Jens Arup Seip
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jens Arup Seip (1905-1992) var en norsk historiker. Seip var utdannet middelalderhistoriker, men markerte seg sterkest som sin tids fremste tolker av norsk politisk historie på 1800-tallet. Jens Arup Seips språkbruk og skrivestil blir av mange historikere karakerisert som glimrende, og er ofte forsøkt etterlignet. Mange av uttrykk og aforismer fra Seip innarbeidet i de fleste moderne historieverk.
[rediger] Historiesyn
Som middelalderhistoriker markerte Seip seg som kritiker av ensidige marxistiske teorier som så på kongemakten som et redskap for overklassens intersser, den såkalte teorien om redskapskongedømmet.
Seips syn på politikk var at det var et substansløst maktspill. Politiske synspunkter skulle avsløres slik at den bakenforliggende maktkampen kom til syne. Seips fokus var å lete etter såkalte vikarierende motiver. Disse motivene var de motivene en fremstod med utad, mens individuelle egoistiske motiver var de egentlige motiver. Ettersom vikarierende motiv sjelden tålte dagens lys, ble det historikernes oppgave å avdekke dem i ettertid. Dette synet gjør at hans historiesyn har blitt karakterisert som kynisk. Dette perspektivet er det fremherskende i Utsikt over Norges historie, den ikke-fullførte serien om norsk politisk historie etter 1814.
Francis Sejersted har klassifisert Seips historiesyn som satirisk [1] i henhold til Hayden Whites kjente litterære klassifikasjonskjema. Filosofen Hans Skjervheim har omtalt Seips syn som mistankens hermeneutikk [2]. På grunn av maktens uungåelige korrumpering ville ikke historiske hendelsesforløp få en "happy ending" i følge Seip.
[rediger] Embetsmannsstat til ettpartistat
14. september 1963 holdt han foredraget Fra embetsmannsstat til ettpartistat i Det Norske Studentersamfund, og delte med det inn den norske historien fra 1814 i tre deler:
- Embetsmannsstaten fra 1814 til 1884
- Flerpartistaten fra 1884 til 1940
- Ettpartistaten (Arbeiderpartiet) etter 1945. Friheten var i følge Seip innskrenket i en byråkratisk ettpartistat.
Seip henviste i foredraget til at det var gått 100 år siden Sars hadde fremlagt sin historiske syntese, og 50 år siden Koht hadde presentert sin. I motsetning til sosialdemokratiske historiekere som Sverre Steen ser Seip Gerhardsens sosialdemokrati som en pervertering av «det frie Norge».
Den syntesen som han la frem i dette foredraget skulle danne grunnlaget for Utsikt over Norges historie, et historieverk som han planla skulle strekke seg over fire bind. Bare to av bindene materialiserte, idet hans høye alder og begrensede krefter hindret fullføringen av flere bind. Innledningskapittelet til det tredje bindet, skrevet i 1985, ble publisert i Nytt norsk tidsskrift i 1994.
[rediger] Striden om prøvelsesretten
Seip hevdet i en artikkel om prøvelsesretten i norsk historie at da embetsmennene mistet makten over regjeringen i 1884, fortsatte de kampen mot Venstre-staten ved å utvikle en juridisk lære om at Høyesterett hadde rett til å overprøve om Stortingets lovvedtak var i henhold til Grunnloven. Et samlet juridisk miljø tok til motmæle og hevdet at prøvelsesretten fulgte av alminnelig juridisk teori. Striden ble først avgjort da Rune Slagstad på 80-tallet påviste at norske jurister hadde drøftet prøvelseesreten allerede på 1850 og 1860-tallet.
[rediger] Modellenes tyranni
På 70-tallet var Seip engasjert i en debatt med statsviteren Stein Rokkan. Seip hevdet at eksplisitte abstrakte samfunnsvitenskaplige modeller førte til misoppfattelser når de ble anvendt for å forstå historiske fenomen. Utvalget og tolkningen av fakta ble styrt av modellene, eller med Seips kjente uttrykk "modellenes tyranni". Sosiologen Gudmund Hernes svarte med at Seip bedrev "modellenes maskerade", i og med at historikerne også var avhengige av teorier (som andre samfunnsvitenskaplige disipliner kaller modeller) i historieforskningen, men at de til forskjell fra samfunnsviterne sjeldnere omtalte dem eksplisitt.
[rediger] Uttrykk og aforismer av Seip
- Vikarierende motiver
- Embetsmannsstaten
- Modellenes tyranni om statsvitenskaplig metode
- "Historikerens oppgaver er ikke å kle på, men kle av".
- "En kjepp i demokratiets hjul" om Høyesteretts prøvelsesrett
[rediger] Utvalgt bibliografi
- Utsikt over Norges historie (1974)
- Fra embedsmannsstat til ettpartistat og andre essays (1974)
- Dyd og nødvendighet: Høyres historie gjennom hundre år 1880-1980 (1980)
- Et regime foran undergangen (1980)
[rediger] Eksterne lenker
- Søk etter publikasjoner av Jens Arup Seip i biblioteksdatabasen BIBSYS
[rediger] Referanser
- ^ Francis Sejersted: Historiefagets fortellinger i NNT 4/1995
- ^ Hans Skjervheim: Jens Arup Seip som politisk teoretikar i Filosofi og dømmekraft 1992 ISBN 82-00-21342-0
