Østpreussen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Østpreussen (Ostpreußen), sydøst ved Østersjøen, var en provins i kongeriket Preussen, og identisk med det tidligere hertugdømmet Preussen. Hovedstaden var Königsberg.

Innhold 1 Historie 2 Demografi 3 Kjente østpreussere 3.1 Litteratur 4 Eksterne lenker 5 Forvaltningsinndeling av Østpreussen [pr. 1. januar 1945] 5.1 Regierungsbezirk Allenstein 5.1.1 Bykrets 5.1.2 Landkretser 5.2 Regierungsbezirk Gumbinnen 5.2.1 Bykretser 5.2.2 Landkretser 5.3 Regierungsbezirk Königsberg 5.3.1 Bykrets 5.3.2 Landkretser 5.4 Regierungsbezirk Zichenau 5.4.1 Landkretser

[rediger] Historie

Preussen ble erobret på 1200-tallet av den tyske ridderorden, og var en religiøs stat kontrollert av denne ordenen, fra 1466 (Den andre Thorn-traktaten) riktignok endel redusert (unntatt f.eks. Ermland) og som len under den polske krone. Ordenens territorier ble sekularisert i 1525 da stormesteren Albrecht åpent bekjente seg om tilhenger av den lutherske reformasjonen. Preussen kom i 1618 i personalunion med Brandenburg under kurfyrstene Hohenzollern, som i 1701 utropte kurfystendømmet Brandenburg og hertugdømmet Preussen som kongeriket Preussen.

Det østpreussiske område ble inndelt i en rekke landskap, som 1648-kartet ved siden av gjengir: Schalauen, Nadrauen, Sudauen, Barten, Galindien, Sassen, store deler av Kulmerland, Pomesianien, Pogesanien, Ermland, Natangen og Samland. En alternativ betegnelse på den nordlige tredjepart av omrpdet var Lillelitauen (Kleinlitauen), et uttrykk som senere ofte også ble brukt eksklusivt om området nord for elven Memel.

Det gamle Preussen ble inndelt i Westpreußen og Ostpreußen i 1772 av kong Friedrich II. Som en del av kongeriket Preussen var Østpreussen etter det tysk-romerske rikes fall i 1806 del av den tyske konføderasjon (Deutscher Bund) 1815-66 og av det tyske keiserrike fra 1871. Etter første verdenskrig ble det en tysk enklave, etter at deler av Westpreußen måtte avstås til Polen (den polske korridor).

Østpreussen var først og fremst et jordbruksdistrikt, og ble ofte omtalt som Tysklands kornkammer. Provinsen var kjent for sine vakre innsjøer og store skoger. Østpreussen hadde få store byer, men mange mindre landsbyer. Befolkningen var i all hovedsak bønder.

Etter første verdenskrig ble den nordligste byen i Østpreussen, Memel, og området rundt, skilt ut fra Tyskland og satt under fransk og japansk okkupasjon under Folkeforbundets administrasjon. I 1923 gikk litauiske styrker til angrep og tok byen. På 20- og 30-tallet var den et viktig stridstema mellom Tyskland og Litauen. Seiersmaktene garanterte at tyskerne i Memelområdet skulle få autonomi under litauisk forvaltning, men det ble forhindret. Valgresultater viste klart tysk flertall. Da Litauen tok initiativ til forhandlinger, ble det holdt en folkeavstemning i 1938, hvor 88 % stemte for å bli en del av Tyskland og 12 % for Litauen. 22. mars 1939 reannekterte Tyskland Memel, etter en avtale med den litauiske regjeringen, der de lovet litauerne hjelp mot Polen, som holdt den litauiske hovedstaden Vilnius okkupert. Denne tyske innmarsjen må folkerettslig innordnes annerledes enn innmarsjen i deler av Tsjekkoslovakia litt før.

Annen verdenskrig betydde slutten for Østpreussen. Provinsen var imidlertid i de første krigsårene den delen av Tyskland som var mest uberørt av krigen, den lå utenfor de allierte bombeflyenes rekkevidde. Da de allierte bombeangrepene fra 1942 økte merkbart i intensitet, ble Østpreussen ansett som den sikreste delen av landet. I de mest bomberammede byene ble mange barn og eldre ble sendt vekk for å bo hos østpreussiske venner og slektninger. I januar 1945 skapte Den røde hærs invasjon panikk. Den rykket raskt frem, og opptrådte svært brutalt overfor sivilbefolkningen. De sovjetiske soldatene plyndret og ødela, og begikk grove krigsforbrytelser. De tyske myndighetene hadde ikke forberedt noen evakuering av sivilbefolkningen, med den følge at den panikkartede flukten ble preget av kaos og stor lidelse. Det antas at titusener ble massakrert av Den røde hær eller frøs ihjel i de milelange flyktningekolonnene som desperat prøvde å redde seg unna. Lite er idag igjen av Østpreussen. De tyske stedsnavnene er endret og befolkningen består av russere og polakker.

De nordlige områdene av Østpreussen tilsvarer idag den russiske enklaven Kaliningrad Oblast (da holdes Memelområdet utenfor, som er blitt del av Litauen). De sydlige områdene tilsvarer det polske Warminsko-Mazurskie Voivodskap. Den russiske delen er preget av forfall, sosial nød og fattigdom.

[rediger] Demografi

Folketellingen i 1875 viste at Østpreussen var bebodd av 73,48 % tyskere, 18,39 % polakker og 8,11 % litauere. Folketallet i 1900 var 1 996 626, hvorav 1 698 465 protestanter, 269 196 katolikker og 13 877 jøder. I 1939 var folketallet 2,49 millioner. Annen verdenskrig betydde slutten for Østpreussen. Mange ble drept under andre verdenskrig da Sovjetunionen invaderte provinsen, annekterte den og igangsatte en brutal etnisk rensning. Den tyske sivilbefolkningen ble fratatt all fast eiendom og tvangsfordrevet vestover. Et betydelig antall ble drept, eller deportert til sovjetiske fangeleire. Provinsens befolkningen ble erstattet av russere.

[rediger] Kjente østpreussere

• Otto Braun, preussisk statsminister (SPD)
• Lucas David, preussisk historiker
• Johann Gottfried von Herder, dikter
• David Hilbert, matematiker
• E. T. A. Hoffmann, forfatter, jurist, komponist og tegner
• Immanuel Kant, filosof
• Käthe Kollwitz, kunstner
• Erich Mendelsohn, arkitekt
• Agnes Miegel, forfatter

[rediger] Litteratur

• Knopp, G: Den store flugt : de fordrevnes skæbne, København 2003
• Schumacher, B: Geschichte Ost- und Westpreussens, Würzburg 1959
• Sennerteg, N: Stalins hämnd : Röda armén i Tyskland 1944-45, Lund 2001

[rediger] Eksterne lenker

• Die Symbole Ostpreußens
• Provinz Ostpreußen
• Ostpreußen-Museum in Ellingen
• Bildarchiv für Ostpreußen
• http://www.provinz-ostpreussen.de/

[rediger] Forvaltningsinndeling av Østpreussen [pr. 1. januar 1945]

[rediger] Regierungsbezirk Allenstein

[rediger] Bykrets

1. Allenstein

[rediger] Landkretser

1. Allenstein
2. Johannisburg
3. Lötzen
4. Lyck
5. Neidenburg
6. Ortelsburg
7. Osterode i. Ostpr.
8. Rößel [Sete: Bischofsburg]
9. Sensburg

[rediger] Regierungsbezirk Gumbinnen

[rediger] Bykretser

1. Memel
2. Insterburg
3. Tilsit

[rediger] Landkretser

1. Angerapp
2. Angerburg
3. Ebenrode
4. Elchniederung [sete: Heinrichswalde]
5. Goldap
6. Gumbinnen
7. Heydekrug
8. Insterburg
9. Memel
10. Schloßberg (Ostpr.)
11. Sudauen
12. Tilsit-Ragnit [Sitz: Tilsit]
13. Treuburg

[rediger] Regierungsbezirk Königsberg

[rediger] Bykrets

1. Königsberg

[rediger] Landkretser

1. Bartenstein (Ostpr.)
2. Braunsberg (Ostpr.)
3. Gerdauen
4. Heiligenbeil
5. Heilsberg
6. Labiau
7. Mohrungen
8. Preußisch Eylau
9. Preußisch Holland
10. Rastenburg
11. Samland [sete: Königsberg (Pr)]
12. Wehlau

[rediger] Regierungsbezirk Zichenau

[rediger] Landkretser

1. Mackeim
2. Mielau
3. Ostenburg
4. Plöhnen
5. Praschnitz
6. Scharfenwiese
7. Schröttersburg
8. Sichelberg
9. Zichenau