Aberdeen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Aberdeen er en by i det nordøstlige Skottland. Den utgjør kjernen i City of Aberdeen, og den er administrasjonsby for Aberdeenshire selv om den ikke lenger ligger i denne regionen. Byen er også den viktigste havnen i denne delen av Skottland, og nasjonens tredje største by etter befolkningstall.

Aberdeen kalles ofte Europas oljehovedstad, fordi den er senter for det meste av oljeaktiviten på britisk sektor, og oljeindustri utgjør ryggraden i den lokale økonomien. En rekke norske bedrifter innenfor oljeindustrien er representert i Aberdeen. Aberdeen havn har stor trafikk av forsyningsfartøyer som betjener oljeindustrien i Nordsjøen. Flyplassen er senter for en vesentlig del av helikoptertrafikken til og fra britisk sektor, og er en av de største helikopterflyplassene i verden. Aberdeen har daglige flyavganger til og fra Stavanger, Bergen og Oslo.

Aberdeen har to universiteter, University of Aberdeen og Robert Gordon University. University of Aberdeen er et av Skottlands eldste universiteter og ble grunnlagt i 1495.

[rediger] Historie

Dagens Aberdeen er en sammensmelting av to middelalderbyer, Old Aberdeen og New Aberdeen, som begge kan føre sin dokumenterte historie tilbake til det 12. århundre. Selv om de to middelalderbyene bare ligger et par kilometer fra hverandre opprettholdt de begge sin egen identitet frem til moderne tid og ble ikke slått sammen før i 1891. Gamle kilder referer ofte til "The cities of Aberdeen" (merk flertall).

Old Aberdeen ligger like sør for utløpet av elva Don, og vokste opp rundt St. Machar katedralen, og var et viktig kirkesenter fram til reformasjonen. Ifølge en gammel legende ble den første kirken på dette stedet bygget så tidlig som det 6. århundre. Katedralen ble bispesete i 1131, og den nåværende katedralbygningen ble påbegynt i det 12. århundre. I 1495 ble den første delen av det som senere ble University of Aberdeen, King's College, grunnlagt av biskop Elphinstone.

New Aberdeen var et viktig handelssenter fra det 12. århundre. Vilhelm I av Skottland hadde en residens der, og ga byen sitt første charter i 1179; den hadde tidligere fått visse byrettigheter av David I. New Aberdeen vokste fram nord for utløpet av elva Dee, og elveoset utgjorde en av de beste naturlige havnene i denne delen av Skottland.

I 1336 ble den brent ned av Edvard III av England, men ble snart bygget opp igjen. Byen hadde da en periode navnet New Aberdeen. Byarkivet er et av de eldste i Skottland, og går tilbake til 1398. Med unntak av en kort periode dekker det hele historien frem til i dag.

Under kong Robert Bruce fikk byen, som takk for sin støtte under de skotske uavhengighetskrigene, skogen Stocket av kongen. Dette området brakte store inntekter, som fortsatt kommer byens befolkning til gode gjennom offentlige tiltak.

New Aberdeen fikk sitt eget universitet i 1593, da Marischal College ble grunnlagt. Marischal College og King's College i Old Aberdeen var separate universiteter fram til det 19. århundre, og ble slått sammen i 1870 til det som i dag er University of Aberdeen.

På grunn av angrep fra baroner i området hadde byen kraftige forsvarsverker, men innen 1770 var alle byporter fjernet. Under striden mellom rojalister og covenanters ble byen plyndret av begge sider. I 1715 erklærte byens ledere at de støttet James Francis Edward Stuart (The Old Pretender), og i 1745 bodde hertugen av Cumberland en tid i Aberdeen før han angrep Charles Edward Stuart (The Young Pretender).