Selevkidriket
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Selevkidriket var en av flere politiske stater grunnlagt etter døden til Aleksander den store, hvis generaler kranglet over delingen av Aleksanders imperium.
Der var over 30 konger i selevkid-dynastiet fra 323 til 60 f.Kr.
Innhold |
[rediger] Delingen av Aleksanders imperium (323–281 f.Kr.)
Aleksander den store etterlot seg et enormt imperium av persisk-gresk kultur til sine etterfølgere som knivet om kontrollen i deler av imperiet hans.
Imperiet ble innledningsvis delt blant flere generaler, hovedsakelig Ptolemaios Soter i Egypt, Antigonus Monofalmos (direkte oversatt «enøyd») i Hellas og Selevkos i Midtøsten.
Av disse grunnla Selevkos I Nikator Selevkidriket i 312 f.Kr. da han tok tilbake sin tidligere hovedstad i Babylon. På sitt største, kontrollerte det en stor region som inkluderte dagens Israel, Syria, Libanon, Jordan, Irak, Iran, Tadsjikistan, Pakistan og mye av Afghanistan og de andre sentral-asiatiske statene.
Rundt 281 f.Kr. delte bare to dynastier mesteparten av Aleksanders imperium, Selevkidriket i øst og ptolemai-dynastiet i sør.
[rediger] Invasjon og tapet av India (304 f.Kr.)
Selevkos invaderte India (dagens Punjab i nord-India og Pakistan) i 304 f.Kr., som da var mauryan-riket styrt av Chandragupta Maurya. Det er sagt at Chandragupta satte sammen en armé på 100 000 menn og 9000 krigselefanter og tvang Selevkos til å inngå en allianse og gi ham sin datter i ekteskap.
Selevkos sendte en ambassadør, Megasthenes, til hoffet til Chandragupta, som gjentatte ganger besøkte Pataliputra (dagens Patna i Bihar-staten), hovedstaden til Chandragupta. Megasthenes har skrevet detaljerte beskrivelser av India og Chandraguptas styre.
[rediger] Selevkos I`s død (281 f.Kr.)
Andre territorier ble tapt (Gedrosia på kysten av det Arabiske hav og Arakosia vest for Indus) før Selevkos ble myrdet i 281 f.Kr. Selevkidriket ble kort tid etter delt i Parthia (Arsakes I som konge), Syria (Antiokos I Soter som konge) og Bactria (Diodotus som konge).
[rediger] Gresk–Bactrisk maktovertagelse (250 f.Kr.)
Diodotus, som var guvernør i det bactriske territoriet, skaffet seg uavhengighet i 250 f.Kr. og formet det gresk-bactriske kongedømmet. Dette kongedømmet var karakterisert av en rik hellenistisk kultur og skulle fortsette dets dominering av Bactria til rundt 125 f.Kr., da det ble overkjørt av en invasjon av nordlige nomader.
En av de gresk-bactriske kongene Demetrius I invaderte India fra 180 f.Kr. og formet det gresk-indiske kongedømmet, som varte til 1 f.Kr.
[rediger] Parthisk maktovertagelse (250 f.Kr.)
En parthisk stammehøvding kalt Arsakes tok over det parthiske territoriet av Selevkidriket rundt 250 f.Kr. i tillegg og dannet Arsakid-dynastiet, som ble starten på det mektige Parthiske imperiet.
[rediger] Greske og judeiske felttog (198 f.Kr.)
Antiokos III den store er regnet som den største av selevkidemonarkene, men hans felttog i Hellas i 192 f.Kr. tiltrakk seg oppmerksomheten til den romerske republikken, samtidig som Roma nylig var ferdige med sine puniske kriger.
Antiokos og Filip V av Makedonia gjorde en avtale om å dele de ptolemaiske områdene over sjøen og selevkidene kastet Ptolemaios V ut av de tidligere kongedømmene Judea og Israel (som hadde vært okkupert i 400 år av babylonerne og så perserne inntil Aleksanders erobringer). Slaget om Panium (198) overførte definitivt disse områdene fra ptolemaiene til selevkidene.
Hans etterfølger Antiokos IV Epifanes kom på tronen i 180 f.Kr., men hans forsøk på å forby jødedommen førte til væpnet opprør ledet av jødiske fanatikere kjent som makkabeerene. Et jødisk kongedømme ble etablert i 166 f.Kr., og i 142 f.Kr. anerkjente selevkidene jødisk autonomi.
[rediger] Slutten på imperiet
Selevkidene gikk gradvis nedover etter generasjoner med intern dynastisk krigføring og i møte med den voksende makten til Romerriket, som innlemmet Selevkidriket etterhvert. Selevkid-dynastiet forsvant til slutt i midten av det 1.århundret f.Kr.
