Giuseppe Siri
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Giuseppe Siri (født 20. mai 1906 i Genova i Italia, død 2. mai 1989 i Genova) var en av Den katolske kirkes kardinaler, og var erkebiskop av Genova i Liguria i Nord-Italia. Han ble av mange også ansett som pavekandidat (papabile) ved en rekke konklaver.
Han ble presteviet den 22. september 1928, og ble hjelpebiskop av Genova i 1944. I 1946 ble han erkebiskop av samme by. I 1953 ble han kreert til kardinal av pave Pius XII.
Han var en av de sentrale skikkelser på konservativ side under Annet Vatikankonsil, og samarbeidet særlig med to andre italienske kardinaler, Alfredo Ottaviani og Ernesto Ruffini, i en stort sett forgjeves kamp mot flere av de nye utspill.
Ved begge konklavene i «trepaveåret» 1978 ble han kjørt frem som de mest konservative kardinalenes førstevalg, og fikk – ifølge lekkasjer – endel stemmer. Men ved disse konklavene ble som kjent to andre valgt; i august kardinal Albino Luciani av Venezia, i oktober kardinal Karol Wojtyla av Kraków.
I boken «Gethsemani» (1980) gikk han skarpt ut mot «vår tids teologiske bevegelse», og kritiserte særlig katolske teologer som Henri de Lubac, Karl Rahner og Jacques Maritain.
