Leonardo da Vinci

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Leonardo da Vinci

En ny modell av en stridsvogn, etter Leonardos tegninger

Leonardos Vitruvianske mann

Leonardo da Vinci (15. april 1452 - 2. mai 1519) var en maler, billedhugger, arkitekt, ingeniør, oppfinner, botaniker og anatom. Leonardo da Vinci betraktes som et klassisk renessansemenneske og geni. Mindre kjent er det at han også var en dyktig musiker, sanger og lyrespiller. Han svømte og dykket, hvilket ikke var alminnelig på den tiden, og skrev en del om dette i sine noter. Leonardo da Vincis verk er en del av den italienske høyrenessanse.

[rediger] Levnetsbeskrivelse

Leonardo ble født i 1452 i landsbyen Anchiano nær byen Vinci i Italia som sønn av Ser Piero da Vinci, en jordeier og advokat, og en bondepike - Catarina. Leonardos fulle navn var Leonardo di ser Piero da Vinci (Leonardo, sønn av Piero fra Vinci). Leonardo signerte som regel sine verker med "Leonardo" eller "Io, Leonardo" (Jeg, Leonardo), og det er derfor hans verker oftest omtales som "Leonardos", og ikke "da Vincis".

Leonardo vokste opp hos sin far, og de flyttet i 1469 til Firenze, hvor de leide et hus på Piazza San Firenze nær Palazzo Vecchio. Gjennom hele sitt liv var han vegetar. Fra 1469 var han gjennom 6 år lærling og senere assistent hos mester Andrea di Cione, bedre kjent som Andrea del Verrocchio, én av de mest talentfulle og allsidige kunstnerne i Firenze. Han var billedhugger, maler, gullsmed, bronsestøper, samt mye annet, og har uten tvil hatt stor innflytelse på Leonardos utvikling. Verrocchio anses alminneligvis for å være sin tids største kunstner, bare overgått av Donatello. I Verrocchioes verksted arbeidet Leonardo sammen med andre av tidens berømte kunstnere som Botticelli, Perugino og Lorenzo di Credi.

I 1472 ble Leonardo opptatt i Sankt Lukas Laug som maler Lionardo de Ser Piero da Vinci dipintore. Selv om han således var berettiget til å etablere sitt eget verksted, ser det ut til at han valgte å arbeide i ytterligere 4 år hos sin gamle læremester. I den perioden var Leonardo ansvarlig for mange forskjellige oppgaver som å arrangere opptog for Mediciene i 1469 og 1475 og velkomstfestligheter i Firenze i 1471 for Galeazzo Maria Sforza, hertug av Milano.

Fra 1482 til 1499 arbeidet han for hertugen av Milano, Ludovico Sforza, og han hadde sitt eget verksted med lærlinger. 70 tonn bronse som skulle brukes til Leonardos hestestatue Gran Cavallo, ble støpt til våpen til bruk mot franskmennene under Karl den VIII i 1495.

Da franskmennene vendte tilbake i 1498 under Ludvig XIII, falt Milano uten kamp, og Sforza ble fordrevet. Leonardo ble i Milano, inntil han en morgen så franske bueskyttere anvende leirmodellen (i full størrelse) av Gran Cavallo som øvelsesmål. Sammen med Salai og vennen Luca Pacioli (oppfinneren av det dobbelte bokholderi) reiste han til Mantova og to måneder senere til Venezia for i slutten av april 1500 å fortsette til Firenze.

I Firenze gikk han i tjeneste som militær arkitekt og ingeniør hos Cesare Borgia, sønn av Rodrigo Borgia, senere Pave Alexander VI. I 1506 vendte han tilbake til Milano, som nå var i hendene på Maximilian Sforza, etter at leietropper hadde fordrevet franskmennene. Her møtte han også Francesco Melzi som skulle bli en nær venn, og Leonardos ledsager og arving.

Fra 1513 til 1516 bodde han i Roma, hvor malere som Rafael og Michelangelo arbeidet på denne tiden. Leonardo skal ikke ha hatt mye kontakt med dem.

I 1515 gjenerobret Frans I av Frankrike Milano, og Leonardo fikk til oppgave å skape et verk: "en mekanisk løve" til fredsforhandlingene i Bologna mellom den franske kongen og Pave Leo X. I 1516 gikk han i tjeneste hos Frans I, og han fikk landstedet Clos Lucé nær kongens residens på slottet Amboise. Leonardo fikk et stort beløp til sitt underhold og ble en nær venn av kongen.

Leonardo da Vinci; selvportrett ca. 1513

Han døde den 2. mai i Cloux i Frankrike i 1519. Først den 12. august ble han begravet i kapellet i kirken Saint-Florentin i Amboise, en kirke som for lengst er revet ned. Etter hans ønske fulgtes kisten av 60 tiggere.

Leonardo synes ikke å ha hatt nære forbindelser med kvinner. I 1476 ble han anonymt beskyldt for å ha en homoseksuell forbindelse med den sytten år gamle modellen Jacobo Saltarelli som også var kjent som prostituert. Han ble, sammen med tre andre unge menn, beskyldt for homoseksuell adferd. Alle fire ble allikevel frikjent i to omganger. Siden ble Leonardo og de andre overvåket av Firenzes "Nattens offiserer" - en form for politistyrke. Man kan ikke med sikkerhet fastslå om Leonardo var homoseksuell - eller om han simpelthen bare var aseksuell.

[rediger] Leonardos manuskripter

En meget stor del av Leonardos noter er bevart, fordi man trodde at han skrev i kode. Av frykt for å miste noe viktig, turde man ikke brenne hans papirer like etter hans død. Da man hadde tydet hans notesystem, var papirene blitt arkivert, og de er derfor bevart som man kan se dem i dag.

Notene er ikke skrevet i kode, men Leonardo var venstrehendt og skrev baklengs, det vil si fra høyre mot venstre som fra det orientalske spriftspråk. Leonardo kunne samle flere korte ord til et ord og tilfeldig oppdele lange ord i flere deler. Heller ikke punktum og komma er blitt anvendt, og når en enkelt side kan inneholde noter om flere forskjellige emner, er det ytterst vanskelig for den alminnelige leser å få et sammenhengende hele ut av notene.

[rediger] Malerier

På Leonardos tid var maleriet oftest et felles arbeide, hvor mesteren malte de viktigste figurene og assistenter og lærlinger resten på basis av skisser og instruksjoner fra mesteren. Det tidligste kjente verk av Leonardo antas å være den venstre engelene i Verrocchios Kristi Dåp.

[rediger] Liste over malerier

Med sikkerhet å fastslå hvilke bilder som er malt av Leonardo selv, og hvilke som er malt av han sammen med andre, eller av helt andre, er en vitenskap i seg selv. Disse maleriene er med stor sikkerhet malt av Leonardo:

Kristi dåp malt sammen med Leonardos mester Andrea del Verrocchio, ca. 1472-75.
Madonna med nelliken ca. 1475.
Madonna Benois ca. 1475-78.
Portrett av Ginevra de'Benci ca. 1478-80.
Sankt Hieronymus 1480-82. Uferdig del av en altertavle.
De vise menns tilbedelse 1481-82. Uferdig alterpanel.
Madonna i grotten 1483-86. Londonutgaven.
Madonna i grotten ca. 1493-95 og 1506-08. Pariserutgaven.
Damen med hermelinen ca. 1490.
Madonna med barn og helgener 1493.
Nattverden ca. 1495-1498.
Madonna og barnet med Sankt Anne ca. 1502-16.
Mona Lisa ca. 1503-1506 Louvre, Paris.
Leda og svanen ca. 1505-10. Det originale maleri er vekk, og det finnes bare kopier.

Nedenstående liste er det en del debatt om:

Bebudelsen ca. 1472-75.
Madonna Litta ca. 1490.
Portrett av en ung mann (muligvis musikeren Franchino Gaffurio) ca. 1490.
Portrett av en ukjent kvinne ca. 1490.
Madonna med barn ca. 1501.
Johannes Døperen ca. 1513-16.
Johannes Døperen ved foten av et tre ca. 1513-16.

I 2005 oppdaget man at et bilde som man før hadde ment var malt av én av Leonardos elever, høyst sannsynlig var malt av Leonardo selv. Bildet bærer tittelen Maria Magdalena og viser en barbrystet kvinne kledt i rødt med et slør for magen. [1]

[rediger] Leonardo da Vinci som ingeniør og forsker

Leonardos ingeniørmessige og vitenskapelige arbeide var ganske imponerende, dokumentert gjennom opp mot 13.000 sider notater og tegninger med en blanding av kunst og vitenskap.

Han var iakttager og prøvde å forstå fenomener gjennom detaljert iakttagelse og beskrivelse; han la ikke vekt på eksperimenter og teoretiske forklaringer. Leonardo ble i det store hele ignorert av tidens lærde, kanskje fordi han ikke mestret latin og matematikk.

Flyvning fascinerte ham, og derfor gjennomførte han detaljerte studier av fuglenes flyvning og planla adskillige flyvende maskiner, også et helikopter drevet av fire menn, samt en lett hangglider som antagelig ville ha virket. 3. januar 1496 forsøkte han uten hell en flyvende maskin som han hadde konstruert selv.

Leonardo deltok i obduksjoner og utførte på den bakgrunnen en rekke ytterst detaljerte tegniner av mennesets anatomi. Tegninger og iakttagelser som i 2005 fikk hjertekirurgen Francis Wells fra Papworth Hospital, Cambridge, til å endre sin metode. "Hva Leonardo sa om formen på hjerteklappen er viktig. Det betyr at vi nå kan reparere hjerteklappen på en bedre måte." [2]

I 1502 tegnet han for sultan Beyazid II av Konstantinopel (nå Istanbul) en bro med en spennvidde på 240 meter til bruk over Bosporosstredets Det Gylne Horn mellom Konstantinopel og havnebyen Pera. Broen ble aldri bygget, men i 2001 ble en bro basert på Leonardos tegninger bygget ved Ås i Norge.

Hans noter omfatter også adskillige militære oppfinnelser, herunder et pansret kjøretøy drevet av mennesker eller hester, stridsvogner med roterende skjær og en kjempemessig armbrøst. Selv om man den gang antok at en kanonkules bane var en rett linje, fremgår det av Leonardos skisser at han hadde forstått at banen i høyere grad hadde form som en parabel.

Dessuten fremgår at han syslet en del med optikk. Hans noter viser at forsøkene han gjorde innenfor optikken, var noe han holdt særdeles hemmelig. Mye av informasjonen om dette fikk han i kontakt med alkymisten Tommaso di Giovanni Masini, også kalt Zoroaster fra Peretola.

Leonardo offentliggjorde ikke selv sine skrifter, og de forble faktisk ukjente frem til det 19. århundre, de har derfor ikke hatt betydning for den tekniske utvikling.

Mange av Leonardos tegninger eies i dag av det britiske kongehus.