Reinhard Heydrich
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Reinhard Tristan Eugen Heydrich (født 7. mars 1904, død 4. juni 1942) var en offiser i Schutzstaffel (SS) og sjef for Reichssicherheitshauptamt fra opprettelsen i 1939 til sin død. Han ble også kjent som «den blonde Moses», «slakteren fra Praha», «det blonde udyret» og «der Henker» («Henker» er tysk for en bøddel som henretter ved hengning). Han var en av de sentrale personene i planleggingen av holocaust.
Innhold |
[rediger] Tidlig liv
Heydrich ble født i Halle. En av hans besteforeldre var jødisk, hvilket egentlig diskvalifiserte ham fra SS-medlemskap; han forsøkte senere i livet å holde dette hemmelig, men Heinrich Himmler og andre SS-ledere fikk kjennskap til det. Familien var musikalsk; faren var komponist, moren musiker og han selv lærte å spille fiolin, en pasjon han beholdt hele livet. Som gutt var han sjenert, men fysisk sterk og i meget god form. Han utmerket seg som idrettsmann, særlig i fekting og svømming.
Som ungdom gikk han inn i Freikorps. I 1922 vervet han seg til marinen, men ble dimittert da han hadde et forhold til datteren av en verftsdirektør og så forlovet seg med en annen ung kvinne, Lina von Osten. I krigsretten oppførte han seg svært upassende, så i tillegg til den opprinnelige saken fikk han refs for ordrenekt. Han opprettholdt forlovelsen med van Osten, og de giftet seg i 1931.
[rediger] Parti- og SS-karriere
I 1931 begynte Himmler å opprette en etterretningstjeneste underlagt SS. Etter råd fra en venn intevjuet han Heydrich for stillingen som sjef, og etter bare tyve minutter sammen fikk han jobben. Heydrich ble dermed også rekruttert til NSDAP, som han ikke tidligere hadde vært medlem av.
Etterretningsavdelingen var liten og nokså ubetydelig, og Heydrich satt på et lite kontor og hadde lav lønn. Hans hovedoppgave var å bygge opp et arkiv over alle motstandere av partiet. I 1932 ble avdelingen organisert som Sicherheitsdienst (SD). Heydrich og Himmler arbeidet godt sammen, noe som tjente til begges fordel etterhvert.
Etter NSDAPs maktovertagelse hjalp Heydrich Hitler med å grave opp hemmeligheter om politiske motstandere, og han hadde på dette tidspunkt et stort arkiv over personer og organisasjoner med opposisjonelle standpunkter.
[rediger] Andre verdenskrig
I 1939 ble Heydrich sjef for Reichssicherheitshauptamt (RSHA), hvor alle de forskjellige hemmelige tjenester i SS ble samlet. Han var direkte involvert i angrepet på Polen i september 1939, ettersom han planla angrepet på Gleiwitz, et falskt angrep utført av tyske soldater i polske uniformer mot en tysk radiostasjon. Dette ga Hitler et påskudd til å angripe Polen, og dermed utløse krigen.
I en kort periode gjorde han tjeneste som pilot i Luftwaffe, og vant flere utmerkelser for tapperhet: Jernkorset av første og andre klasse, Frontkjempermedaljen og merket for sårede. Mot slutten av 1941 ble han skutt ned av sovjetisk luftvern, og måtte svømme over en elv for å unnslippe bakkestyrkene. Himmler la dermed ned flyforbud, fordi Heydrich var for verdifull for ham.
Han ledet Wannsee-konferansen, hvor Endlösung, utryddelsen av jødene, ble vedtatt i 1942.
[rediger] Likvidering
I september 1941 ble Heydrich utnevnt til protektor for Böhmen og Mähren. Hans forgjenger, Konstantin von Neurath, ble avsatt fordi Hitler mente han ikke var hard nok. Heydrich ble praktisk talt diktator for disse okkuperte områdene. Han var fullstendig overbevist om at tyskerne lyktes i å kue befolkningen, og kjørte derfor ofte rundt i åpen bil uten livvakter eller annet sikkerhetsoppbud til stede.
27. mai 1942 utførte tsjekkoslovakiske partisaner, trent i Storbritannia, et attentat mot Heydrich. Teamet bestod av Adolf Opálka (lederen), Josef Valčík, Jan Kubiš og Jozef Gabčík. De la seg i bakhold på et sted hvor Heydrichs bil måtte sakke ned farten. Gabčík forsøkte å skyte med sin Stengun, men den gikk ikke av. Sjåføren, SS-Oberscharführer Klein, stoppet og trakk våpenet sitt, i den tro at det bare var en attentatmann. Dette gav Kubiš en mulighet til å kaste en antitank-granat inn i bilen. Eksplosjonen såret Heydrich alvorlig. Materiale fra bilsetene, blant annet hestehår, ble presset inn i milten hans. Senere undersøkelser viste at dersom Heydrich hadde blitt sittende, ville han høyst sannsynlig ha overlevd. Attentatmennene ble senere funnet i en kirke i Praha, hvor de begikk selvmord for å unngå å bli tatt levende av Gestapo.
Himmler sendte sine beste leger, men Heydrich døde i store smerter på et sykehus i Praha den 4. juni 1942. Den nøyaktive dødsårsaken ble aldri fastslått, men obduksjonsrapporten forteller at det antagelig skyldtes septisk sjokk forårsaket av bakterier og giftstoffer fra granaten, samt fra materialene som ble presset inn i milten.
Under hans storslagne statsbegravelse var Hitler personlig tilstede, og la de to høye utmerkelsene Den germanske orden og Blutorden på puten hvor hans tidligere utmerkelser lå. Samtidig sa Hitler rett ut at han syntes det var «dumt og idiotisk» av en «uerstattelig mann» som Heydrich å utfordre skjebnen ved å kjøre rundt i en åpen bil, ettersom det er «muligheten som skaper ikke bare tyven, men også snikmorderen».
Lina Heydrich sa senere at hun trodde at hennes mann ventet å dø ung, og viste til at han ofte tok store sjanser, som da han var i Luftwaffe. Hun mente at han gjorde dette for å sikre at hans død skulle skje på dramatisk vis.
[rediger] Etterspill
Hevnen etter likvideringen var grusom. 10. juni 1942 ble alle mannlige innbyggere over 16 år i Lidice, 22 km nordvest for Praha, drept. Dagen før hadde landsbyen blitt brent ned. Kvinner og barn ble sendt til konsentrasjonsleiren Ravensbrück, hvor de fleste barna ble gasset ihjel. Totalt ble 340 fra Lidice drept – 192 menn, 60 kvinner og 88 barn – det vil si størsteparten av befolkningen. Det ble rapportert at over 15 000 tsjekkere ble drept i represaliene.
Heydrich ble erstattet av Ernst Kaltenbrunner som sjef for RSHA, og Karl Hermann Frank som protektor.
De første utrydningsleirene, Treblinka, Sobibór og Belzec, ble satt i drift etter Heydrichs død. Prosjektet ble kalt Operation Heydrich til minne om ham.
| Forgjenger: Ingen |
Sjef for RSHA |
Etterfølger: Ernst Kaltenbrunner |
