Wikipedia:Rettskrivning
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Stilmanual (alle) |
---|
Supplement til stilmanualen |
Band |
Biografier |
Kunstnere |
Organismer |
Helse |
Tegnsetting |
Dato og nummer |
Flertydige titler |
Pekersider |
Overskrifter/ Seksjoner |
Lenker |
Geografi |
Matematikk |
Musikk |
Rettskrivning |
Søsterprosjekter |
Tittel |
Bedrift |
Varemerker |
Veier |
Artikler om golf |
Andre guider |
Bruk referanser |
Hvordan man redigerer en side |
Oppsettsveiledning |
Bildetekst |
Kategorisering |
Kategorisering av personer |
Kilder |
Wikipedia-termer |
Hvordan skrive bedre artikler |
Lister |
Navnekonvensjoner |
Bildeguide |
Tekniske termer og definisjoner |
Innhold |
[rediger] Regler for rettskrivning
De følgende ortografiske og grammatikalske reglene gjelder både for bokmål og nynorsk der ikke noe annet er nevnt.
[rediger] Orddeling
På norsk lages sammensatte ord ved samskriving, d.v.s. å skrive ordene inntil hverandre, med binde-s der det høres bedre ut. Hvis det er fare for misforståelser, kan man bruke bindestrek. Det er ikke mellomrom i sammensatte ord på norsk, dette er en uvane som blir kalt særskriving og kommer av påvirkning fra engelsk.
[rediger] Noen vanlige feil
Å eller og?
- «Å» (som også kalles infinitivsmerke) forteller alltid at det følger en infinitiv etter. «Og» tilhører ordklassen konjunksjoner (bindeord) og anvendes for å binde sammen sideordnede ordgrupper. Problemet med å/og oppstår når det er to (eller flere) infinitiver i setningen. Hvis infinitivene er to separate handlinger som skal bindes sammen, skal man bruke «og». Ellers skal man bruke «å». En løsning på problemet er å bruke «fortidsprøven»: Prøv å gjøre infinitivene om til fortid (preteritum), og se hva som skjer. Hvis bare den første av dem forandrer seg, skal det være «å» foran den neste (som da står uendret). Hvis begge går over til fortid, skal det stå «og» mellom dem.
- Om man behersker engelsk, kan man prøve å oversette setningen til engelsk og prøve se hvilke av «to» («å») og «and» («og») som passer.
[rediger] Korrekt bruk av skilletegn
Aksenttegn:
- Norsk har tre ulike aksenttegn: ´ (akutt aksent), ` (grav aksent) og ^ (cirkumfleks). Aksenttegnet skal stå rett over den vokalen som skal ha aksent, enten det er stor eller liten bokstav. Alle aksenttegnene er lite brukt, og det er alltid tillatt å sløyfe dem, bortsett fra i egennavn (eksempel: Côte d'Or, Bogotá).
- Man bruker akutt aksent i ord som idé, kaféen, moskéer. Selv om du velger å bruke aksent i grunnformen av slike ord, har du lov å sløyfe den i bøyningsformene.
- Man bruker grav aksent i ord som vis-à-vis, Genève.
- Man bruker cirkumfleks i ord som crème fraîche, entrecôte. Fôr er enten mat for dyr eller innsiden av f.eks. ei kåpe.
- Det skal aldri være aksent i imperativ av verb som slutter på -ere i infinitiv. Det heter vurder (ikke vurdér), lever (ikke levér). Det er heller ikke korrekt å bruke aksent i franske lånord som ampere, barriere, premiere.
Sitattegn (hermetegn, gåseøyne):
- Før i tiden var det vanlig å benytte tegnene „…“ ved sitering. Nå for tiden er det helst i håndskrift. I trykt skrift bruker man idag bare «…», og dessuten ‘…’ for å indikere sitat i sitat. På datamaskiner bruker man ofte "…" (etter modell av amerikanernes sitattegn “…”), men dette er en arv fra skrivemaskinens tid – skrivemaskinene hadde ikke sitattegnene «…». På datamaskiner bør man benytte de korrekte sitattegnene «…».
- Tegnene « og » lages i HTML med « og ». På Microsoft Windows kan man også lage dem med Alt+0171 og Alt+0187, mens man i Linux ofte finner dem på AltGr+z og AltGr+x. På Mac OS X lages tegnene ved hjelp av shift+alt+v og shift+alt+b. Tegnene ‘ og ’ (for sitat i sitat) lages i HTML med ‘ og ’.
[rediger] Språkressurser
- Det er mulig å søke i Norsk ordbok (bokmål, riksmål) (gratis) og Norsk Riksmålsordbok (betalingstjeneste) her (Kunnskapsforlaget)
- Det er mulig å søke i Nynorsk- og Bokmålsordbøkene her. (Dokumentasjonsprosjektet, UiO)
- Riksmålsordlisten er fritt tilgjengelig her. (Riksmålsforbundet)
- Skriveregler finnes på Korrekturavdelingen.no.