Dinosaurer

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Dinosaurer
Tidligere vitenskapelig navn:	«Dinosauria»
Dinosaurer har i eldre systematikk vært i bruk som en kunstig samlebetegnelse for de følgende gruppene: Carnosauria Ceratosauria Coeluridae Deinonychosauria Ornithischia Ornithomimosauria Oviraptosauria Prosauropoda Sauropoda Tyrannosauridae og noen flere, dårlig undersøkte fossile grupper
Sammen med fossile og nålevende fugler utgjør de Pan-Aves.

Dinosaurer (fra gresk deinos, «fryktelig» og sauros, «øgle») er en gruppe krypdyr som dominerte landjorden under mesozoikum, under de geologiske periodene trias, jura og kritt, fra omtrent 230 til 65 millioner år før vår tid. Gruppen inkluderte de største landdyrene som har eksistert. Dinosaurene døde ut under den store kritt/tertiær-masseutdøingen.

Dagens fugler regnes for å være direkte etterkommere av små kjøttetende dinosaurer. Tross navnet er ikke dinosaurene øgler, men en undergruppe av Archosauria (sammen med krokodiller og bl.a. flygeøgler).

Betegnelsen dinosaurer har også vært brukt om andre utdødde krypdyr, som for eksempel svaneøgler og flygeøgler, men dette er ikke korrekt.

[rediger] Historie

Det fantes store mengder dinosaurer på jorda gjennom mye av trias og hele jura- og kritt-perioden, men alle døde brått ut over hele planeten etter dette. En populær hypotese går ut på at de døde ut da en asteroide med en diameter på ca. 10 km kolliderte med jorda i det som nå er Chicxulub nær byen Progreso i Mexico. Kollisjonen førte sannsyligvis til vulkanutbrudd og skogbranner. Aske fra disse, sammen med støv fra sammenstøtet, mørkla jorden i mange år og førte til katastrofale ringvirkninger på klimaet i de følgende ti tusen årenene, i følge utregninger gjort etter analyser av heliumisotoper i sedimenter fra perioden.

[rediger] Fossiler

Rekonstruksjon av Brachiosaurus

Forsteinede dinosaurbein må ha blitt funnet av mennesker i forhistorisk tid, og dette er kanskje opphavet til sagnene om drager. Det første funnet av dinosaurbein i moderne tid ble gjort i Woodbury Creek i New Jersey i 1787, men ble ignorert av forskerne. De første utgravede beina som enda er bevarte, ble funnet i 1818 og finnes nå på Peabody Museum ved Yale University. Først på midten av det 19. århundret skjønte forskerne hvor gamle slike fossiler faktisk er, og innså hvor store noen av disse dyrene må ha vært. Dyrene fikk navnet dinosaurer, «skrekkøgler», og både navnet og størrelsen på fossilene satte fantasien i sving hos folk flest. Ikke minst ble det populært blant barn å lære om de store, fryktinngytende kjempene som levde for lenge siden. I løpet av de siste hundre årene er det funnet fossiler fra flere hundre tusen arter av dinosaurer, men bare noen hundre av disse er grundig undersøkte; de andre har ikke engang fått navn.

[rediger] Dinosaurer og fugler

Hodeskallen til Edmontosaurus

Det norske navnet dinosaur er forbeholdt utdødde krypdyr. Også det vitenskapelige navnet «Dinosauria» ble opprinnelig definert slik i 1843 av Richard Owens og brukes delvis fremdeles på denne måten. En slik gruppe er imidlertid, som man også har visst i over hundre år, kunstig. Dette kommer av at enkelte dinosaurer er nærmere beslektet med fugler enn med andre dinosaurer: For eksempel er Tyrannosaurus nærmere beslektet med fugler enn med Allosaurus, og både Tyranno- og Allosaurus står nærmere fuglene enn noen av dem står Triceratops. (Se også oversikten under dinosaurenes evolusjon og systematikk.)

Ifølge dagens rådende systematiske syn har man derfor to muligheter: Man kan avskaffe Dinosauria som et gyldig vitenskapelige navn, eller man kan omdefinere navnet Dinosauria slik at det refererer til en naturlig gruppe. Begge deler blir gjort i den taksonomiske litteraturen: Noen biologer har sluttet å bruke Dinosauria som navn. Dette har imidlertid ingen konsekvenser for hverdagsspråket, der det fremdeles er like korrekt å snakke om dinosaurer. Andre biologer har imidlertid omdefinert Dinosauria til å omfatte fugler. En slik gruppe er naturlig, men gjør at det vitenskapelige navnet Dinosauria ikke lenger er sammenfallende med det «norske» navnet dinosaurer.

Om man så vil, kan man altså si at Dinosauria ikke har dødd ut (selv om dinosaurene har det), siden fuglene lever i beste velgående. Det er viktig å huske på at denne uenigheten («har Dinosauria dødd ut eller ikke?») kun gjelder gruppens navn. Det er altså ingen vitenskapelig uenighet i fagmiljøene, bare en semantisk.

[rediger] Dinosaurenes evolusjon og systematikk

Saurischia-hofte

Dinosaurene var svært varierte: Noen var svært store, andre ganske små. De eldste dinosaurene var trolig tobeinte kjøttetere, men planteetere oppsto også tidlig i dinosaurenes evolusjon. Flere planteetende dinosaurer ble etter hvert helt eller delvis firbeinte. Det er funnet fossiler med delvis intakte skinn, som minner om krokodilleskinn, men ingen vet for eksempel hva slags farge dinosaurene hadde. Paleontologene har endog kommet med den tanken at de kanskje var likevarme i steden for vekselvarme. Det gjør dem i så fall anderledes enn alle nålevende krypdyr. Derimot vil dette bety nok et likhetstrekk med fuglene, som det nå er vanlig å anta at utviklet seg fra dinosaurene. Dinosauria deles vanligvis i Saurischia og Ornithischia. Navnene henspiller på et av de viktigste skillene mellom disse to, forskjellen i hoftestruktur. Medlemmene av Saurischia har såkalt «øgle-lignende hofter» mens Ornithischia har «fugle-lignende». Videre består Saurischia av to svært ulike grupper: Theropoda, tobeinte, hovedsakelig kjøttetende dinosaurer; og Sauropodomorpha, gigantiske planteetere.

Enkelte detaljer av dinosaurenes stamtre jobbes det fremdeles med. Men den følgende oversikten, som gjengir slektskapsforholdene mellom dinosaurer, fugler og noen andre krypdyr i hierarkisk skrivemåte, er rimelig godt akseptert:

Archosauria:
- Krokodiller (Crocodylia)
- Pan-Aves (eller Ornithodira):
  - Flygeøgler (Pterosauria)
  - Dinosauria (i vid forstand):
    - Ornithischia
      - Cerapoda
        
        Marginocephalia:
        
        Ceratopsia (med bl.a. Centrosaurus, Styracosaurus og Triceratops)
        
        Pachycephalosauria
        
        Ornithopoda:
        
        Heterodontosauria
        
        Euornithopoda (med bl.a. Camptosaurus, Iguanodon og Saurolophus)
      - Eurypoda:
        
        Ankylosauria (med bl.a. Ankylosaurus)
        
        Stegosauria (med bl.a. Stegosaurus)
    - Saurischia (i vid forstand):
      - Sauropodomorpha:
        
        Prosauropoda (med bl.a. Melanosaurus)
        
        Sauropoda (med bl.a. Apatosaurus, Brachiosaurus og Diplodocus)
      - Theropoda (i vid forstand):
        
        Ceratosauria Se også Ceratosaurus.
        
        Tetanurae:
        
        Carnosauria (med bl.a. Allosaurus, Gigantosaurus og Megalosaurus)
        
        Coelurosauria:
        
        Coeluridae
        
        [Gruppe uten navn]
        
        Tyrannosauridae (med bl.a. Albertosaurus og Tyrannosaurus)
        
        [Gruppe uten navn]
        
        Ornithomimosauria (med bl.a. Ornithomimus)
        
        Maniraptora:
        
        Oviraptosauria (med bl.a. Oviraptor)
        
        Eumaniraptora:
        
        Deinonychosauria (med bl.a. Dromaeosaurus, Troodon og Velociraptor)
        
        Avialae (med bl.a. Archaeopteryx, Hesperornis og nålevende fugler)

Kanskje det mest omstridte temaet innenfor dinosaurenes systematikk er plasseringen av gruppene nærmest fuglene. En kontroversiell teori plasserer Oviraptosauria (av og til også Deinonychosauria) innenfor Avialae. Det vil i såfall bety at moderne fugler er nærmere i slekt med Oviraptor enn Archaeopteryx.