Lobotomi
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Lobotomi kommer fra latin. Lobus lapp. Betyr å operere i en lapp. Begrepet er brukt om en type hjerneoperasjoner som går ut på å kutte forbindelsen mellom de fremre hjernelappene og resten av hjernen. Behandlingsmetoden ble i første rekke brukt for å bekjempe schizofreni, men ble også brukt mot andre psykiske lidelser. Lobotomien var særlig populær på 40-tallet. Noen av pasientene som ble behandlet, ble roligere og enklere å ha med å gjøre. Andre ble psykopatiske.
Siste lobotomioperasjon i Norge fant sted i 1974. Det finnes ingen direkte lovforbud mot lobotomi - men i dag er ordet negativt ladet, og den faglige konsensusen heller mot at behandlingsformen er etisk tvilsom og har mange uheldige bivirkninger. Mange av dem som ble lobotomert i Norge, fikk etter mye kamp - men ingen unnskyldning fra psykiatrien - 100.000 kroner i erstatning fra staten i annen halvdel av 1990-tallet. I Sverige skjer det ca fem lobotomioperasjoner pr år, men metoden er langt mer sofistikert enn på førtitallet. Det hjelper lite, mener filmregissør Haakon Sandøy, som i 1997 laget kinofilmen «Til ditt eget beste» om "moderne" psykiatri, lobotomi, elektrosjokk og medisinering.
[rediger] Se også
Hvis man fjerner en lapp kalles det lobectomi.
[rediger] Eksterne lenker
- Nasjonalt medisinsk museum
- Nobelprisen i medisin ble gitt til Lobotomiens far, Egas Modiz, i 1949
- Nobelprismuseét forsvarer prisutdelingen
- Riksarkivet - Lobotomi i Norge
Denne medisinrelaterte artikkelen er dessverre veldig kort. Om du vet mer om temaet kan du hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
