Statsvitenskap

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Statsvitenskap er studiet av politikk og politiske prosesser i og mellom samfunn. Studiet består av følgende fagbolker, som ikke har vanntette skott mellom seg: politisk teori, komparativ politikk, internasjonal politikk, organisasjonsteori samt offentlig politikk og administrasjon. Definisjonen av politikk kan være både bred og smal. En bred definisjon vil si at politikk uttrykker all menneskelig samhandling og aktivitet. En smal definisjon vil si at politikk er skjønnsmessig fordeling av byrder og goder i samfunnet, der skjønnet utøves gjennom makt gitt av folket i frie partivalg (den numeriske kanal) og organisasjonene (den korporative kanal). Det var først etter 2. verdenskrig, i 1947, at statsvitenskap ble skilt ut som eget universitetsfag. Dette i motsetning til for eksempel Sverige, som opprettet det første professoratet i faget i 1622. En person med høyere statsvitenskapelig utdanning kalles en statsviter.

[rediger] Sentrale spørsmål i statsvitenskapen

Hvordan påvirker organisering beslutninger?
Hvilket grunnlag hviler statsdannelser på?
Hva kjennetegner et godt og legitimt styre?
Hvor mye skal enkeltindividet vektlegges i forhold til fellesskapet?
Hvordan skal statsstyret utformes for å gjøre det effektivt, rettferdig og legitimt?
Maktfordeling
- Den dømmende makt
- Den utøvende makt
- Den lovgivende makt
Organisasjonsteori
- Institusjonalisme kontra instrumentalisme
Lokalstyre
- Kommuner
Valg
- Valgordninger
- Valgkamper
- Politiske partier
Spillteori
- Fangens dilemma
Jus
- Grunnlover
Internasjonal politikk
- Krig og konflikt
- Terrorisme
- Handel
- EU
- Økonomi
- Valuta

[rediger] Sentrale tenkere

I faghistorien blir ofte klassiske forfattere som Platon («Staten») og Aristoteles, og senere filosofer som Niccolò Machiavelli («Fyrsten»), Hobbes («Leviathan») og Locke trukket frem. I tillegg til filosofi har statsvitenskapen hentet mye inspirasjon fra statslære, sosiologi og historie. Faget har, slik vi ser det i dag, vokst frem i tradisjonen fra tysk Staatswissenschaft, franske sciences politiques og britisk og amerikansk political science.

Filosofer og tenkere som det refereres til i statsvitenskap:

[rediger] Statsvitenskap i Norge

I Norge ble faget etablert i tiden etter andre verdenskrig. Opprinnelig hadde det sitt pensum hentet fra politisk historie, folkerett og politisk idehistorie. Blant andre var Frede Castberg, Jens Arup Seip, Henry Valen og Stein Rokkan sentrale i utviklingen de første tiårene.

Metodisk kan man dele faget inn i en kvantitativt orientert statsvitenskap og en kvalitativt orientert statsvitenskap. Den kvantitative er opptatt av å studere noen variablers effekt på mange enheter, mens den kvalitative er mer opptatt av å studere mange variablers effekt på en eller noen få enheter. Førstnevnte er statistisk orientert og sistnevnte er historiefaglig orientert i sin metodiske tilnærming.

[rediger] Utdanning

Følgende studiesteder tilbyr utdanning i statsvitenskap i Norge:

Universitetet i Oslo: Statsvitenskap bachelor og master, Internasjonale studier bachelor, Utviklingsstudier bachelor, Peace and conflict studies master.
Universitetet i Bergen: Sammenliknende politikk bachelor- og masterprogram, Administrasjons- og organisasjonsvitenskap bachelor- og masterprogram, Politisk økonomi bachelorprogram, Europastudier med spesialisering i sammenliknende politikk (bachelorprogram), Latinamerikastudier med spesialisering i sammenliknende politikk (bachelorprogram).
Universitetet i Tromsø: Statsvitenskap bachelor og master.
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet: Statsvitenskap årsstudium, bachelor og master. Samfunnskunnskap årsstudium og bachelor.
Høgskolen i Agder: Statsvitenskap årsstudium og bachelor.
Høgskolen i Bodø: Statsvitenskap årsstudium, Politikk og administrasjon bachelor.
Høgskolen i Molde: Statsvitenskap årsstudium, Politikk og samfunnsendring bachelor.
Høgskolen i Harstad: Statsvitenskap årsstudium.
Høgskolen i Oslo: Politikk og forvaltning årsstudium.
Høgskolen i Østfold: Statsvitenskap årsstudium og påbygning.
Høgskolen i Buskerud: Statsvitenskap og menneskerettigheter bachelor.

[rediger] Kjente norske statsvitere

Bernt Aardal, professor II i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo. Forskningsleder ved Institutt for samfunnsforskning.
Frank Aarebrot, professor i sammenliknende politikk ved Universitetet i Bergen.
Arne Olav Brundtland, mag.art. i statsvitenskap.
Jon Elster, professor i statsvitenskap ved University of Columbia, New York, USA
Carsten O. Five, privatøkonomisk rådgiver
Sigmund Grønmo, rektor ved Universitetet i Bergen.
Bernt Hagtvet, professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo.
Johan Jørgen Holst, avdød mag.art. i statsvitenskap.
Stein Kuhnle, professor i sammenlignende politikk ved Universitetet i Bergen og professor ved Hertie School of Governance, Berlin.
Janne Haaland Matlary, professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo.
Øystein Noreng, professor i oljeøkonomi ved Handelshøyskolen BI (Tidl. Bedriftsøkonomisk Institutt (BI).
Johan P. Olsen, professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo.
Lise Rakner, professor i sammenliknende politikk ved Universitetet i Bergen.
Stein Rokkan, avdød professor i sammenliknende politikk ved Universitetet i Bergen.
Hege Skjeie, professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo.
Kaare Strøm, professor i statsvitenskap ved Universitetet i California.
Lars Svåsand, professor i sammenliknende politikk ved Universitetet i Bergen.
Arild Underdal, professor i statsvitenskap og rektor ved Universitetet i Oslo.
Henry Valen, professor emeritus i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo
Øyvind Østerud, professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo.

[rediger] Litteratur

Stein Kuhnle (red.) (1986): Det politiske samfunn: Linjer i norsk statsvitenskap, Oslo: Tano
Østerud, Øyvind (2002): Statsvitenskap: Innføring i politisk analyse. Oslo: Universitetsforlaget (BIBSYS)
Malnes, Raino og Midgaard, Knut (2003): Politisk tenkning. Oslo: Universitetsforlaget
European Foreign Affairs Review

Hentet fra «http://no.wikipedia.org../../../s/t/a/Statsvitenskap.html»

Kategorier: Statsvitenskap | Politikk