Moldova

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Republica Moldova Republikken Moldova

Flagg	Riksvåpen
Nasjonalt motto: intet

Offisielle språk:	Rumensk (Russisk, ukrainsk og Gagauz tales i enkelte distrikter)
Hovedstad:	Chişinău
Styreform: President: Statsminister:	Republikk Vladimir Voronin Vasile Tarlev
Areal: Totalt Herav vann	Rangert som nr. 135 33 843 km² 1.4 %
Befolkning: Totalt (2004) Tetthet	Rangert som nr. 116 3 388 078 131/km²
HDI:	0,671 (rangert som nr. 115)
Uavhengighet fra: Dato	Sovjetunionen 27. august 1991
Valuta:	Leu
Tidssone:	UTC +2
Nasjonaldag:	27. august
Nasjonalsang:	Limba noastră
Toppnivådomene:	.MD
Kart over Moldova:

Republikken Moldova er et land i Øst-Europa uten kystlinje, som ligger mellom Romania i vest og Ukraina i øst. Grensen mot Romania følger elvene Prut og Donau. Moldova var tidligere en delrepublikk i Sovjetunionen under navnet Moldaviske SSR. Landet omfatter mesteparten av det historiske landskapet Bessarabia, bortsett fra sumpmarkene lengst sør og de aller nordligste delene. I tillegg hører en smal landstripe på østsiden av elva Dnjestr til Moldova. Dette området kalles Transdnjestria og ble innlemmet i Moldaviske SSR i 1940. Transnistria er for tiden ikke under moldovisk kontroll, og er i praksis selvstendig selv om ingen har anerkjent det som egen stat.

[rediger] Historie

I oldtiden var dagens Moldova befolket av dakere. Strategisk plassert på ruten mellom Europa og Asia, ble Moldova rammet av en rekke invasjoner. Både russere, mongoler og diverse stammefolk herjet området. I middelalderen var dagens Moldova sammen med rumensk Moldova samlet i fyrstedømmet Moldavia. Fyrstedømmet ble et lydrike under Det osmanske riket (Tyrkia), men i 1812 ble den østlige halvdelen (dagens Moldova) avstått til Russland. Den vestlige delen ble en del av Romania.

Etter den russiske revolusjonen ble Bessarabia en selvstendig stat i 1918, men ble etter kort tid innlemmet i Romania. I 1940 ble Moldova okkupert av Sovjetunionen og regionen Transnistria ble innlemmet i Moldova. Med støtte fra Tyskland klarte Romania å kaste russerne ut igjen i 1941. Etter 2. verdenskrig ble Moldova igjen en del av Sovjetunionen. Under Stalin ble et stort antall moldovere deportert til Sibir og Kasakhstan, mens russere ble sendt til Moldova.

Ved Sovjetunionens sammenbrudd i august 1991 erklærte Moldova sin uavhengighet. Til å begynne med var det sterk støtte i folket for en gjenforening med Romania, men i en folkeavstemning i 1994 stemte en overveldende majoritet for fortsatt selvstendighet. Siden 2001 har kommunistpartiet hatt makten i Moldova.

[rediger] Politikk

Det finnes seks politiske partier Moldova. Braghis Faction, Christian Democratic Popular Party, Communist Party, Democratic party, Our Moldova Alliance og Sosial Liberal Party, er de som er aktive per 2006. Som det første av de tidligere Sovjetstatene valgte moldoverne kommunistene tilbake til makten i 2001. Selv om likestillingen har gått tilbake de siste 15 årene i dette landet likt med de fleste tidligere østblokkland, er kvinnerepresentasjon i parlamentet på over 20 prosent. Dette er det høyeste av de gamle USSR statene.

[rediger] Administrativ inndeling

Moldova er delt inn i 32 distrikter (raion, pl. raioane), 3 bykommuner (Chişinău, Bălţi og Bender), to selvstyrte regioner (Găgăuzia og utbryterrepublikken Transnistria, som fortsatt er omstridt). Distriktene er:

1. Anenii Noi 2. Basarabeasca 3. Briceni 4. Cahul 5. Cantemir 6. Călăraşi 7. Căuşeni 8. Cimişlia 9. Criuleni 10. Donduşeni 11. Drochia 12. Dubăsari 13. Edineţ 14. Faleşti 15. Floreşti 16. Glodeni 17. Hînceşti 18. Ialoveni 19. Leova 20. Nisporeni 21. Ocniţa 22. Orhei 23. Rezina 24. Rîşcani 25. Sîngerei 26. Soroca 27. Străşeni 28. Şoldăneşti 29. Ştefan Voda 30. Taraclia 31. Teleneşti 32. Ungheni

[rediger] Økonomi

Moldova har et godt klima og godt jordbruksland, men mangler mineralforekomster. Derfor er økonomien basert hovedsakelig på landbruket, hvor det dyrkes frukt, grønnsaker, vin og tobakk. Olje, kull og naturgass må importeres fra Russland. Energimangel har bidratt til kraftig nedgang i industriproduksjonen etter Sovjetunionens sammenbrudd i 1991.

De første 10 årene etter uavhengigheten skjedde en kraftig liberalisering i landets økonomi, men i det siste har kommunistpartiet prøvd å reversere mye av dette. Landet har ikke hatt særlig økonomisk vekst etter uavhengigheten og landet preges av fattigdom. Ca. 1 million har forlatt landet for å finne arbeid andre steder, mens en tredel av de gjenværende reiser hvis de får sjansen. Utsiktene for Moldovas økonomiske fremtid ser også dystre ut, særlig ettersom liberaliseringen av økonomien reverseres.

Moldova er trolig Europas fattigste land med en levestandard som mange u-land.

[rediger] Demografi

Etniske grupper (1989):

Rumenere (moldovere) 64.5%
Ukrainere 13.8%
Russere 13%
Jøder 1.5%
Bulgarere 2%
Gagauz og andre 5.2%

Religioner (2000):

[rediger] Norske forbindelser med Moldova

Den norske ambassaden til Moldova er geografisk plassert i Bukarest i Romania. Ambassadør Leif Arne Ulland tiltrådte ambassaden i februar 2003.

Ahead Moldova jobber for å spre kunnskap om behandling av handicappede barn og driver "Voinicel" – senter i Chisinau. Organisasjonen ble startet i 2000 av Ane Tveit.

Hjelp Moldova! har jobbet i landet siden 1993 og samarbeider med Soscietate Filantropica Help. Organisasjonen ledes av Arne Kåstad.

Frelsesarmeen i Moldova har arbeidet i landet siden 1994 og driver mange prosjekter støttet fra Norge. Siden 2004 har arbeidet blitt ledet av Magna Våje og Jostein Nielsen som er bosatt i Chisinau.

Another Smiling Face jobber blant handicappede barn i Moldova, og visjonen er å synliggjøre barna gjennom media. Organisasjonen ledes av Åsmund Brøvig.

Brobyggerne er en stiftelse som retter hjelpen mot tuberkulose-rammede familier. Stiftelsen drives av Otto Brekke som store deler av året bor i Chisinau.

OSCE eller Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa er sterkt tilstede i Moldova p.g.a. den uløste konflikten med utbryter-republikken Transnistria. Det er stadig nordmenn på staben i ”the mission” i kortere eller lengre perioder.

Land i Europa