Pius XII

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Pius XII Pius XII

Dåpsnavn:	Maria Giuseppe Giovanni Eugenio Pacelli
Født:	2. mars 1876, Roma
Død:	9. oktober 1958, Roma
Valgt:	-
Innsatt:	2. mars 1939
Saligkåret:	-
Helligkåret:	-
Festdag:	-
Forgjenger:	Pius XI
Etterfølger:	Johannes XXIII
Se også liste over paver

Pius XII, født Maria Giuseppe Giovanni Eugenio Pacelli (født den 2. mars 1876 i Roma, Italia, død 9. oktober 1958 i Vatikanbyen) var pave fra 2. mars 1939 til sin død i 1958.

Han var sønn av advokaten og adelsmannen Filippo Pacelli og Virginia Graziosi.

Pacelli forlater presidentpalasset i Berlin i 1929.

Han studerte teologi og tok dessuten den juridiske doktorgrad, før han lot seg prestevie. Før Pacelli ble valgt til pave i 1939 gjorde han karrière i kuriens tjeneste. Bl.a. var han professor i kanonisk rett ved det pavelige institutttet Apollinaire og fra 1909 til 1914 professor i kirkelig diplomati ved det pavelige diplomatakademiet. Han var nuntius i Bayern (1917), og i 1920 ble han den første pavelige nuntius for (hele) Tyskland. Han forhandlet frem konkordatene mellom Vatikanet og Bayern (1924) og Preussen. Fra 1925 var han nuntius i Preussen (konkordat 1929). Da han ble utnevnt til kardinal ble han kalt hjem etter 12 år i Tyskland. Pacelli innehadde deretter stillinger som kardinalstatssekretær og kardinalkammerherre. I denne funksjonen fulgte han den politiske linjen til pave Pius XI, hvor han viste seg som en dyktig diplomat. I de følgende årene ble han forberedt av Pius XI som paveetterfølger. Han deltok i rikskonkordatet i 1933 og ved utarbeidelsen av encyklikaen Mit brennender Sorge.

Konklavet 2. mars 1939 valgte ham angivelig med 61 av 62 stemmer (uten hans egen) i tredje valgomgang til pave, og han ble kronet 12. mars.

I sine encyklikaer, bl.a. Mystici corporis Christi (1943) om kirken og Humani generis (1950) om tro og teologi, tok han stilling til aktuelle spørsmål. Under jubelåret 1950 proklamerte han dogmet om jomfru Marias opptagelse i himmelen, i encyklikaen Munificentissimus Deus. Det var eneste gang i det tyvende århundre en pave gjorde bruk av sin rett til å erklære pavelig ufeilbarlighet.

Han ble helgenkandidat på 1990-tallet, og er nå gitt status som venerabilis (ærverdig), et tidlig stadium i helgenkåringsprosessen.

Pave Pius XII har av noen blitt beskyldt for passivitet i forhold til jødeforfølgelsene under andre verdenskrig, skjønt andre har stilt spørsmålstegn ved denne kritikken.