Pohjola

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Pohjola er et område som ofte er omtalt i finsk mytologi. Pohja betyr nord, og Pohjola viser enten til polarområdet generelt, eller, som i Kalavala-eposet, til Sameland. I den virkelige verden dekker Pohjola deler av fylkene Lapland og det gamle Kainuu i Finland

Pohjola kan også være en rent mytisk sted som er kilden til alt ondt - et skjebnetungt, evig kaldt land i det fjerne nord som var kilden til sykdommer og frost. Landet er fienden til Väinölä, som er Kalevala-landet.

[rediger] Pohjola i Kalevala

I mytologien hersker den onde og mektige heksa Louhi over Pohjola. Mestersmeden Seppo Ilmarinen smir Sampo for henne etter at hun har bedt om det, og gir den til henne som pris for å få gifte seg med dattera hennes. Sampo er en trollkvern som maler fram overflod for folket i Pohjola.

Det roterende lokket på Sampo er også et symbol på den stjernefylte himmelhvelvingen som roterer rundt en akse eller pilar som står i verdens sentrum. Denne pilaren, verdensstreet, stod der stjernehimmelen ikke rørte seg, altså i Pohjala, litt nord for horisonten til finnene. Det meste av Kalevala-stoffet dreier seg om hvordan Sampo ble til, og deretter gjemt av heksa Louhi inne i et stort fjell i det mørke Pohjola, og deretter om krigen som menneskene sørfra førte for å "frigjøre" ham til sitt eget bruk. Det endte med at Sampo ble knust og mistet det viktige lokket sitt, på samme måte som verdenstreet på Nordpolen ble ødelagt.

Andre persondr fra Kalevala ønsket også å gifte seg med Pohjola-jenter, blant andre eventyreren Lemminkäinen og den store vismannen Väinämöinen. Louhi bad dem da utføre storverk som kunne måle seg med Sampo, for eksempel å skyte Tuonela-svanen. Dersom frieren til slut fikk datteren, holdt man bryllup med store ete- og drikkegilder i den store festsalen i Pohjola.