Torpedo
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Torpedo betyr også: Pengeinnkrever som bruker makt, truer med vold eller bruker vold/våpen for å nå sitt mål
Denne artikkelen handler om: Torpedovåpen, selvgående prosjektil brukt mot skip
Den selvbevegelige torpedoen var et maritimt våpen som ble utviklet fra slutten av 1860-årene. Torpedoen består av en sprengladning, motor, drivstoff/trykklufttank og propell. De første torpedoene hadde en aksjonsradius på noen hundre meter og en fart på 6-7 knop. Før dette hadde man hatt slepetorpedoer og stangtorpedoer. Torpedoene ble kontinuerlig forbedret, og utviklet seg over tid til et fryktet våpen.
Norge gikk til innkjøp av 25 selvbevegelige torpedoer i 1875. De kunne gå 183 meter med 20 knops fart, og 1.800 meter med 9 knops fart. Ved utbruddet av første verdenskrig var rekkevidden økt til hele 10.000 meter med 28 knops fart, og 2.000 meter med 40 knops fart.
Med torpedoen som et fryktet våpen, ble torpedobåtene sentrale i det norske sjøforsvaret. Båtene var rimelige, hadde stor slagkraft og ble ansett som velegnet for forsvaret av kysten. De første båtene med torpedo som hovedvåpen bygd fra 1883 og utover. Den første av disse var KNM «Rap».
De første torpedobåtene var dampdrevet og ble fra første verdenskrig erstattet av motortorpedobåter (MTB) som hadde bensin- eller dieselmotorer. Norge fikk sine første motortorpedobåter etter at andre verdenskrig hadde brutt ut.
Ubåter ble i utstrakt grad brukt som plattform for utskyting av torpedoer, både under første og andre verdenskrig. Etter hvert ble torpedoer også tilpasset slipp fra fly, torpedofly. Torpedobatterier var en del av bestykningen på Kystartilleriets stasjoner.
På dagens torpedoer kan ulike kurser, hastigheter og dyp programmeres. Våpenet kan kun brukes mot skip. Når torpedoen nærmer seg målet lytter den etter propellstøy fra målet og melder tilbake til MTBen hva den hører. Den styrer seg selv inn på målet. Torpedoen sender ikke ut sonarsignaler og er derfor vanskelig å oppdage.
