Dekk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Forhjulet på en motorsykkel

Et dekk på en bil eller motorsykkel er en sirkulær boks fylt med luft under trykk, montert på en felg av metall. Tre sider av boksen utgjøres av dekket, den siste siden utgjøres av felgen. Dekk lages med lag av ståltråd og tekstiltråd (vanligvis kunstsilke eller nylon) som blir holdt sammen av en gummiblanding.

Innhold

1 Dekkets oppgaver
2 Typer dekk
- 2.1 Diagonaldekk
- 2.2 Radialdekk
3 Hvordan et dekk lages
4 Dekkets oppbygging
5 Se også
6 Kilder

[rediger] Dekkets oppgaver

Dekket skal holde bilen på veien, lystre styringen, sørger for at bilen kan aksellerere og bremse og ta opp ujevnheter i underlaget. I tillegg så ønsker bilføreren at dekket skal være slitesterkt, fungere på forskjellig underlag og helst være billig. Dekket er nødvendigvis et kompromiss.

[rediger] Typer dekk

[rediger] Diagonaldekk

Utdypende artikkel: Diagonaldekk

I et diagonaldekk er stammen bygget opp av to eller flere cordlag (trådlag) av nylon eller kunstsilke. Tidligere ble trådene i det forskjellige lagene lagt i 90 grader vinkel, så 45 grader og til slutt så ble 40 grader det vanligste.

[rediger] Radialdekk

Utdypende artikkel: Radialdekk

I et radialdekk er cordlagene lagt radialt, altså ikke i kryss. Et radialdekk har mindre slitasje under kjøring i svinger og dekket har lenger levetid, bedre veigrep og ruller lettere. Ulempen er noe mindre komfort ved kjøring i lav hastighet.

[rediger] Hvordan et dekk lages

For å lage et dekk så trekkes metall- og tekstiltrådene ut mellom tynne ark av gummi som bindes sammen. Disse arkene legges over en rulle i forskjellige vinkler, med lagene i sideveggen radialt ut fra en tenkt sentrum. Tykke ståltråder utgjør kanten på dekket, kalt vulst eller hel, med flere lag rullet rundt.

Tynnere lag som ikke er fullt så slitesterke brukes til sideveggene. Dette kalles stammen, og denne blir nå trukket ut ved å trekke stålkanten sammen til en ring, og blåse opp gummien til en dekkform. På slitebanen på dekket legges så kraftigere lag. På dette tidspunktet er slitebanen fremdeles glatt.

Hele stammen tas og puttes i en form, som låses sammen rundt utsiden. På innsiden av formen er et negativ av mønsteret dekket skal ha. Varmt vann og damp pumpes inn i formen, og dette presser dekket ut, så det tar mønsteret fra innsiden av formen.

Dekket holdes her i en temperatur på 150C. Endringer skjer i den kjemiske oppbyggingen av dekket, for eksempel i tilleggstoffer som svovel (lagt til under sammensettingen av gummiblandingen). Denne prosessesen kalles vulkanisering, og binder de forskjellige delene av dekket sammen. Sot og andre partikler bindes til gummien, som går fra å være plastisk til elastisk. Gummien forandrer egenskaper til et mer slitesterkt materiale. Svovel binder gummimolekylene sterkere sammen.

[rediger] Dekkets oppbygging

Gummiblandingen i et dekk er typisk 50% gummi etter vekt, mesteparten syntetisk med noe naturgummi, 17,5% sot, 17,5% silisiumdioksid, 10% olje, 2% harpiks, 1% antioksidanter, 0,5% voks, 2% sinkoksid, 0,75% stearinsyre, 0,5% herder for vulkaniseringsprosessen og 0,75% svovel.

Eldre dekk hadde en slange som holdt luften inne, men moderne dekk er slangeløse, og er foret på innsiden med butylgummi. Ulemper med slanger er at de har friksjon mot dekket og punkterer lettere. Fordeler med slanger er at de er lettere å reparere uten spesialutstyr.