Schizofreni
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Objektivitet: Denne artikkelens objektivitet er omstridt. Redigeringer som mangler referanser og/eller avviker fra en objektiv fremstilling, kan bli fjernet.| ICD-10 kode: | F20 |
|---|---|
| ICD-9 kode: | 295 |
Schizofreni ( fra gresk schizo, «splittet» og phrenos, «sinn») er en alvorlig psykiatrisk sykdom med kronisk og svingende forløp, som ofte debuterer i ung voksenalder. På tross av etymologien, har sykdommen ingenting med spaltet personlighet å gjøre. Årsaken til lidelsen er fortsatt i det store og hele ukjent. Den er blant de sykdommene som har størst konsekvenser både for individet som rammes, de pårørende og i form av omkostninger for samfunnet. Diagnosen betegner et syndrom som består av flere av de følgende symptomene: Endret følelsesliv, bisarr atferd, tankeforstyrrelser, sanseforstyrrelser, hallusinasjoner og vrangforestillinger. Schizofreni er en psykotisk lidelse, som fundamentalt forstyrrer den rammedes virkelighetsoppfatning og evne til samspill med andre mennesker. Sykdomsinnsikten er ofte begrenset, det vil si at de som er rammet ofte selv ikke har noen opplevelse av å være syke eller å trenge behandling.
Blant de vanligste symptomene er paranoide vrangforestillinger (følelse av å være forfulgt eller utsatt for et komplott), storhetsforestillinger (følelse av å være utvalgt, gud, etc), hørselshallusinasjoner (ofte i form av kommenterende eller befalende stemmer) og tankeforstyrrelser (følelse av at ens tanker ikke er egne, kan leses av andre eller kringkastes). Følelsene kan være forflatede og upassende, atferden merkelig, talen fattig, vag eller meningsløs. Vrangforestillinger og hallusinasjoner kan gi opphav til sterk angst, som igjen kan føre til selvskadende eller utagerende atferd, og i sjeldne tilfeller alvorlige voldshandlinger.
Behandlingen består i første rekke av antipsykotiske medikamenter. Behandlingen er i utgangspunktet livslang. I tillegg er det svært viktig med informasjon om sykdommen, både til pasienten og de pårørende. De fleste schizofrene vil en eller flere ganger i livet ha behov for innleggelse på psykiatrisk sykehus. Ikke sjelden er det påkrevet med tvangsinnleggelse og tvangsbehandling, selv om kriteriene for bruken av slike virkemidler er strenge. Selv med behandling kan et mindretall av pasientene fungere i arbeidslivet. De fleste vil være arbeidsuføre, men kan med medikasjon og oppfølging klare seg rimelig godt i dagliglivet, med forverrelser innimellom som kan gjøre innleggelse nødvendig. En del har liten effekt av behandling og fungerer svært dårlig, med hyppige og langvarige institusjonsopphold.
