Intelligens

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Intelligens (fra latin intellego, å forstå, begripe, innse, avgjøre), i sammenheng med intellekt, er en mental evne til å forstå sammenhenger. Til intelligensen regnes vanligvis muligheten til å resonere, planlegge, løse problem, tenke abstrakt, forstå ideer og språk, kompliserte årsakssammenhenger og muligheten til å lære. Noen regner også hvor raskt man tenker i motsetning til å være langsom i tankegangen, mens andre ikke anser at rask tangegang er et kriterium for intelligens.

Innen psykologien skiller man mellom intelligens og kreativitet, personlighet og visdom. Ulike tider og ulike samfunn og ulike grupper har definert intelligens på ulike vis. Vanligvis menes dog at intelligens, som de fleste andre personlige egenskaper, er en kombinasjon av arv og miljø.

[rediger] Begrepet intelligens i historien

Allerede Aristoteles interesserte seg for intelligens som fenomen, og slo fast at man kunne skille mellom logisk tenkning og språklig mulighet, logos, og kunnskap, episteme. Skolastikerne tok til seg Aristoteles’ definisjon og utviklet den videre i en kristen tolkning. Fremst sto Thomas Aquinas som fokuserte på aktiv og passiv intellekt, noe han forsto som to ulike bevissthetsformer, og som delvis var medfødte ideer og delvis allmenngyldige begrep.

I løpet av opplysningstiden hvor kanskje John Locke og Immanuel Kant er de fremste representantene ble begrepet intelligens endret og man skilte mellom fornuft og kunnskap, og med en kobling tilbake til Aristoteles, men med en mer sekulær nytolkning enn skolastikerne.

I tidsepoken etter begynte forskere å skille mellom intellekt og intelligens hvor intellekt kan ifølge Arthur Schopenhauer styres av viljen mens intelligens er individets medfødte muligheter.

[rediger] Intelligens og evolusjon

Ordet intelligens ble i eldre språkbruk brukt for å beskrive et vesen med muligheten til å tenke, vanligvis et menneske i motsetning til dyr, derav den latinske beskrivelsen av mennesket som Homo sapiens.

Innenfor arkeologi og antropologi er det fortsatt en debatt om den menneskelige intelligensens framvekst og utvikling. Noen av de spørsmål som drøftes er i hvilken rekkefølge utviklingen egentlig har skjedd: Når ble språket utviklet, når begynte man ta i bruk avanserte redskaper og hvordan endret jakt- og samlersamfunnet seg før man forlot det afrikanske kontinentet.

Det er stort sett enighet om at menneskets intelligens har i bunn og grunn ikke endret seg siden det ble Homo sapiens for bortimot 200 000 år siden, selv om mengden kunnskap og erfaringer har økt dramatisk.

[rediger] IQ: Å teste intellekt

For å få en målbar verdi på intelligens forsøker man i blant å måle intelligens i IQ. De fleste er likevel enige at instrumentet er upresist og måler kun deler av det vi vanligvis mener med intelligens. Det finnes flere forskjellige IQ-tester, og samme person kan oppnå svært forskjellige resultat med forskjellige tester. Hvordan IQ-tester skal utformes, hva de skal måle, og hvordan de individuelle resultatene skal bedømmes er et kontroversielt spørsmål innen psykologien og er i blant et ideologisk spørsmål.

Historien bak intelligens og intelligenstesting kommer fra forsøk på å skille ut de mest evnesvake i skolesammenheng. Tester av IQ har som følge av dette, og som følge av misbruk i flere sosiale eksperimenter, kommet i vanry og er stadig under sterk debatt.

Intelligenstester brukes likevel i forbindelse med opptak til skoler og ved ansettelser, da det er klart bedre sammenheng mellom IQ og mestring av skole- eller jobbsituasjon enn det er mellom andre psykomtriske målinger og mestring av tilsvarende situasjoner.

Måltallet for klinisk intelligens er IQ og oppgis som et tall som relaterer seg til en normalfordelingskurve i befolkningen. Middeltallet er 100 poeng per definisjon. Det finnes flere normalfordelingskurver ettersom det har funnets flere IQ-tester opp gjennom tidene, men dagens norm er en normalfordelingskurve med standardavvik = 15 poeng. Normal IQ regnes i disse fra 85 poeng til 115 poeng. Undrer 85 poeng regnes som lavt, og over 115 poeng regnes som høyt.

Det finnes flere foreninger som samler mennesker av spesielt høy IQ. Av disse er Mensa mest kjent og foreningen tar opp medlemmer som kan vise til 2 hele standardavvik over normal, eller over 131 IQ-poeng. 1 blant 50 i befolkningen har en slik score.