Kurdere

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Kurderne er et folkeslag som holder til i store fjellområder i Midtøsten. De snakker et indoeuropeisk språk, i slekt med iransk. «Kurdistan– om fortid, folk og framtid» av Erling Folkvord står det at antall kurdere var 36,4 millioner i 2000, basert først og fremst på kurdiske kilder. Offisielle kilder fra de landene der kurderne hovedsakelig bor oppgir bare halvparten av det kurdiske kilder påstår, mens upartiske kilder ^{[trenger referanse]} vanligvis anslår tallet på kurdere til 25 millioner. Halvparten av dem bor i et område som skjæres av grensene mellom mellom Tyrkia, Syria, Irak og Iran, men mange bor også i metropoler/storbyer som Istanbul, Ankara, Bagdad, Damaskus og Jerevan. Ca. tre millioner bor i Vest-Europa. Rundt 100 000 regnes å bo i Armenia, et mindre antall også i Russland.

Området der kurderne utgjør flertall/en stor majoritet blir kalt Kurdistan. Etter første verdenskrig ble kurderne lovet et eget land av vestmaktene, men da Mustafa Kemal innlemmet hele Østanatolia i den tyrkiske republikken bortfalt denne muligheten. Kurderne har likevel aldri oppgitt håpet om å få en egen stat. Dette ønsket er blitt styrket av presset fra tyrkere, arabere og persere for å utslette den kurdiske kulturen og identiteten.

I 1947 ble det med sovjetisk støtte opprettet en kurdisk republikk med hovedstad i Mahabad (Iran). Republikken overlevde bare i ett år, men fikk stor kulturell og mental betydning.

Kurderne i Irak har siden 1991 hatt et reellt selvstyreområde der det bor ca 4 millioner mennesker. Den kurdiske kontrollen ble utvidet, og kurdere fikk sentrale posisjoner i irakiske styreorganer etter parlamentsvalgene i 2004 og 2005. I 2005 ble eksistensen av Den Kurdiske Regionale Regjering med sete i Hewler anerkjent i den nye Irakiske grunnloven.

[rediger] Kjempende folkeslag

Kurderne er et sterkt fjellfolk som gjennom sin 4000 år lange historie, aldri har ønsket å bøye seg for et fremmed herredømme, og de har alltid kjempet for å opprettholde sitt eget levesett og sin egen tradisjon og kultur. Etter første verdenskrig da Kurdistan ble fordelt mellom de ulike landene, har kurderne gjort opprør over 30 ganger mot statenes maktmisbruk og forsøk på assimeliring. Foreløbig får ikke drømmen om et 100 prosent selvstendig Kurdistan internasjonal støtte. Verken araberne, Tyrkia, USA eller andre land ønsker et splittet Irak, men kurderne i Nordirak har i praksis en uavhengig stat idag.