Judas makkabeeren
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Judas makkabeeren (eller Judas Maccabeus fra hebraisk יהודה המכבי, translitterert: Yehudah HaMakabi) var tredje sønn av den jødiske presten Mattatias. Han ledet Makkabeeropprøret mot Selevkidriket (167-160 f.Kr.). Tilnavnet makkabeeren kommer fra det syriske ordet maqqaba (hammer), og ble gitt ham som anerkjennelse for hans styrke i kamp.
I 175 f.Kr. ble Antiokos IV Epifanes keiser for Selevkidriket, og begynte med en assimilasjonskampanje overfor jødene i Palestina. I et forsøk på å forene de greske elementer innen sitt rike tok Antiokos sikte på å knuse den jødiske religion og hellenisere jødefolket. Det var denne brutale undertrykkelsen som Judas makkabeeren var opprørsleder imot.