Babylonia
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Mesopotamia |
| Eufrat – Tigris |
| Assyriologi |
| Byer / Imperier |
| Sumer: Uruk – Ur – Eridu |
| Kish – Lagash – Nippur |
| Det akkadiske imperium: Akkad |
| Babylon – Isin – Mari – Susa |
| Assyria: Assur – Ninive |
| Nuzi – Nimrud |
| Assyriske palassrelieffer |
| Babylonia: Babylon – Kaldea – |
| Elam – Amoritter |
| Ziggurat |
| Hurritter – Mitanni – Kassitter – Urartu |
| Kronologi |
| Konger av Sumer |
| Konger av Assyria |
| Konger av Babylonia |
| Språk |
| Kileskrift |
| Sumerisk – Akkadisk |
| Elamittisk – Hurrittisk |
| Mytologi |
| Enuma Elish |
| Gilgamesj – Marduk |
Babylonia var et oldtidsrike i Mesopotamia (det moderne Irak). Det omfattet territorene til de tidligere rikene Sumer og Akkad. Hovedstaden var Babylon som lå ved elva Eufrat, ca. 110 km sør for dagens Bagdad. Første gang Babylon nevnes er på en tavle som ble skrevet på den tiden Sargon av Akkad regjerte, kanskje så tidlig som 2 300 år før Kristus.
[rediger] Historie
Babylonerne begynte å dominere det sørlige Mesopotamia under sin sjette monark, Hammurabi (1780–1750 f.Kr.). Har var en svært effektiv leder, kjent for sitt lovverk som ga regionen stabilitet etter turbulente tider.
Babylonia ble den dominerende makten i Mesopotamia. Hæren var veldisiplinert og den erobret nabostatene Isin, Elam, Uruk og det mektige kongeriket Mari. Men Mesopotamia hadde ingen naturlige grenselinjer, noe som gjorde dem sårbare for angrep utenfra. Handel og kultur blomstret i 150 år, men så kom hettittene i år 1595 f.Kr. og herjet Babylon. Babylonsk kultur fortsatte i 100 år til under diverse fremmede herskere, men ble deretter en del av Assyria. I de neste 500 år var det assyrernes kultur som dominerte området.
[rediger] Det nybabylonske rike
Da assyrernes herredømme gikk tilbake, opplevde igjen babylonerne en storhetstid. Sammen med den mediske kong Kyaxares drog Nabopolassar ut mot Ninive og ødela byen. Dermed vant det som vi kaller det nybabylonske rike makten. Dette riket kom til å regjere over det meste av Midtøsten i en periode.
Nabopolassars sønn Nebukadnesar II ble en av de viktigste kongene i oldtiden. Han erobret Sørriket Juda (assyrerne hadde innvadert og ødelagt Nord-riket Israel på et tidligere tidspunkt), ødela Jerusalem og førte landets innbyggere inn i det babylonske fangenskap.
Han ble etterfulgt av sin sønn Evilmerodak. Evilmerodak ble etterfulgt av sin svoger Neriglissar, som igjen ble etterfulgt av sin sønn Labashi-Marduk. Han regjerte veldig kort og ble etterfulgt av Nabonid, som noen mener var en annen svigersønn av Nebukadnesar, mens andre mener at de ikke var i slekt. Nabonid brød seg ikke så mye om forholdene i Babylon og satte inn sin sønn Belsassar som underkonge mens han selv drog ut på reiser. Det var på denne tiden at riket ble erobret av Media og Persia, hvilket grunnfestet persernes rike som en stormakt. Denne hendelsen gjorde ende på babylonernes storhet for godt, skjønt byen Babylon ble ikke ødelagt.
[rediger] Matematikk og vitenskap
Babylonske matematikere utviklet et tellesystem basert på det seksagesimale system (60-tallssystemet). Derfra stammer klokkesystemet med 60 sekunder og minutter, og at det er 360° i en sirkel. Babylonske lærde utviklet tidlig vitenskap og astrologi fra kunnskapen de arvet etter sumererne.
