Otto Ohlendorf
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Otto Ohlendorf (født 4. februar 1907, død 7. juni 1951) var Gruppenführer i Schutzstaffel (SS) og under andre verdenskrig kommandant for Einsatzgruppe D underlagt Sicherheitsdienst (SD).
[rediger] Karriere i statsapparatet
Ohlendord ble født i Hoheneggelsen nær Hildesheim i Tyskland, i en gårdbrukerfamilie. Han gikk i 1925 inn i NSDAP med medlemsnummer 6631, og i 1926 sluttet han seg til SS. Han studerte økonomi og jus ved Universitetet i Leipzig og Universitetet i Göttingen, og fra 1930 holdt han forelesninger ved flere økonomiske institusjoner.
Tidlig i 1936 ble han økonomisk konsulent for SD, og fikk graden Hauptsturmführer i SS. I mai samme år ble han forfremmet til Sturmbannführer og fikk en viktigere posisjon. I 1939 kom neste forfremmelse, til Standartenführer og til sjefsstillingen i Amt III ved Reichssicherheitshauptamt (RSHA). Denne stillingen hadde han inntil krigens slutt i 1945. Han var også fra 1943 vise generaldirektør ved Riksfinansministeriet, og fra 1944 Gruppenführer i SS.
[rediger] Einsatzgruppen
I juni 1941 utnevnte Reinhard Heydrich, lederen for RSHA, Ohlenforf til kommandant for Einsatzgruppe D, som opererte i det sørlige Ukraina og på Krimhalvøya. Under Ohlendorfs kommando var enheten den 13. desember 1941 ansvarlig for massakren på minst 14 300 mennesker i Simferopol. De fleste av ofrene var jøder. Totalt er minst 90 000 drap tilskrevet enheten
[rediger] Nürnbergprosessen
Ohlendorf ble etter krigens slutt tiltalt for krigsforbrytelser, forbrytelser mot menneskeheten og medlemskap i SS og SD. Han ble stilt for retten i Einsatzgruppenprosessen; det offisielle navnet på denne prosessen var Amerikas forente stater mot Otto Ohlendorf et al.
Han var svært åpen i sine uttalelser under prosessen, og styrket påstanden om at enheten hans hadde drept omkring 90 000 mennesker. Han viste ingen anger, og var mest opptatt av den sterke påkjenningen massakrene hadde vært for de som utførte dem. Han viste i sitt vitnemål også en sterk avsmak for den korrupsjon som hadde utviklet seg i Det tredje rike.
Han ble dømt til døden og henrettet i Landsberg fengsel 7. juni 1951.