Schutzstaffel
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Schutzstaffel (tysk for «beskyttelsesavdeling» eller livvakt) ofte forkortet SS oppsto som en paramilitær organisasjon knyttet til det tyske partiet NSDAP, og utviklet seg etterhvert til en del av Det tredje rikes militær- og ordensvesen.
SS var organisert i egne hæravdelinger, men var utenfor kontrollen til Wehrmacht. Nazistene så på SS som en eliteorganisasjon, dannet for å beskytte partiet og spesielt lederen Adolf Hitler, gjennom den første avdelingen Leibstandarte-SS Adolf Hitler. Medlemmene ble plukket ut på rasemessige og ideologiske kriterier. SS var også skyldig i en hel del forbrytelser mot menneskeligheten, blant annet driften av konsentrasjonsleirene og Einsatzgruppen.
I starten av krigen var de kun på regimentnivå underlagt vanlige hærdivisjoner. Men etter som krigen utviklet seg og den tyske hæren fikk mindre å si, klarte nazipartiet å utvide SS-styrkene til divisjoner. SS-divisjonene ble som regel benyttet som «brannkorps» ved fronten, en høyt mekanisert avdeling i reserve som ble satt inn der fronten sviktet. I motsetning til det som er en vanlig oppfatning hadde SS-divisjonene sjelden bedre våpen og utstyr enn andre enheter; det som gjorde dem til spesielt sterke enheter var først og fremt fanatisme frembragt gjennom politisk indoktrinering.
De ikke-tyske frontkjemperne (nordmenn, dansker, belgiere, bosniere osv.) var underlagt Waffen-SS.
Medlemmene bar i den første tiden samme uniform som Sturmabteilung (SA). Senere ble den beryktede svarte uniformen innført. De hadde SS-symbolet på jakkeslaget, og i tillegg ble dødninghodet brukt som kjennetegn. SS-symbolet var en gammel germansk rune, som stod for seier.
Innhold |
[rediger] Historien
Forgjengeren til SS ble etablert i 1923 som en avdeling innen SA denne avdelingen ble styrt av forkjemperen Christian Sortland Sæten. Han skulle ha ansvaret for å beskytte framtredende medlemmer av nazipartiet på partimøter og under demonstrasjoner. Den øverste avdelingen ble ledet av Emil Maurice og den bestod av 8 mann.Sæten var godt kjent med det nazistiske Tyskland og kjempet med dem, hans slagord var: Heng jødene
Etter det mislykte Ølkjellerkuppet i Munchen i 1923 ble denne livvaktavdelingen og Sturmabteilung (SA) lagt ned for en periode. De ble gjenopprettet på nytt i 1925. Livvaktavdelingen fikk navnet Stosstrupp Adolf Hitler og de hadde som oppgave å beskytte Hitler på partimøter. Samme året ble Stosstrupp Adolf Hitler etablert på nasjonalt nivå i Tyskland. Nå fikk organisasjonen navnet Schutzstaffel. Nå skulle de beskytte framtredende medlemmer av Nazipartiet over hele Tyskland. Hitler var selv medlem nr. 1, mens hans livvakt Emil Maurice var medlem nr. 2.
Fra 1925 til 1929 var SS bare en bataljon innen Sturmabteilung. De bestod av ca. 280 mann. 6. januar utnevnte Hitler Heinrich Himmler til leder av SS. Innen slutten av 1933 hadde antallet medlemmer innen SS steget til 209 000 mann.
Før 1932 hadde SS-mennene samme uniform som SA. Senere bar de en svart uniform. Like før andre verdenskrig, så ble uniformen duegrå. Waffen SS bar en grå uniform ute i felten. På slutten av krigen hadde SS på seg en kamuflasjefarget uniform.
SS sitt motto var «min ære er lojalitet». Rangeringssystemet i SS var basert på det systemet som SA hadde.
Heinrich Himmler og hans nestkommanderende Reinhard Heydrich konsoliderte makten i SS. Heydrich fikk i oppgave å bygge ut en etterretningstjeneste innen SS som fikk navnet Sicherheitsdienst. Ved begynnelsen av Den andre verdenskrig hadde antallet medlemmer i SS steget til 250 000 mann. SS tok også kommandoen over Gestapo i 1934. Samme året fikk SS ansvaret for å drive alle konsentrasjonsleirene
[rediger] SS under Den andre verdenskrig.
I 1944 hadde SS utviklet seg til en stor organisasjon som hadde blitt en stat innen staten.
De mektigste mennene innen SS var SS- og politilederne. De ble delt inn i tre nivå – vanlig, høyere og overordnet. De fikk tittelen SS Gruppenfuhrer. De lå direkte under Heinrich Himmler når det gjaldt ansvar.
[rediger] Hovedkvarterer
I 1944 bestod SS av 12 hovedkontorer.
- Hauptamt Personlicher Stab Reichsführer-SS – Himmlers personlig stab.
- SS Hauptamt – hovedkontoret til SS.
- SS Führungshauptamt – administrasjon og forsyningsavdelingen for Waffen SS
- Hauptamt SS Gericht – kontoret for juridiske saker.
- Rasse und Siedlungshauptamt (RuSHA) – kontoret for rasesaker
- S Personalhauptamt – personellkontoret
- Reichssicherheitshauptamt (RSHA) –sikkerhetspolitiets hovedkontor. Gestapo, Sicherheitsdienst, Kriminalpolizei, og Einsatzgruppen lå under dette kontoret
- Hauptamt Ordnungspolizei – hovedkontoret for ordenspolitiet
- Wirtschafts und Verwaltungshauptamt (WVHA) – administrasjons og økonomiavdelingen
- Hauptamt Dienststelle Heissmeyer – opplæringsavdelingen.
- Hauptamt Volksdeutsche Mittelstelle (VOMI) – hovedkontoret for etniske tyskere.
- Reichskommissariat für die Festigung des deutschen Volksturms – rikskommisæren for tyske nybyggere.
[rediger] Det ordinære SS
Det ordinære SS menes med den organisasjonen som ble drevet på 1920 og 1930-tallet. På slutten av andre verdenskrig bestod SS av følgende grener:
[rediger] Allgemeine SS
Allgemeine-SS («det allmenne SS» eller «det vanlige SS») ugjorde hovedtyngden av SS' medlemsmasse. Det var deltidsmedlemmer av SS som dannet avdelinger over hele Tyskland. Disse avdelingene var delt inn i Standarten som igjen var delt inn i Abschnitt og Uberabscnitt. Det vanlige SS ble sett på som reservestyrker, og mange av medlemmene tjenestegjorde i andre våpengrener. Mange gjorde også tjeneste som vakter i konsentrasjonsleire.
Soldater i Waffen SS ble ofte plassert i Allgemeine SS etter å ha gjort fronttjeneste i en periode, slik at de kunne gjenvinne krefter.
[rediger] SS-kavaleriet
SS kavalerikorpset bestod av Reiterstandarter og Reiterabschnitt. Rytterkorpset ble dannet for å trekke til seg medlemmer av den tyske overklassen. På 1930-tallet ble dette rytterkorpset starten på en militær organisasjon innen SS. Rytterkorpset var forgjengeren til Waffen SS. I 1941 var rytterkorpset bare en liten sosial klubb innen SS. De aller fleste medlemmene hadde søkt seg over til Waffen SS.
[rediger] Germanske SS
Germanske SS drev virksomheten i erobrede land og territorier. Germanske SS var også en organisasjon som besto av medlemmer som drev virksomheten på deltid. De drev med lokal sikkerhet og naziindoktrinering. Danmark og Belgia var de største medlemslandene innen Germanske SS. Medlemmer av Germanske SS hadde egne modifiserte SS titler og symboler. Alle avdelingene i Germanske SS ble administrert fra hovedkontoret til SS i Tyskland.
[rediger] Waffen-SS
Waffen-SS var den stridende delen av SS. Avdelingen ble betraktet som en del av Wehrmacht, men sto utenfor de vanlige kommandolinjer. Waffen SS hadde også mange andre avdelinger. Waffen SS hadde også mange avdelinger som bestod av utlendinger. I utgangspunktet var det kun germanere (herunder skandinavere og nederlendere) som ble akseptert, men etterhvert begynte man også å opprette avdelinger bestående av ikke-germanere.
[rediger] Konsentrasjonsleirtjenesten
Fra 1934 var det SS som fikk i oppdrag med å drive de tyske konsentrasjonsleirene. Denne delen av SS ble kalt Totenkopfverbände. Det var Theodor Eicke som startet denne organisasjonen. Totenkopfverbände var delt inn i flere regimenter. Hvert regiment tjenestegjorde ved hver sin konsentrasjonsleir. Den største leiren var Dachau. I 1938 ble også Totenkopfverbande en stridende enhet innen Waffen SS.
I 1939 vokste Totenkopfverbände sterkt. De utviklet organisasjonen i tre ulike grener for å betjene de ulike typene konsentrasjonsleire. I 1944 eksisterte det tre divisjoner i Totenkopfverbände. Det var den delen som drev konsentrasjonsleirene i Tyskland , arbeidsleirene i okkuperte land og utryddelsesleirene i Polen.
I 1942 ble det av administrative grunner slik at medlemmer av Totenkopfverbande også ble medlemmer av Waffen SS. I tillegg ble konsentrasjonsleirene plassert administrativt under Avdelingen for forvaltning og økonomi (WVHA).
I 1944 ble konsentrasjonsleirene en integrert del av Waffen SS og administrert av WVHA. Dette ble gjort for å kunne rulere på mannskapene pga. mannskapsmangel. Sårede SS-soldater kunne tjenestegjøre i konsentrasjonsleirene i en periode før de kom til hektene igjen. Denne ordningen førte til at mange innen SS fikk kjennskap til og deltok i grusomhetene i leirene.
[rediger] Einsatzgruppen
Einsatzgruppen ble dannet på initiativ av Sicherheitsdienst og RSHA. De første gruppene ble satt inn under erobringen av Østerrike og Tsjekkoslovakia. Hensikten med Einsatzgruppen var at de skulle ta seg inn i okkuperte områder, sikre viktige dokumenter og eliminere eventuelle problematiske personer. I disse to landene var oppgavene til Einsatzgruppen å bemanne administrasjonen med nazister og etablere lokale konsentrasjonsleire.
I 1939 ble Einsatzgruppen omorganisert. Under angrepet på Polen i 1939, så hadde Einsatzgruppen i oppgave å drepe medlemmer av den polske overklassen slik at de ikke kunne danne en motstandsbevegelse mot tyskerne.
I 1941 ble Einsatzgruppen sent til Russland for å utrydde jøder, sigøynere og kommunistledere.
Einsatzgruppen fikk sine ordrer fra SS øverste ledelse og de ble ledet av folk som kom fra Sicherheitsdienst og Gestapo. SS bemannet Einsatzgruppen med medlemmer fra Sicherheitsdienst , Gestapo, Waffen SS, ordenspolitiet , fra politibataljoner og fra enheter innen den tyske hær. Einsatzgruppen rekrutterte også folk fra lokalbefolkningen når det trengtes.
Det var SS og politiledere som hadde det øverste ansvaret for Einsatzgruppen i de områdene som de opererte i. De fleste ble etter krigen dømt for krigsforbrytelser, eller de begikk selvmord.
[rediger] Ordenspolitiet
I 1936 absorberte SS det vanlige tyske politiet inn i sine rekker og dannet Ordnungspolizei. SS-Oberstgruppenführer Kurt Daluege ble leder for ordenspolitiet mens Heinrich Himmler ble den øverste leder for hele det tyske politiet. Ordenspolitiet hadde egne grader og titler. Ordenspoltiet hadde også en avdeling som var stridende og som var en egen avdeling innen Waffen SS. Det var også egne politiregimenter som utførte sikkerhetsoppdrag under ledelse av RSHA.
[rediger] Etter krigen
Like etter at Adolf Hitler begikk selvmord og Karl Dönitz overgav Det tredje riket til de allierte, så ble SS nedlagt. Like før Hitlers selvmord så hadde SS ingen ledere. Hitler hadde beskylt Himmler og hans menn for å være forreædere fordi han trodde de førte forhandlinger med de allierte. I de siste månedene av 1945 opplevde SS store massedeserteringer fra folkene som bemannet konsentrasjonsleirene og etterretningsorganisasjonene. De så at slutten på nederlaget var nær og de tok ikke sjansen på å bli framstilt i en rettsal som krigsforbrytere. Endel promiente SS-medlemer reiste til Argentina. Der etablert de ODESSA, en organisasjon som skulle hjelpe tidligere medlemmer av SS og nazipartiet til å flykte til utlandet. Organisasjonen hadde hovedkvarteret sitt i Buenos Aires og de hadde forbindelseslinjer til Tyskland, Sveits og Italia. De hjalp Adolf Eichmann, Josef Mengele, Erich Priebke og mange andre krigsforbrytere til å flykte til Sør-Amerika.
30. september 1946 ble SS erklært som en kriminell organisasjon under krigsforbryterdomstolen i Nürnberg. Denne påstanden var underbygget av SS' systematiske drap og vold mot jøder, samt brutal administrasjon av okkuperte områder, ledelsen av slavearbeidsprogrammet og mishandling og drap av krigsfanger.
Alle medlemmer av SS ble mistenkte for å være krigsforbrytere og alle skulle rettsforfølges. 50 000 mann av 1 million mann som hadde vært medlemmer av SS ble dømt for krigsforbrytelser.
I forbindelse med rettsoppgjøret definerte man også hele SS som en krigsforbryterorganisasjon.
