Torsk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Torsk

Vitenskapelig(e) navn:	Gadus morhua
Norsk(e) navn:	torsk (skrei)
Hører til:	torskefamilien, torskefisker, strålefinnede fisker
Habitat:	hav
Utbredelse:	Nord-Atlanteren

Torsk er den kommersielt viktigste fisken i torskefamilien. Den kan bli opptil 180 cm lang og veie mer enn 50 kg. I vill tilstand vil det ta fra to til ti år til torsken er kjønnsmoden. Den gyter vanligvis i mars/april, og eggene er pelagiske (flytende i vannmassen). Klekking skjer fra to til fire uker etter befruktning, avhengig av temperaturen. Torsken gyter i såkalte 'batch', det vil si at den slipper ut porsjoner med rogn i løpet av hele gytesesongen. Den kan gyte mellom 10 og 20 slike batcher.

Ordet «torsk» kommer av det gammelnorske turskr som betyr turrfiskr – tørrfisk.

Torsken er utbredt langs hele norskekysten, det sørlige Barentshavet, Nordsjøen og Skagerrak. Det finnes to varianter av arten Gadus morhua i våre farvann: vandrende oseanisk torsk eller norsk-arktisk torsk, også kalt skrei, og mer eller mindre stasjonær kysttorsk. I Kvitsjøen eksisterer Gadus marisalbi som lever i grunt vann, og i Østersjøen finner man Gadus callarias som er en mer dyptgående art. I tillegg har vi polartorsk, Boreogadus saida, som er en torskefisk som forekommer i store stimer i kaldt polarvann, blant annet i Barentshavet og ved Svalbard og Jan Mayen. Den kan bli opp mot 50 cm lang og tåler vanntemperaturer ned mot -1,5 °C. Arten har spesielle molekyler i kroppsvæsken som hindrer frysing.

[rediger] Fiske

Juksafiske på Lofothavet, 2005.

Torskefiske har pågått langs kysten av Norge siden steinalderen. Det er kjent at sjøfarende brakte med seg tørket torsk på lange ekspedisjoner. Allerede i vikingtida eksporterte nordmenn tørket torsk til Sør-Europa, først og fremst Spania og Italia. Eksporten har pågått ubrutt gjennom mer enn 1000 år og har fortsatt stor betydning. Tørrfisken produseres i første rekke i Lofoten hvor fisket etter gytemoden skrei pågår i begynnelsen av hvert år.

Siden 1970-tallet ble torskefisket regulert i Norge. Det har imidlertid eksistert en egen Lofotlov lenge før disse reguleringene ble innført. Lofotloven regulerer forsatt aktiviteten på innersiden av Lofoten. Hensikten er å unngå brukskollisjoner ved å definere egne områder for stående redskaper (garn og line).

Moderne regulering er begrunnet utfra risikoen for overfiske og ufornuftig beskatning. Reguleringene omfatter både fangsmengder (uttak) og fiskeaktiviteter (innsats). Torskebestanden i Barentshavet forvaltes av Norge og Russland i Den norsk-russiske fiskerikommisjonen. Norsk kvote fordeles på trålerflåten og konvensjonelle redskaper etter nøkkelen 30/70.

Torskens indre organer. 1: Leveren. 2: Svømmeblæren. 3: Rogn. 4: Blindsekker. 5: Magesekken. 6: Tarmen (litt skjult bak rognen).

[rediger] Oppdrett

Torsk har de siste årene vært mye forsket på når det gjelder oppdrett. Her klarer man å få fram store mengder fisk (hvis man er heldig), alikevel at dødeligheten kan være hele 90 % opp til et gram. På yngelstadiet blir larvene først fôret med rotatorier og eventuelt artemia, før den blir tilvent en vanlig tørrfôrdiett. Etter rundt tre måneder i et klekkeri er fisken ca ett gram, og er klar for påvekstfasen.