Ravensbrück

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Opprydning: Denne artikkelen trenger en opprydning for å oppnå en høyere standard. Du kan hjelpe Wikipedia med å forbedre den.

Ravensbrück var den største konsentrasjonsleiren for kvinner i Tyskland. Den ble bygd under andre verdenskrig.

Ravensbrück Lokalitet:Nord Tyskland, nær Furstenberg Etablert: Høsten 1938 Frigjordt:30.april 1945 av den Russiske arme. Antatt antall ofre: 92,000 Under leirer: 31 sub-campers and ekstern kommandoer Kvinneleir

Ravensbrück var den leiren med høyest dødsprosent. Denne leiren er kan hende en av de leirene som gjør sterkest inntrykk på deltakere til Aktive Fredsreisers turer. I november 1938 begynte SS oppbyggingen av en konsentrasjonsleir for kvinner i den prøyssiske landsbyen Ravensbrück, like ved det kjente kurstedet Fürstenberg - ca en times biltur nord for Berlin. Dette var den eneste store konsentrasjonsleiren på tysk område som var bestemt å være en såkalt "Schutzhaftlager" for kvinner. Den ble tatt bruk tidlig i 1939 og ganske raskt ble de første 50 kvinnene sperret inne. Ikke lenge etter ankom de første 1000 kvinnene fra konsentrasjonsleiren Lichtenburg, til den leiren som mange vil betegne som et helvete på jord. Ved ankomst ble kvinnene nedverdiget ved å bli kledt nakne og deretter beordret i dusjen. Leiren var overfylt og maten var elendig. Som regel fikk de servert en tynn roesuppe og en tynn brødskive. Det sier seg selv at de hygieniske forholdne var elendige. I april 1941ble en mannsleir tilknyttet kvinneleiren. Denne ble lagt på et avstengt område. I Ravensbrück opprettet man sommeren 1942 en egen konsentrasjonsleir for ungdommer som skulle tilpasses det germanske systemet. Kvinneleiren ble stadig utvidet med flere brakker, og man opprettet en egen industriavdeling for tradisjonelle kvinnearbeider. Fram til 7. april 1945 hadde mer enn 100.000 kvinner levd et grusomt liv i fornedrelse og elendighet som slavearbeidere for "Herrefolket". Tysk industri - bl.a. konsernet Siemens - utnyttet fangene maksimalt. Ved siden av selve leiren opprettet det tyske firmaet Siemens & Halske 20 fabrikkhaller, hvor fangene ble satt til slavearbeide. Mer enn 70 satellittleire sorterte under Ravenabrück. Men det fortelles også flere episoder om hvordan de på fiffige måter klarte å sabotere. I det nederlandske minnerommet henger det et brev som forteller hvordan en av kvinnene lærte av en gammel tysk fange hvordan hun skulle strikke hælene på sokken, slik at de tyske soldatene etter kort tids bruk fikk store vabler på føttene. Det var hennes metode for å forsinke de tyske troppene. 70 underleire

I likhet med andre store konsentrasjonsleire så fikk også Ravensbrück sine mange underleire - i alt 70 stk spredt rundt i Tyskland. I disse underleirene ble kvinnene særlig utnyttet som arbeidskraft til krigsproduksjon 40 nasjoner

I tidsrommet 1939 - 1945 ble 132.000 kvinner og barn, og 20.000 menn registrert som fanger i leiren, i tillegg kom 1.000 unge kvinner i ungdomskonsentrasjonsleiren Uckermark og Moringen. 40 forskjellige nasjoner var representert, blant dem jøder og sigøynere. Fra Norge var det 103 kvinner, og navnene er slått opp på en brakkevegg. Av de 43 danske kvinnene var det mange som reddet livet ved hjelp av de tilsendte Røde-Korspakkene. Kvinnene fra Lidice

7. juli 1942 ankom 182 kvinner fra landsbyen Lidice utenfor Praha i Tsjekkia. Av disse var det 143 som overlevde. Byen Lidice ble totalt utslettet av nazistene etter attentatet på stedfortredende Riksprotektor Richard Heydrich i Praha. Alle menn over 15 år ble skutt, mens de øvrige barna - 82 med slavisk utseende ble sendt til Polen hvor de ble myrdet og de 22 med arisk utseende - ble sendt til Tyskland og tatt hånd om av Himmlers organisasjon Lebensborn. Kvinnene ble sendt til Ravensbrück Medisinske eksperimenter

Titusener av fanger ble myrdet, døde av sult, sykdom eller ved såkalte "medisinske eksperimenter" Disse eksperimentene ble utført av leger og besto bl.a. av. Svært ofte benyttet man polske kvinner. Fra 1942 ble det gjennomført en rekke "medisinske eksperimenter" på unge polske kvinner. Disse ble behandlet med sulfonamid i forbindelse med sår og beintransplantasjoner, eller de ble direkte infisert med bakterier. Men også norske kvinner fikk denne skjebnen. På unge sigøynerkvinner ble det utført steriliseringseksperimenter. Den 7. juli 1942 hadde Himmler et møte med tyske leger hvor de drøftet hvordan jødiske kvinner kunne steriliseres. I den forbindelse fikk SS-legen og medisinprofessoren Carl Clauberg (1898 - 1957) beskjed om at Auschwitz står til hans disposisjon. Men den 10. juli drar Clauberg, etter Himmlers ønske, til Ravensbrück for å starte steriliseringen av de jødiske kvinnene. Dette for at Himmler skal få beskjed om hvor mye tid som trengs for å "behandle" 1.000 kvinner. Året etter er han på plass i Auschwitz med sine avskyelige eksperimenter.

Gasskammer

På slutten av 1942 var tallet på innsatt i Ravensbrück 10.800. I alt ble 107.753 kvinner, derav 40.000 fra Polen, og 20.086 menn, derav 16 % jøder registrert som fanger. Mellom 40.000 og 50.000 av alle registrerte fanger ble myrdet. Andre anslag går ut på 90.000 ofre for "tilintetgjørelse gjennom arbeid", sult, epidemier, dram, medisinske forsøk. Og mellom 1.500 og 3.000 ble drept med gass. En forsker har konkludert med følgende: "På slutten av 1944 bygget leireledelsen gasskammer og fram til leiren ble befridd beordret SS 5.793 kvinner inn i gasskammeret." (Det er i det hele tatt en svært vanskelig oppgave å få presentert de helt eksakte tall.) I tillegg til dette hadde man en spesialaksjon for utryddelse av jødekvinner "14 f 13 for tilintetgjørelse av uverdig liv". Eller man tok livet av dem med fenolinjeksjoner. Høsten 1944 var boforholdene så prekære at leirledelsen tok i bruk telt for å huse ungarske jøder og sigøynere. Kort før krigens slutt ble omkring 7.000 fanger brakt til Sveits og Sverige av det internasjonale, svenske og danske Og sveitsiske Rød Kors. De titusener av kvinner som var igjen i leiren ble drevet ut på dødsmarsjer - mot nordvest. Det er anslått at ca 92.000 kviner døde av sykdom, sult og henrettelser.

Barna i Ravensbrück

Mange av kvinnene som kom til Ravensbrück var gravide ved ankomsten. De barna som ble født i leiren døde som regel kort tid etterpå på grunn av forholdene eller de ble tatt av dage av SS. Befrielsen

27. og 28. april 1945 starter evakueringen av Ravensbrück, og fangene blir sendt vestover, på dødsmarsjer. Dagen etter - den 29. april 1945 - befridde Den Røde Arme omkring 3.500 syke kvinner og barn som var igjen i leiren. Men selv om befrielsen nå var et faktum så var ikke fangenes lidelser slutt ennå. Mange døde i ukene etterpå, og andre døde underveis hjem. Dersom det var tegn til at fienden skulle innta leiren hadde kommandanten fått ordre fra Hitler om å likvidere samtlige fanger. Ved frigivelsen måtte Himmler personlig ringe til den vanskelige kommandanten for å få ham til å frigi fangene - omtrent 15.000. De ble løslatt med beskjed om å gå vestover. De Hvite Bussene

Fra Ravensbrück, Neu Brandenburg og Malchow hentet de Hvite Bussene 7.500 fanger (iflg. Niels Christian Ditleff) Etter frigjøringen ble Ravensbrück kaserne for russiske soldater. Helt fram til 1994 ble bygningene brukt som innkvartering for soldater fra Den Røde Hær. Dagens situasjon

I dag er leiren et nasjonalt minnested, innviet 12. september 1959 Foran nasjonenes murer det laget et gedigent rosebed over massegraven for døde og myrdede fanger. Man tok i bruk det tidligere Zellenbau, av fangene kalt bunkeren. Her fikk 17 land som nazistene hentet sine fanger fra innrede egne rom til utstillingsøyemed. Siden har det kommet flere spesielle utstillinger her . I 1991 opprettet man en egen utstilling for fanger som ble arrestert i forbindelse med attentatet på Hitler 20. juli 1944. I 1992 kom et eget rom for jødinner og i 1994 et eget rom for sigøynere. Etter befrielsen tok russerne kommandantbygningen i bruk og holdt til i denne fram til 1977. I 1984 åpnet man permanente utstillinger i kommandantbygningen hvor SS hadde holdt til. I 1994 dro de russiske troppene seg tilbake (GUS-troppen) og først da åpnet man området rundt leirinngangen. Dette skjedde i forbindelse med 50-årsjubileet for frigjøringen.