Slaget ved Sekken

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Språk: Denne artikkelen trenger språkvask og korrektur for å oppnå en høyere språklig standard.

Slaget ved Sekken var det siste storslag i en blodig krig med destruktive virkninger i Norge der aristokratiet hadde blitt splittet i hver sin del om deres tronpretendent eller kongeemne. Håkon Herdebreis død åpne for Erling Skakkes overtakelse av makten i Norge som regent for sin sønn som ennå var bare et barn.

[rediger] Bakgrunnen

Slaget ved Oslo 1161 utløser en krise hos lendmennene som høre til i Inge-partiet med forankring i Vestlandet og deler av Østlandet da man var uten kongeemne etter deres konge Inge Krokryggs død. En politisk forsoning var ikke mulig på grunnlag av feidestrid mellom deler av aristokratiet der storfolk utvikler sterk bitterhet mot hverandre så Håkon Herdebrei fremdeles hadde en betydelig opposisjon tross hans besittelse i Østlandet og Trøndelag. Erling Skakke trer fram der han tilbyr sin sønn med Kristin, kongedatter av Sigurd Jorsalfarer som kandidat for tronen. De andre lendmennene respektere ham dersom han var en korsfarer etter et korsferd i 1152-55 med orknøyjarlen Ragnvald Kale og fordi han var en besluttsom og viljesterk mann. Magnus Erlingsson blir hyllet i Bergen ikke lenge etter Inge Krokryggs død. Men grunnlaget var så usikkert at Erling Skakke måtte drar til Danmark for å søke hjelp hos konge Valdemar den store. Der blir det enigt om at Viken skulle avslås til dansk overstyre mot at Erling Skakke får hjelp til å legge under Norge for sin sønn Magnus Erlingsson.

Allerede om påsken i året 1161 seilte Håkon Herdebrei til Nidaros der han blir hyllet som konge og gjør Sigurd fra Rør til jarl over Trøndelag og dro tilbake til Viken over land sørover. Håkon Herdebrei holde til i Tønsberg mens Sigurd Jarl kom til Kongehelle for å verge landet. Erling Skakke istedenfor for til Bergen som blir underlagt hans kontroll og derfra seilte han østover. Etter Slaget om Tønsberg 1161 var Håkon Herdebrei slått på flukt nordover, men mister den viktige flåten som hadde tilhørt Inge Krokrygg inkludert storskipet Bøkesuden. Sigurd Jarl på sin side dro på sjøveien vekk fra Båhuslen til Trøndelag. Erling Skakke bruker resten av året på å nøytralisere Viken der han foretok en utrenskelse av stormenn og andre potensielle fiender før han vende tilbake til Bergen. I nord forbereder Håkon Herdebrei og Sigurd Jarl leidang for det neste året.

Erling Skakke forbereder også en stor hær og legge forbud på utfart mot nord med kjøpskip for å holde motparten uklart om hans egne forberedelser. I ettertiden vist det seg å være en list, for kjøpmennene ville selvsagt forteller om tilstandene i Bergen. Da Erling Skakke frigir kjøpmannsskipene for ferd nordover, hadde han latt som han trekke skipene opp på land og forbereder seg på et forsvar. Håkon Herdebrei kunne ikke vente videre så han sende bort Sigurd Jarl og andre stormenn for å henter forsterkninger mens resten blir spredt på Sunnmøre og Nordmøre. Listen virker, for bare dager senere hadde Erling Skakke dratt fra Bergen med 21 skip og føre seg storskipet Bøkesuden. Håkon Herdebrei hadde seilt sørover mot stedet hvor Ålesund i dag er, der hæren skulle møtes. Mens hans menn holde leik hvilken ment krigsspill kom det en robåt som forteller dem om en kommende flåte fra sør. Håkon Herdebrei med hans hær var tatt i overraskelse så de kunne ikke organiserer seg godt på skipene. Dersom det var for mange skip hos Erling Skakke vil Håkon Herdebrei til Veøy der et kjøpstad lå hvor de kunne få hjelp.

[rediger] Sjøslaget

Lendmannen Eindride Unge var bakest i Herdebreis flåte med hans langskips-busse Drauglaun som blir inntatt av Erling Skakke på Bøkesuden som fikk festet seg til Eindride Unge`s skip som blir underlagt angrep. Idet Håkon Herdebrei hadde nådde strendene av Veøy valgt skipene bak ham å snur for å kom til hjelp for Eindride Unge utenfor øya Sekken.

Sjøslaget som deretter utvikler seg, var noe spesielt. Vanligvis bundet krigsskip seg i tenge i fire skip om gang og man søkt å slåss i umiddelbar nærhet av land. Ved Sekken lot begge sider deres seil ned med maste og man fare løs mot hverandre. Det var ekte skip-mot-skip engasjement der alle beveger seg på åpen sjø selv det var ikke langt til landet på Romsdalsfjorden. Uten noe orden blir det fort forvirring og dersom det var mange skip med for få menn eller for mange menn, kunne Erling Skakke med hans flåte fort tar ledelsen i kampene. Skipene braste sammen side mot side, noe som var uvanlig i seg selv fordi under sjøslag søkte man å unngå å blottstille egne sideskip.

Håkon Herdebreis skip raskt blir overløpet av mennene fra Erling Skakkes hær på et skip og der slengte han en grå kappe over seg og hoppet over til et annet skip som lå ved siden av. Der så han at han var havnet blant uvenner som gjenkjente ham. Mennene på framstavnen kom til og gav ham grid, noe som Erling Skakke måtte erkjente idet han fikk hørt om dette. Fra Bøkesuden lot han blåses i lurer som signal på å samle seg om de gjenværende skipene som var ikke ennå ryddet. Under uklare omstendigheter blir Håkon Herdebrei felt og drept og i harm over dette slåss hans mennene hardere enn før. De fleste skiper blir ryddet, men storskipene som tilhørte Eindride Unge og tre navngitte stormenn samt få til skal ha unnslappet med stor tap og kommet seg på land. De måtte etterlatt deres skiper til Erling Skakke.

[rediger] Tapene

Hvor mange som deltok i sjøslaget er ikke kjent. Anslag ved bruk av kjennskap til skipsstørrelse og mannskapsstørrelse viser at det var kanskje 2 000 til 2 200 mann i Erling Skakkes flåte på 21 skip hvorav Bøkesuden som skulle være et storskip med mellom 200 og 300 om bord. Håkon Herdebreis flåte på 14 skip kan ha 1 000 til 1 500 mann og dersom et av skipene var et langskips-busse som kunne være stort, kunne tallet 1500 være mest mulig. Dermed må man konkludert med at et tap på mellom fem hundre og ett tusen drepte er en sterk mulighet. I tillegg til konge Håkon Herdebrei var tre stormenn falt. Det var kanskje ikke så mange døde med mellom 500 og over 1 000 drepte, men det var mellom lendmenn med deres følge og bitterheten under kampene hadde ledet til at meget få fikk nåde. Hæren var tilintetgjort for ved tapet av kongen og skipene var de gjenværende drevet på flukt til Opplandene.

[rediger] Etterspillet

Håkon Herdebreis død var begynnelsen på slutten på Brødrekrigen som skulle blir utartet inn i småskala konflikt som mer tok karakter av oppstand. Magnus Erlingsson blir hyllet som konge på Øreting i Trøndelag. Sigurd Jarl trenger en ny tronpretendent og fant en opplending, Markus på Skog på Ringsaker som hadde fostret en sønn etter Sigurd Munn som blir deretter hyllet som konge Sigurd Markusfostre på Eidsivating. Sigurd Jarl fant seg med få midler dersom de bare holde kontroll over Opplandene mens Viken gradvis kom i opposisjonsforhold mot Erling Skakke som vist seg å være skruppelløst i hans harde fremferd, men Sigurd Jarl gjort seg lik upopulær med hans plyndringstoger fra Opplandene.

Konflikten på Østlandet fortsetter inn i vinteren til året 1163 der Erling Skakke holde til på Tønsberg under juletiden og i februar 1163 fikk han viten at Sigurd Jarl nå vil søke slag med ham på Re i Ramnes nordvest for Tønsberg. Sigurd Jarl blir slått under Slaget på Re 1163 og falt død der, en uke senere var Eindride Unge drept. Krigen fortsetter med grusomme overgrep nå som Erling Skakke tok av livet av flere stormenn og fordriver enda flere på flukt. Om våren 1164 var krigen over, men ufreden fortsetter. Fra sør kom en ny trussel som skulle forhindret ham fra å sluttfører den brutale utryddelsen av motstanderne i Østlandet.

[rediger] Diverse

På Sekken står det i dag en bautastein til minne om slaget. Hvert år arrangeres det her også en turmarsj for å markere hendelsen. Det står også en bautastein på Veøya.

[rediger] Kilder

• Snorre Sturlason
• Heimskringla