Offentlig rett
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Offentlig rett er den delen av jussen som dels omhandler det rettslige forholdet mellom individet og staten og dels det rettslige forholdet mellom de ulike statsmaktene parlamentet, regjeringen og domstolene (henholdsvis den lovgivende, den utøvende og den dømmende makt). Sentrale rettsområder innen offentlig rett er statsforfatningsrett, forvaltningsrett, strafferett og prosessrett.
Før parlamentarismens inntog i Norge i 1884 hadde den utøvende makt (som da var kongen personlig og hans råd) visse domener som Stortinget ikke kunne blande seg inn i, men med parlamentarismens fremvekst måtte den utøvende makt godta at den ikke kunne utøve makt uten å ha et flertall bak seg i parlamentet.