Muhammad Yunus

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Muhammad Yunus

Muhammad Yunus (bengali: মুহাম্মদ ইউনুস Muhammod Iunus) (født 28. juni 1940 i Chittagong i India, nå del av Bangladesh) er en bangladeshisk bankmann og økonom samt utvikler og grunnlegger av mikrokredittkonseptet som vil si å gi små lån til gründere som er for fattige til å kunne få tradisjonelle lån. Yunus er også grunnleggeren av Grameen Bank. Han ble tildelt Nobels fredspris 2006 sammen med Grameen Bank for arbeidet med å skape økonomisk og sosial utvikling nedenfra.^[1]

Nobels fredspris
2006

[rediger] Utdanning og tidlig karriere

Muhammad Yunus ble født i Chittagong, studerte ved Chittagong Collegiate School og Chittagong College. Han fullførte sin bachelor og mastergrad i arts ved universitetet i Dhaka. Han fikk sin doktorgrad (Ph.D.) innen økonomi ved Vanderbilt-universitetet i Nashville (USA) i 1969 med støtte fra et Fulbright-stipendiat. Senere startet han som økonomiprofessor ved universitetet i Chittagong. Yunus begynte sin kamp mot fattigdom under hungersnøden i 1974 i Bangladesh. Han oppdaget at veldig små lån kunne utgjøre en stor forskjell for en fattig persons evne til å overleve.

Hans første utlån var på US$ 27 fra sin egen lomme som han lånte ut til kvinner i landsbyen Jobra - i nærheten av universitetet i Chittagong - som produserte møbler av bambus. De solgte produktene tilbake til låneinstitusjoner for å betale lånene de hadde tatt opp for å kjøpe bambusen. Med en netto profitt på 5 bangladesiske taka (US$ 0.02) klarte ikke kvinnene å få til en inntekt å leve av for dem og deres familier. Men uansett så var ikke tradisjonelle banker interessert i å låne ut små beløp til fattige folk som var ansett dårlige tilbakebetalere.

[rediger] Grunnleggingen av Grameen Bank

I 1976 grunnla Yunus Grameen Bank for å låne ut penger til fattige bangladeshiske innbyggere. Siden da har banken lånt ut mer enn US$ 5,1 milliarder til 5,3 millioner lånetakere. For å sørge for tilbakebetaling har banken opprettet et system med lånegrupper (solidarity groups). Disse små og uformelle gruppene søker om lån sammen og deres medlemmer blir da medansvarlige for tilbakebetaling og støtter hverandres anstrengelser for økonomiske framsteg.

Etterhvert som de har utviklet seg har Grameenbanken også utviklet andre alternative kredittsystemer som hjelper de fattige. I tillegg til mikrokreditt tilbyr de også huslån, finansiering av fiske- og vanningsprosjekter, risikokapital, tekstil og andre aktiviteter samt vanlige banktjenester som sparekontoer.

Suksessen til Grameen-modellen har inspirert lignende tiltak overalt i utviklingsland samt i industrialiserte land. Grameen sin mikrofinanseringsmodell har blitt etterlignet i 23 land. Mange mikrokredittprosjekter har også tatt etter vekten på å låne ut spesielt til kvinner. Mer enn 96 prosent av Grameens utlån har gått til kvinner, som lider uforholdsmessig mer av fattigdom og har større sannsynlighet for å bruke sine inntekter på hele familiens velvære.

[rediger] Priser

1978 – President's Award, Bangladesh
1984 – Ramon Magsaysay Award, Filippinene
1985 – Bangladesh Bank Award, Bangladesh
1987 – Shwadhinota Dibosh Puroshkar (uavhengighetsdag-prisen), Bangladesh
1989 – Aga Khan Award For Architecture, Sveits
1993 – CARE Humanitarian Award
1994 – Vinner av World Food Prize
1996 – Vinner av Simón Bolívar Prize fra UNESCO
1997 – Vinner av Hjelp til selvhjelp-prisen (HTS-prisen) utdelt av den norske Strømmestiftelsen.
1998 – Mottar Prince of Asturias Award
1998 – Vinner av Sydney Peace Prize
2004 – Vinner av avisen The Economist sin pris for sosial og økonomisk innovasjon.
2006 – Mottar et æresdoktorat fra American University of Beirut
2006 – Mother Teresa Award, Kolkata, India
2006 – Den åttende Seouls Fredspris
2006 – Nobels fredspris, delt med Grameen Bank
Og 46 andre, totalt 61.

I tillegg har professor Yunus blitt tildelt 27 æresgrader (alle med unntak av én er doktorgrader) og 15 spesialpriser. Grameen Bank sin webside har en liste over prisene Professor Muhammand Yunus har mottatt.