Ornithischia
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Ornithischia | |
|---|---|
 Dryosaurus, en ornithopod |
|
| Vitenskapelig(e) navn: |
Ornithischia (Predentata) |
| Norsk(e) navn: | — |
| Hører til: | dinosaurer, sauropsider, virveldyr |
| Alder: | øvre trias |
| Utdødd: | overgangen kritt - paleogen |
| Antall arter: | |
| Habitat: | Landjorda |
| Utbredelse: | Hele verden |
| Delgrupper: |
|
Ornithischia er ei gruppe planteetende dinosaurer. Navnet betyr «fuglehofter» og viser til et av hovedkjennetegnene til gruppa. Tross av navnet ga ikke Ornithischia opphav til fuglene. Fuglene utviklet seg fra Ornithischias søstergruppe Saurischia, «øglehoftene». Likeheten i hoftestruktur mellom fugler og Ornithischia oppsto altså parallelt.
Ornithischia besto utelukkende av planteetere og mange tilpassninger vitner om denne livsstilen. Et fellestrekk for hele Ornithischia er at underkjeven slutter i et tannløst nebb, antagelig en tilpassning for lettere å klippe opp planteføde. En annen tidlig tilpassning var utvikling av store, romslige kjaker samtidig som kjevene ble smalere. Dette gjorde det mulig å effektiv male i stykker føden i munnen og dermed forenkle selve fordøyelsen. Hos f.eks. andebebbdinosaurene var knoklene i den øvre kjeven som ble benyttet til tygging fleksible, og beveget seg inn og ut under tyggingen og sørget for å male føden skikkelig. Tannsettet deres var tilpasset dette, og kjevene inneholdt bokstavelig talt mange hundre tenner. De hornede dinosaurene, med Velociraptor som det mest kjente medlemmet (og også den eneste kjente med en kompat benkrage i nakken) hadde derimot få men store jeksler, hvorav hver jeksel var utstyrt med flere røtter. I kontrast svelgde sauropodene maten rett ned og var avhengig av gastrolitter og et omfattende tarmsystem.
Ornithischia oppsto i løpet av trias. Den eldste kjente arten, Pisanosaurus er datert til sentrias. De første ornithischene var små og tobeinte, i utseende nokså like sine kjøttetende slektninger. De forble sjeldne gjennom hele trias, men økte sterkt i antall og diversitet i løpet av jura. Det var en tendens til utvikling av stadig større og tyngre arter, og dette medførte at mange ble helt eller delvis firbeinte. I kritt var ornithischene de dominerende planteterne. Denne storhetsperioden endte brått med den store masseutdøingen i overgangen mellom kritt og tertiær hvor Ornithischia døde fullstendig ut.
[rediger] Systematikk
- Ornithischia
- Pisanosaurus
- «Fabrosauridae» (ei kunstig gruppe av primitive arter med ukjent tilhørighet)
- Genasauria
- Cerapoda
- Marginocephalia
- Ceratopsia (med bl.a. Triceratops og Styracosaurus)
- Pachycephalosauria (med bl.a. Pachycephalosaurus og Stegoceras)
- Ornithopoda (ei svært tallrik gruppe med bl.a. Iguanodon og Hadrosaurus)
- Marginocephalia
- Thyreophora
- Stegosauria (med bl.a. Stegosaurus)
- Ankylosauria (med bl.a. Ankylosaurus og Nodosaurus)
- Cerapoda
