistet. Flere genetiske undersøkelser har blitt utført på dagens befolkning for å få klarhet i dens opprinnelse. Øybefokningen har tilnærmet identiske andeler av skandinaviske mannlige og kvinnlige gener (44%), noe som tyder på at øyene ble befolket av både skandinaviske menn og kvinner. Disse funnene gjelder også for Orknøyene og Skottlands nordlige og vestlige kystlinje. Steder på de britiske øyene som ligger lengre fra Skandinavia enn Shetland og Orknøyene viser tegn til å være kolonisert av skandinaviske menn som stiftet familie med lokale kvinner. ^[15].

Etter at Shetland ble overført til Skottland emigrerte tusenvis av skotske familier til øyene på 1500- og 1600-tallet. Kontakt med tyskere og nederlendere gjennom fiskehandelen førte til en mindre immigrasjon fra disse landene. Andre verdenskrig og funn av olje har også medført befolkningsøkning på grunn av immigrasjon.^[16]

[rediger] Befolkningsutvikling

Shetlands befolkningsvekst har i tidligere tider blitt påvirket av dødsfall på sjøen og epidemier. Kopper rammet øygruppen hardt på 1600- og 1700-tallet. Men etter at vaksinering ble utbredt etter 1760, økte befolkning til 40 000 i 1861. Befolkningsøkningen førte til mangel på mat og mange unge menn dro ut for å tjenestegjøre i den britiske handelsflåten. 100 år senere var øyenes befolkning mer enn halvert. Befolkningsnedgangen skyldtes at mange av Shetlands mannlige innbyggere omkom i torpederte handelsfartøyer under de to verdenskrigene og at mange utvandret på 1920- og 1930-tallet. Det er nå flere med shetlandsk bakgrunn som bor i Canada, Australia og New Zealand enn på Shetland.

Distrikt	Befolkning 1961	Befolkning 1971	Befolkning 1981	Befolkning 1991	Befolkning 2001
Bound Skerry (& Grunay)	3	3	0	0	0
Bressay	269	248	334	352	384
Bruray	34	35	33	27	26
East Burra	92	64	78	72	66
Fair Isle	64	65	58	67	69
Fetlar	127	88	101	90	86
Foula	54	33	39	40	31
Housay	71	63	49	58	50
Mainland	13 282	12 944	17 722	17 562	17 550
Muckle Flugga	3	3	0	0	0
Muckle Roe	103	94	99	115	104
Noss	0	3	0	0	0
Papa Stour	55	24	33	33	25
Trondra	20	17	93	117	133
Unst	1 148	1 124	1 140	1 055	720
Vaila	9	5	0	1	2
West Burra	561	501	767	817	753
Whalsay	764	870	1031	1041	1034
Yell	1155	1143	1191	1075	957
Totalt	17 814	17 327	22 768	22 522	21 990

Kilde: Scottishislands.org.uk, 18. november 2006

[rediger] Flagg

Roy Grönneberg stiftet den lokale avdelingen av SNP (Scottish National Party) i 1966 og var aktiv i kampen for økt autonomi for Shetland. I 1969 utformet han Shetlands flagg sammen med Bill Adams, for å markere 500-årsdagen for Shetlands overføring fra Norge til Skottland ^[17].

Bakgrunnen for flaggets utforming var ønsket om å vise at Shetland har vært en del av Norge i 500 år og en del av Skottland i 500 år. Flaggets farger er identiske med Skottlands flagg, men flaggets utformning er formet som et nordisk kors. Shetlands flagg er identisk med det tidligere uoffisielle flagget til Island (hvítbláinn), som ble brukt av islandske nasjonalister fra 1890-årene til tiden omkring første verdenskrig.

I 1975 ble Shetlands to lokale myndigheter, Lerwick Town Council og Zetland County Council, slått sammen til Shetland Islands Council. Grönneberg ønsket at hans flaggforslag skulle bli Shetlands offisielle flagg, men vant ikke frem. Heller ikke en folkeavstemming i 1985 førte frem. Flagget ble anerkjent som offisielt flagg av Lord Lyon i The heraldic authority of Scotland i begynnelsen av 2005.

[rediger] Språk

Det tydeligste sporet etter norrøn kultur på Shetland er språket. Nesten alle stedsnavn som fortsatt er i bruk kan spores tilbake til vikingene ^[18]. Folket på øyene også et slags vikingspråk, norn. Språket overlevde frem til 1700-tallet, om enn i modifisert form, da det ble fortrengt av innflyttere fra Skottland. Norn ble snakket på Shetland i hundrevis av år, men det finnes få skriftlige dokumenter fra den norrøne bosettingsperioden og man er usikre på hvordan språket hørtes ut.

Norn er nå et utdød språk og lavlandsskotsk og engelsk er i dag det vanlige språket på øyene.

Eksempel på Fader vår på shetlandsk norn:

Fy vor or er i Chimeri. Halaght vara nam dit.

La Konungdum din cumma. La vill din vera guerde

i vrildin sindaeri chimeri.

Gav vus dagh u dagloght brau.

Forgive sindorwara

sin vi forgiva gem ao sinda gainst wus.

Lia wus ikè o vera tempa, but delivra wus fro adlu idlu.

For do i ir Kongungdum, u puri, u glori, Amen.

[rediger] Media

Shetland har to lokalaviser, Shetland News og Shetland Times. Shetland Times ble grunnlagt i 1872 og kommer ut hver fredag med et opplag på 11 273. Shetland News publiseres kun på internett og ble lansert i 1995. Shetland har også to lokale radiostasjoner, Radio Shetland og SIBC. Radio Shetland tilhører BBC og SIBC er en lokalt eid radiokanal som startet opp 26. november 1987.

[rediger] Tidslinje

År	Hendelse
3000 f. Kr	Første tegn til bosetting
297 e. Kr	Romerske skrifter nevnte det keltiske folkeslaget pikterne
875	Harald Hårfagre tok kontroll over øyene
1194	Harald Maddadsson ble fratatt jarledømmet over Shetland og øyene blir lagt direkte under den norske kongen Sverre Sigurdsson
1379	Den skotske jarlen Henry Sinclair tok kontroll over øyene på vegne av den norske kongen Håkon VI Magnusson
1469	Christian I pantsatte Shetland til den skotske kongen Jakob III
1588	Skipet El Gran Grifón og tre andre skip med 300 menn kom bort fra Den spanske armada og sank ved Fair Isle
1600- og 1700-tallet	Kopper rammet øygruppen hardt
1700-tallet	Språket norn fortrenges pga skotske tilflyttere
1707	Hansaene mistet sine handelsrettigheter på Shetland
1708	Shetlands hovedstad ble flyttet fra Scalloway til Lerwick
1838	Første regulære postdampbåtlinje mellom Edinburgh og Shetland
1861	40 000 innbyggere
1872	Avisen Shetland Times ble grunnlagt
1880-årene	William Ewart Gladstone frigjorde leilendingene
1940	Shetlandsgjengen ble etablert av Special Operations Executive
1961	17 814 innbyggere
1969	Shetland feieret 500 år under henholdsvis norsk og skotsk styre
1970	Olje blir funnet utenfor Shetland
1975	Lerwick Town Council og Zetland County Council ble slått sammen til Shetland Islands Council
1978	Oljeterminalen i Sullom Voe åpnet
1987	Lokalradiostasjonen SIBC startet sine sendinger
1993	Tankskipet Braer går på grunn utenfor Lerwick 5. januar, lastet med 84 700 tonn norsk råolje fra Gullfaksfeltet
2001	21 990 innbyggere
2005	Lord Lyon i The heraldic authority of Scotland godkjente Shetlands blåhvite flagg som offisielt flagg

[rediger] Se også

• Shetland sheepdog
• Shetlands-Larsen (Leif Andreas Larsen)
• Shetlandsgjengen
• Shetlandsponni

[rediger] Referanser

1. ^ Språkrådet: Stadnamn på -a, hjalt, Leirvik, vin i stedsnavn
2. ^ James Graham-Campbell: Cultural Atlas of the Viking World, 1999. Side 38. ISBN 0816030049
3. ^ Orknøyingenes saga, kapittel 112; Sverres saga, kapittel 125.
4. ^ Julian Richards, Vikingblod, side 235, Hermon Forlag, ISBN 8283200165
5. ^ Universitetsbiblioteket, Universetet i Bergen: Artikkel om Shetland
6. ^ Universitas, Norsken som døde
7. ^ Odinarkiv: Norge og Storbritannia
8. ^ Visit Shetlands historieside
9. ^ Scotsman.com: The wreck of El Gran Grifón av Brendan O'Brien
10. ^ Universitetet i Bergen, Historisk institutts side om Shetlandsgjengen
11. ^ Kulturnett Hordalands side om Shetlands-Larsen
12. ^ Visit Shetlands historieside
13. ^ Visit Shetlands økonomiside
14. ^ Jones G. (1984) A History of the Vikings Oxford University, Forlag: Oxford.
15. ^ Artikkel i Nature: Genetic evidence for a family-based Scandinavian settlement of Shetland and Orkney during the Viking periods
16. ^ Visit Shetlands side om befolkningen
17. ^ Flags of the Worlds side om Shetlands flagg
18. ^ Julian Richards, Vikingblod, side 236, Hermon Forlag, ISBN 8283200165

[rediger] Litteratur

[rediger] Bøker

• Geirr Wiggen, Det Norske Videnskaps-Akademi: Norns død, især skolens rolle: kommentarer til en disputt om nedgangen for det nordiske språket på Orknøyene og Shetland. ISBN 8270993476
• Colin Baxter og Jim Crumley, Colin Baxter Photography Ltd: Shetland: Land of the Ocean. ISBN 1900455943
• James W. Irvine, Norsk tidsskrift for sjøvesen: Men bølgene er jo fri : Shetland-Norge forbindelsene 1940-1945. ISBN 8299096928
• Noel Fojut, Shetland Times Ltd: Prehistoric and Viking Shetland. ISBN 1904746071

[rediger] Reiseguider

• Jill Slee Blackadder, Colin Baxter Photography Ltd: Shetland: Island Guide. ISBN 1841071250
• Alexander Fenton, Tuckwell Press, Ltd: The Northern Isles: Orkney and Shetland. ISBN 1862320586

[rediger] Eksterne lenker

[rediger] Offisielle sider

• (en) Shetlands turistbyrås hjemmeside
• (en) Shetland Islands Council

[rediger] Nyheter

• (en) Avisen The Shetland News
• (en) Avisen The Shetland Times

[rediger] Turistsider

• Forblåst paradis midt i havet (Aftenposten)
• Et gammelt stykke Norge (Dagbladet)
• Det glemte fiskeparadiset (Dagbladet)
• Gå i norske spor på Shetland (Verdens Gang)
• (en) Undiscovered Scotland - Shetlandsøyene
• (en) Shetland Heritage

[rediger] Andre sider

• (en) The Shetland Encyclopedia