Perth-traktaten

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Perth-traktaten (1266) avsluttet for godt krigshandlingene mellom Norge under kong Magnus Lagabøte og Skottland under Alexander III av Skottland og slo fast overherredømmet av de nordvestlige øyene, nordspissen Caithness i Skottland og øya Man i Irskesjøen som ble overført til Skottland. Traktaten markerte slutten på Norgesveldets territoriale utvidelser.

I Norge var den nordvestlige øynene kjent som Sudrey (Sydøyene) og hadde vært norsk territorium i de århundrene da både Skottland og Norge var fortsatt i prosessen å bli dannet som selvstendige nasjoner. Norsk kontroll over øyene var blitt formalisert i 1088 da Edgar av Skottland formelt signerte over øyene til Magnus Berrføtt av Norge.

Perth-traktaten ble en enighet bare tre år etter det katastrofale norske nederlaget i 1263 ved Largs. Historikeren Michael Lynch har sammenlignet Perth-traktaten med samme betydning med York-traktaten av 1237 som definerte grensene mellom Skottland og England og som fortsatt er bortimot identiske med den moderne grense.

Slaget ved Largs har ofte blitt erklært som en stor skotsk seier, men de norske styrkene, ledet av kong Håkon Håkonsson var ikke fullt forberedt for kamp, noe som tilsynelatende ofte skjedde med norske hærtog, og resultatet var heller ikke avgjørende. Den aldrende kong Håkon hadde planlagt å fornye anstrengelsene neste sommer, men dør på Orknøyene denne samme vinteren. Hans etterfølger, sønnen Magnus Lagabøte, var av en støpning og søkte om fred og sørget for at Perth-traktaten ble iverksatt.

I traktaten anerkjente Norge skotsk overherredømme over de omtalte territoriene for en betaling av 4000 merker sølv og en årlig avgift av 100 merker. Det er omstritt om den årlige avgiften ble betalt etter avtalen. Norske historikere mener at så ikke skjedde.