Sobibór

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Sobibor var tysk tilintetgjørelsesleir i sørøst-Polen under andre verdenskrig. Den ble bygget som ledd i Aksjon Reinhardt.

Før fangene ble satt på toget til Sobibor, ble de bedt om og ta med seg sine viktigste saker og ting. Disse ble selvsagt tatt fra dem når de ankom. Fangene ankom i trange godsvogner som ble trukket av et tog, dette toget gikk ikke videre ifra Sobibor "stasjon", fordi det var den siste "stasjonen" på toget's "rute". Inni godsvognene måtte alle stå for å få plass, og ingen hadde tilgang på verken mat, drikke eller andre nødvendeligheter. Når fangene ankom ble de først oppdelt i to deler, en del menn, og en for kvinner og barn. Deretter ble de som var skreddere, syersker eller gullsmeder o.s.v. plukket ut for å arbeide i leiren. og de gjenværende(det var de fleste)ble sendt i "dusjen". Dusjen var gasskammerene. Fangene ble nemlig fortalt at de ville opprettholde den gode hygienen, så derfor måtte alle dusje. Før dusjingen ble alle klærne tatt av fangene, og de ble barbert på hodet. Håret brukte offiserene som fyll i putene sine. De fineste klærne ble også gitt bort til offiserene.

[rediger] Rømming

Sobibor er kjent på grunn av rømmingen noen av fangene klarte og få i stand. Over 300 av de ca. 600 fangene der unnslapp, med livet i behold. Dessverre var det mange som ble skutt på vei ut av leiren, eller som døde da de sprang over minefeltet, som var utplasert like utenfor gjerdet. Det er også laget film av historien om det som hendte under rømmingen, og da den ble planlagt. I filmen får vi møte personene slik de var i virkeligheten, altså karakterene i filmen gjenspeiler personene som opplevde rømmingen. Vi får også høre hvordan det gikk med hovedpersonene etter at de klarte og rømme. Da leiren ble avviklet, en liten stund etter den store rømmingen, ga den øverste lederen i leiren ordre om at det skulle plantes en furuskog der, for at det ikke skulle være spor etter alle mordene som ble begått via gassing, skyting, henging o.s.v.