Ingeniør

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Opprydning: Denne artikkelen trenger en opprydning for å oppnå en høyere standard. Du kan hjelpe Wikipedia med å forbedre den.

En ingeniør er en person som er utdannet innen tekniske fag eller på annen måte har spesiell kunnskap innen teknikk. I motsetning til sivilingeniør og høgskoleingeniør er betegnelsen ingeniør ikke særskilt rettsbeskyttet, men ingeniør betegner først og fremst at en person minst har avlagt 3-årig utdannelse ved høyskole.

En rådgivende ingeniør er en som gir råd til en oppdragsgiver (byggherre) innen virksomhet med bygg og anlegg eller andre typer prosjekter. Også betegnelsen konsulent blir brukt om ingeniør og arkitekt som bistår byggherrer, bl.a. i bustadoppføringslova. Rådgivende ingeniør kan være en prosjekterende, en prosjektleder, byggeleder eller lignende. Den som påtar seg slike oppdrag innestår for å ha de nødvendige faglige kvalifikasjoner, og vil ellers kunne pådra seg erstatningsansvar.

For avtale med ingeniør som byggeleder, ren rådgiver eller prosjekterende finnes egne Norsk Standard (NS). Avtalevilkår i oppdrag for forbruker er regulert i bustadoppføringslova.

Ingeniør er en tittel som brukes av dem som har en teknisk utdanning eller som gjennom stadium og praktisk arbeid har skaffet seg slike tekniske og allmenne kunnskaper at de derimot kan sidestilles med disse. Kandidater som består eksamen ved ingeniørhøgskole, teknisk fagskole med tilleggsutdanning ved ingeniørhøgskole og enkelte av Forsvarets tekniske skoler får tittelen ingeniør påført sitt avgangsvitnemål. Ingeniør-tittelen er ikke lovbeskyttet som for eksempel sivilingeniørtittelen, som bare kan brukes av dem som har høyere teknisk utdannelse (NTH eller likeverdig utenlandsk utdanning.) Begrepet ingeniør er kjent fra 1500-tallet i Italia og Spania og ble den gang brukt om militære spesialister som bl.a. forstod byggverk. Mot slutten av 1700-tallet oppstod det et sivilt ingeniør yrke med bakgrunn i en teoretisk teknisk utdanning. De første tekniske høgskoler ble opprettet på samme tid, og en av de første var Bergseminaret på Kongsberg som fra 1757 utdannet bergingeniører. Denne undervisning ble ved opprettelsen av universitetet i Oslo i 1811 lagt under dette, og senere overført til Norges tekniske høgskole da den tok til med sin virksomhet i 1910. den klassiske oppdelingen av ingeniører var i følgene grupper; bergingeniører, byggningsingeniører, elektroingeniører, maskiningeniører og kjemiingeniører. Ved Norges tekniske høgskole utdanner man i tilegg: skipsingeniører, databehandlingsingeniører og sivilingeniører med teknisk fysisk som hovedfag. Grensene mellom disse grupper er ikke skarpe, og en del får utdanning på mellomliggende spesialområder som petroleumsteknologi, marin teknologi, by- og regionsplanlegging, økonomi, prosess- og produkrreknikk, biofysikk og medisinsk teknologi, økonomi og administrasjon.