Malawi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Republic of Malaŵi Republikken Malawi

Flagg	Riksvåpen

Offisielle språk:	Engelsk og chichewa
Hovedstad:	Lilongwe
Styreform: President:	Republikk Bingu wa Mutharika
Areal: Totalt Herav vann	Rangert som nr. 98 118 480 km² 20,6 %
Befolkning: Totalt (2005) Tetthet	Rangert som nr. 69 12 884 000 108,74/km²
HDI:	0,404 (rangert som nr. 165)
Uavhengighet fra: Dato	Storbritannia 6. juli 1964
Valuta:	Kwacha `(MWK)`
Tidssone:	UTC +2
Nasjonalsang:	«Mlungu dalitsani Malawi»
Toppnivådomene:	.mw
Kart over Malawi:

Malawi er en innlandsstat i øst-Afrika som grenser til Tanzania, Zambia og Mosambik.

[rediger] Historie

Rester etter hominider har blitt identifisert i Malawi som dateres mer enn en million år tilbake. Tidlige mennesker bodde i nærheten av Malawisjøen for 50 til 60 000 tusen år siden. Menneskerester på et funnsted datert til rundt år 8000 f.Kr. viser fysiske karakteristikker som ligner mennesker som i dag bor på Afrikas horn. På et annet sted, datert til 1500 f.Kr., har restene trekk som minner om san–folket.

De tidligste innbyggeren i området var khoisan jegere og samlere. De var stort sett erstattet av bantu stammene under bantu-migrasjonene. Selv om portugiserne nådde området i det 16. århundre, var den første betydelige kontakten ankomsten til David Livingstone langs den nordlige kysten av Malawisjøen i 1859. Etter dette opprettet skotske presbyterianske kirker misjonsstasjoner i Malawi. Ett av deres mål var å få slutt på slavehandelen til Persiagulfen som fortsatte til slutten av det 19. århundre. I 1878 dannet en gruppe handelsmenn, de fleste fra Glasgow, African Lakes Company for å levere forsyninger og tjenester til misjonærene. Andre misjonærer, handelsmenn, jegere og plantere fulgte snart etter.

En konsul fra den britiske styresmakten fikk tittelen «konger og høvdinger i Sentral-Afrika» i 1883, og i 1891 etablerte britene Protektoratet Britisk Sentral-Afrika som innen 1907 hadde fått navnet Nyasaland-protektoratet (Nyasa er yao-ordet for «innsjø»). Britene fortsatte å ha kontroll i den første halvdelen av 1900-tallet, men denne perioden ble preget av et antall mislykkede malawiske forsøk på å skaffe seg uavhengighet. En voksende europeisk og amerikansk-utdannet afrikansk elite ble stadig mer høylytt og politisk aktive, først gjennom foreninger, og så gjennom Nyasaland African Congress (NAC) etter 1944.

I løpet av 1950-årene økte presset for uavhengighet da Nyasaland ble føyd sammen med Nord- og Sør-Rhodesia i 1953 til Sentralafrikansk Føderasjon. I juli 1958 returnerte dr Hastings Kamuzu Banda til landet etter et langt fravær i USA hvor han skaffet seg sin medisinske grad ved Meharry Medical College i Nashville, Tennessee i 1937, Storbritannia hvor han praktiserte medisin og Ghana. Han overtok lederskapet i NAC som senere ble Malawi Congress Party (MCP). Banda ble i 1959 sendt til Gwelo-fengselet for sine politiske aktiviteter, men ble løslatt i 1960 for å delta i en grunnlovskonferanse i London.

15. april 1961 vant MCP en overveldende seier i valgene til et nytt lovgivende råd. Det fikk også en viktig rolle i det nye utøvende rådet og styrte Nyasaland i alt annet enn navnet ett år senere. I en ny grunnlovskonferanse i London i november 1962, gikk den britiske regjeringen med på å gi Nyasaland selvstyrestatus året etter.

Dr Banda ble statsminister 1. februar 1963 selv om britene fremdeles kontrollerte Malawis finanser, sikkerhet og rettsvesenet. En ny grunnlov tredte i kraft i mai som gav praktisk talt fullstendig internt selvstyre. Føderasjonen av Rhodesia og Nyasaland ble oppløst 31. desember 1963, og Malawi ble et helt uavhengig medlem av Samveldet 6. juli 1964. To år senere ble Malawi republikk med dr Banda som sin første president. Landet ble også erklært en ettpartistat.

Dr Banda ble erklært president på livstid i 1970 av MCP, og året etter konsoliderte han sin makt og ble utropt til presiden på livstid av selve Malawi. Den paramilitæret vingen av MCP, Unge Pionérer, hjalp til med å holde Malawi under autoritativ kontroll frem til 1990-årene.

Økende indre uro og press fra malawiske kirker og fra det internasjonale samfunnet førte til en folkeavstemning hvor det malawiske folket ble bedt om å stemme på enten et flerpartidemokrati eller forsettelsen av ettpartistaten. 14. juni 1993 valgte folket med overveldende flertall flerpartisystemet. Frie og rettferdige nasjonalvalg ble holdt 17. mai 1994.

Bakili Muluzi, lederen for Forent Demokratisk Front (UDF), ble valgt til president i de valgene. UDF vant 82 av de 177 setene i nasjonalforsamlingen og dannet en koalisjonsregjering med Alliansen for Demokrati (AFORD). Koalisjonen ble oppløst i juni 1996, men noen av dens medlemmer forble i regjeringen. President tittuleres dr Muluzi etter at han fikk en æresgrad ved Lincoln University i Missouri i 1995. Malawis nyskrevne grunnlov (1995) fjernet spesialmakten som var reservert for MCP. Akselererende økonomisk liberalisering og strukturelle reformer fulgte den politiske forvandlingen.

15. juni 1999 holdt Malawi sitt andre demokratiske valg. Dr Bakili Muluzi ble gjenvalgt til en ny femårsperiode som president, til tross for at en allianse av MCP og AFORD stilte mot UDF.

Malawi så sin første overgang mellom demokratisk valgte presidenter i mai 2004 da UDFs presidentkandidat Bingu wa Mutharika beseiret MCP kandidaten John Tembo og Gwanda Chakuamba som var støttet av en gruppe opposisjonspartier. UDF klarte derimot ikke å vinne flertallet av seter i parlamentet, som det hadde gjort i valgene i 1994 ogg 1999. Partiet sikret likevel et flertall med å alliere seg med partiformenn og tidligere president Muluzi og dannet en «regjering av nasjonal enhet» med flere opposisjonspartier. President Bingu wa Mutharika forlot UDF-partiet 5. februar 2005 på grunn av uenigheter med UDF, særlig over hans antikorrupsjonskampanje. Han dannet sitt eget parti, Demokratisk Progressivt Parti (DPP).

[rediger] Politikk

Styret av Malawi har vært et flerpartidemokrati siden 1994. Etter grunnloven av 1995 velges presidenten som både er statsoverhode og regjeringssjef, gjennom et generelt valg hvert femte år. Malawi har en visepresident som velges sammen med presidenten. Presidenten og muligheten til å utnevne en visepresident nummer to som må være fra et annet poltisk parti. Medlemmene av det presidentutnevnte kabinettet kan hentes fra den lovgivende forsamlingen eller utenfor denne. Malawis nasjonalforsamling har 193 representanter, alle velges direkte for en femårsperiode. Grunnloven legger grunnlaget for to kamre, og det andre kammeret er et senat med 80 medlemmer, men til nå har det ikke blitt gjort noe for å sette sammen dette senatet. Senatet er tiltenkt å gi representasjon for tradisjonelle ledere og de forskjellige geografiske distriktene, i tillegg til forskjellige interessegrupper som kvinner, ungdommer og funksjonshemmede.

Grunnloven legger grunne for et uavhengig rettsvesen. Malawis domstolsappart er basert på den engelske modellen og består av lavere magistratsdomstoler, en høyere domstol og en appelldomstol. Det lokale styret utføres i 27 distrikter innenfor tre regioner administrert av regionale administratorer og distriktskommisærer som utnevnes av den sentrale styresmakten. Lokalvalg, det første i flerpartiperioden, fant sted 21. november 2000. UDF vant 70% av setene i dette valget.

Det tredje flerpartivalget på president og nasjonalforsamling som opprinnelig var planlagt å utføres 18. mai 2004, ble utsatt i to dager etter en appell til den høyere domstolen fra opposisjonskoalisjonen Mgwirizano (enhet). Opptakten til avstemningen ble overskygget av opposisjonens påstander om ulovligheter i stemmeregistreringen. Observatører fra EU og Samveldet sa derimot at stemmingen foregikk fredelig, men at de var bekymret for «alvorlige utilstrekkeligheter» i avstemningen.

[rediger] Utenrikspolitikk

Malawi har fortsatt den provestlige utenrikspolitikk som ble etablert av tidligere president Banda. Landet har utmerkede forbindelser med viktige vestlige land. Malawis nær forbindelse med Sør-Afrika gjennom apartheid-epoken, gjorde forholdet anspent til andre afrikanske nasjoner. Etter apartheids kollaps i 1994, utviklet Malawi sterke diplomatiske forbindelser med alle afrikanske land.

Mellom 1985 og 1995 huset Malawi mer enn en million flyktninger fra Mosambik. Flyktningekrisen var en betydelig økonomisk belastning for Malawis regjering, men førte også til betydelig flyt av internasjonal assistanse. Husingen og tilbakevendingen av mosambikerne er regnet som en betydelig suksess av internasjonale organisasjoner. Malawi fikk i 1996 et antall rwandiske og kongolesiske flyktninger som søkte asyl. Regjeringen avslo ikke flyktningene, men brukte prinsippet om «asyl i første land». Under dette prinsippet ville flyktningen som ba om asyl i et annet land først, eller hadde hatt mulighet for å gjøre dette, ikke etterpå få asyl i Malawi. Der var ingen rapporter om tvungen tilbakesendelse av flyktninger.

Viktige bilaterale giverland er USA, Canada, Libya, Tyskland, Island, Japan, Nederland, Norge, Finland, Sverige, Taiwan og Storbritannia. Multilaterale donorer inkluderer Verdensbanken, IMF, EU, den afrikanske utviklingsbank og FN-organisasjonene.

[rediger] Administrativ inndeling

Malawi er delt inn i 27 distrikter innenfor tre regioner:

Nr	Provins	Areal i km²	Innbyggere	Innbyggere per km²
	Central Region	35 592	4 066 340	114,2
1	Dedza	3624	486 682	134,3
2	Dowa	3041	411 387	135,3
3	Kasungu	7878	480 659	61,0
4	Lilongwe	6159	1 346 360	218,6
5	Mchinji	3356	324 941	96,8
6	Nkhotakota	4259	229 460	53,9
7	Ntcheu	3424	370 757	108,3
8	Ntchisi	1655	167 880	101,4
9	Salima	2196	248 214	113,0
	Northern Region	26 931	1 233 560	45,8
10	Chitipa	4288	126 799	29,6
11	Karonga	3355	194 572	58,0
12	Likoma	18	8074	448,6
13	Mzimba	10 430	610 994	59,1
14	Nkhata Bay	4071	164 761	40,5
15	Rumphi	4769	128 360	26,9
	Southern Region	31 754	4 633 968	145,9
16	Balaka	2193	253 098	115,4
17	Blantyre	2012	809 397	402,3
18	Chikwawa	4755	356 682	75,0
19	Chiradzulu	767	236 050	307,8
20	Machinga	3771	369 614	98,0
21	Mangochi	6273	610 239	97,3
22	Mulanje	2056	428 322	208,3
23	Mwanza	2295	138 015	60,1
24	Nsanje	1942	194 924	100,4
25	Thyolo	1715	458 976	267,6
26	Phalombe	1394	231 990	166,4
27	Zomba	2580	546 661	211,9
	Malawi Totalt	94 276	9 933 868	105,4

(Tallene er hentet fra folketellingen i september 1998 [1])

[rediger] Geografi

Fjellet Mulanje i Malawi

Malawai ligger sørøst i Afrika. Great Rift Valley går gjennom landet fra nord til sør. I denne fordypningen ligger Malawisjøen (også kalt Nyasasjøen), den tredje største innsjøen i Afrika som utgjør 20% av Malawis areal. Shire-elva renner fra den sørlige enden av innsjøen og slutter seg til Zambezi 400 kilometer lenger sør i Mosambik. Øst og vest for for riftdalen danner landet høye platåer, vanligvis mellom 900 og 1200 moh. I nord stiger Nyika-høylandet så høyt som 2600 moh. Sør for innsjøen ligger Shire-høylandene med en høyde på 600 til 1600 moh, og som stiger til fjellene Zomba og Mulanje på henholdsvis 2130 og 3048 moh. I det ekstreme sør, er høyden bare 60-90 moh.

Malawi er et av det subsahariske Afrikas tettest befolkede land. Befolkningen i Lilongwe, Malawis hovedstad siden 1971, overstiger 400 000. Alle regjeringsdepartementene og parlamentet ligger i Lilongwe. Blantyre forblir Malawis viktigste kommersielle senter og største by og har vokst fra antatte 109 000 innbyggere i 1966 til nesten 500 000 i 1998. Malawis president bor i Lilongwe, mens høyesterett ligger i Blantyre.

Malawis klima er generelt subtropisk. Regntiden varer fra november ut april. Der er lite eller ingen nedbør i det meste av landet fra mai til oktober. Det er varmt og fuktig fra oktober til april langs innsjøen og i den nedre Shire-dalen. Lilongwe er også varm og fuktig i disse månedene, men mindre enn i sør. Resten av landet er varmt i disse månedene. Fra juni til august, er innsjøområdene og det ekstreme sør komfortabelt varmt, men resten av Malawi kan være kjølig om natten, med temperaturer fra 5° til 14°C.

Øyene Likoma og Chizumulu tilhører Malawi, men ligger innenfor Mosambiks farvann og danner maritime eksklaver [2].

[rediger] Økonomi

Malawi er et landlåst, tett befolket land. Økonomien er svært avhengig av landbruk. Malawi har få utvinnbare mineralressurser. Dets tre viktigste eksportavlinger er (i rekkefølge) tobakk, te og sukker. Malawis president gikk nylig ut og oppfordret bøndene til å vurdere andre avlinger som bomull [3] som et alternativ til landets viktigste avling tobakk, siden sigarettkonsumeringen i vesten fortsetter å synke. Tradisjonelt har Malawi vært selvforsynt med mais, og i løpet av 1980-årene eksporterte de betydelige mengder til sine tørkerammede naboland.

Landbruk representerer 38,6% av BNP, bruker 80% av arbeidsstyrken og representerer rundt 80% av all eksport. Nesten 90% av befolkningen deltar i dyrkingen. Småbruk produserer varierte avlinger som mais, bønner, ris, kassava, Tobakk og jordnøtter (peanøtter). Landbrukssektoren bidrar med 63,7% av totalinntekten til landsbygdbefolkningen, 65% av foredlingssektorens råvarer og rundt 87% av antallet arbeidsplasser. Finansiell rikdom er stort sett konsentrert i hendene på en liten elite. Malawis foredlingsindustri ligger rundt byen Blantyre.

Malawis økonomiske avhengighet av eksporten av landbruksvarer gjør det særlig sårbart for eksterne sjokk som dårligere betingelser i handelen og tørke. Høye transportkostnader, som kan utgjøre over 30% av importregningen, utgjør en alvorlig hindring for økonomisk utvikling og handel. Malawi må importere alle sine drivstoffsprodukter. Mangel på utdannet arbeidskraft, vanskeligheter i å skaffe arbeidsløyve til ekstern arbeidskraft, byråkrati, korrupsjon og for dårlige og manglende vedlikehold ved veier, elektrisitet, vann og infrastruktur for telekommunikasjon skaper videre hindre for den økonomiske utviklingen i Malawi. Men nyligere regjeringsinitiativ har begynt å gjøre investeringsmiljø mer attraktivt.

Landet har satt i gang økonomiske strukturelle justeringsprogram som støttes av Verdensbanken, IMF og andre donorer siden 1981. Brede reformmål inkluderer stimulering av aktiviteter på privat sektor og deltagelse gjennom eliminering av priskontroller og industriell lisensiering, liberalisering av handel og ekstern valuta, rasjonalisering av skatter, privatisering av statseide foretak og reformer i velferdstjenesten. Malawi kvalifiserte for gjeldssanering blant tungt gjeldstyngede fattige land (HIPC).

Sent i mai 2004 ble IMF-programmet som startet i 2000 avlyst og et stabsovervåket program (SMP) ble satt i verk. I etterkant av spørsmålene om fornuftig statsbudsjett, er SMPs mål å gi Malawis nyvalgte regjering sjansen til å etablere disiplinerte statsbudsjett.

Reell BNP økte med rundt 3,9% i 2004, fra 4,3% i 2003 og 2,4% i 2002. Inflasjon har stort sett vært under kontroll siden 2003 med et gjennomsnitt på 10% i året og 11,1% (anslått) i 2004. Avslag og kommersielle lånerenter gikk også ned fra 40%–45% i 2003 til 25% tidlig i 2004. Kwachaens gikk fra 90 til 101 mot den amerikanske dollaren i midten av 2003 og var på 108 mot slutten av 2004.

Malawi har bilaterale handelsavtaler med sine to største handelspartnere, Sør-Afrika og Zimbabwe, begge tillater tollfri inngang for malawiske produkter i sine land.

BNP pr. innb.: USD 180
Norges økonomiske bistand til Malawi: 42,5 millioner kroner (2004)

[rediger] Demografi

Mann i Malawi

Malawi har hentet sitt navn fra maraviene, et bantu-folk som kom fra det sørlige Kongo for rundt 600 år siden. Da de nådde området nord for Malawisjøen, delte maraviene seg. En gren, forfedrene til dagens chewaer, flyttet sør til den vestlige bredden av sjøen. De andre, forfedrene til nyanjaene, flyttet ned den østre bredden til den sørlige delen av landet.

Innen 1500 hadde de to grenene av stammen etablert et kongedømme som strakte seg fra nord i dagens Nkhotakota til Zambezi i sør, og fra Malawisjøen i øst, til Malawisjøen i øst til Luangwa i vest.

Migrasjoner og stammekonflikter forhindret videre dannelse av et sammenføyd malawisk samfunn før det 20. århundre. I senere år har etniske forskjeller og stammetilhørighet blitt tonet ned. Det er derimot regionale forskjeller og rivalisering. Til tross for noen klare forskjeller, eksisterer ingen betydelig friksjon mellom stammegruppene, og forståelsen av malawisk nasjonalitet har begynt å slå rot. Malawierne er et landlig folkeslag, og de er generelt tradisjonalister og ikkevoldelige.

Chewaene utgjør 90% av befolkningen i den sentrale regionen. Nyanja-stammen dominerer i sør og tumbukaene i nord. I tillegg lever et betydelig antall av tongaene i nord, ngoni, en sidegren av zuluene som kom fra Sør-Afrika på begynnelsen av 1800-tallet, lever i de nedre nordlige og lavere sentrale regionene og yaoene som hovedsaklig er muslimer, lever langs den sørøstlige grensen til Mosambik. Bantuer av andre stammer kom fra Mosambik som flyktninger.

Europeere og asiater lever også her. De fleste europeerne er briter og portugisere fra Mosambik, mens asiatene hovedsaklig er indere.

Humanitær situasjon

Gjennomsnittlig levealder i Malawi er nå så lav som 36,5 år, fem år lavere enn for 50 år siden. Dette fallet skyldes at befolkning har blitt fattigere som skyldes mange faktorer:

lav inntekt (gjennomsnittlig inntekt i Malawi er lavere enn $1 per dag)
mangelfult kosthold
dårlig tilgang på medisinsk behandling
mangelfull skoleutdanning
spedning av HIV/AIDS
styresmaktens økonomiske restriksjoner

Helse

Barnedødeligheten er 103/1000. Der er mer enn en million foreldreløse, av disse ble 700 000 foreldreløse da deres foreldre døde av AIDS.

Folkeveksten i Malawi i tusener

Ifølge beregninger fra den malawiske styresmakten, er 14,2% av befolkningen HIV–positive, og 90 000 dødsfall i 2003 skyldtes AIDS. Uoffisielle beregninger basert på innleggelser på private sykehus tilsier en HIV-infeksjon på 30%.

Kosthold

Malawis viktigste matvare er mais, men som andre land i det sørlige Afrika, har Malawi gjentatte ganger blitt herjet av hungersnød siden 2002 da maten ble knapp for en tredjedel av befolkningen. 30% av befolkningen var rammet i 2003.

Ifølge en FAO-rapport fra juni 2005, ville 4,22 millioner innbyggere, en fjerdedel av befolningen, ikke ha nok mat i 2005 til å overleve. Sør i landet, var prosentandelen av den rammede befolkningen på mellom 55 og 76. I slutten av november 2005 ble de første dødsfallene fra hungersnøden registrert.

Disse gjentatte hungersnødene skyldes ulike faktorer:

utbredte monokulturer
dårlig distribuering av gjødsel
tørke
utbredt AIDS-epidemi
schistosomiasis
malaria
korrupsjon i styresmakten og restriksjoner på økonomisk frihet

Noen hjelpeorganisasjoner som Sant'Egidio-samfunnet, katolske hjelpetjenester og andre lokale og internasjonaler organisasjoner forsøker å svare på hungersnøden ved å distribuere hjelpesendinger med mat. Regjeringen har også startet et program som skal hjelpe til i oppstart av gårder med maisfrø og gjødsel. Programmet var derimot gjenstand for alvorlig misbruk og noen ganger fikk ikke de fattigste noen av disse tingene som var øremerket dem. Dette programmet ble avbrutt av Bingu Wa Muntharika-administrasjonen som istedet subsidiserte gjødsel for de lokale bøndene.

[rediger] Kultur

Malawierne var fra gammelt av et reisende folk, og som et resultat av dette, har deres musikk spredt seg over det afrikanske kontinent. I nyere tider er det lite av malawisk musikk som har blitt internasjonalt kjent, selv om landet har sine musikalske kjendiser som er velkjent i noen utenlandske forum.

En av de viktigste nyere årsakene til smeltedigelen som malawisk musikk er, var andre verdenskrig da soldater både førte med seg musikk til fjerne land og førte den tilbake. På slutten av krigen var duetter med gitar og banjo den mest populære typen danseband. Begge instrumentene ble importert.

Sent i 1960-årene, var sørafrikansk kwelamusikk populær i Malawi. Landet produserte sine egne kwelastjerner som Daniel Kachamba & His Kwela Band. Malawisk jazzband ble også populære. Til tross for sitt navn, har malawisk jazz lite til felles med sin amerikanske navnebror. Musikere på landsbygda spilte akustiske instrumenter, ofte på svært tradisjonelt vis. Disse utøverne inkluderte Jazz Giants, Linengwe River Band, Mulanje Mountain Band og Chimvu Jazz. I begynnelsen av 1970-årene hadde elektrisk gitar blitt vanlig, og amerikansk rock and roll, soul og funk innflytelse på den musiske arena, noe som førte til en fusjon kalt afroma. New Scene, ledet av Morson Phuka, var den mest velkjente eksponenten av afroma.

I 1980-årene ble soukous fra den Demokratiske Republikken Kongo (da Zaire) populært og resulterte i en malawisk variant kalt kwasa kwasa. Gospel ble også populært i denne perioden, og til og med mer populært i 1990-årene. Pavens besøk i 1989 inspirerte veksten i gospelmusikken som også ble drevet av landets intense fattigdom. Reggae har også blitt svært populært, særlig langs den turistfylte bredden av innsjøen.

Tradisjonell malawisk musikk har også blitt en kommersiel suksess, som folekfusjonistene Pamtondo, viss musikk bruker rytmer fra lomwe, makuwa og man'ganja-folkene. Der har også vært mer tradisjonelle utøvere som Alan Namoko.

Der er et Malawi Broadcasting Corporation, og jevnlige lyttere til «Radio One» vet at malawiske utenlandske favoritter er Don Williams, Shaggy og sørafrikanske Lucky Dube and Brenda Fassie.

[rediger] Idrett

Idretten i Malawi har blitt formet av sin historie som koloni i det gamle britiske imperiet. De mest populære idrettene kom fra Storbritannia.

Fotball er den mest populære idretten. Den spiller av gutter på alle nivå fra nypløyde åkere på landsbygda til seriekonkurranser i skolen. Malawi har nasjonale fotballag.

Netball har lenge vært en populær idrett for skolejenter. Den er idretten som har ført Malawi på det afrikanske kartet, etter at landet kvalifiserte seg for og vant turneringer som COSANA-turneringen. Netballagene har også deltatt i konkurranser på verdensbasis og har noen ganger havnet blant de syv beste.

I Malawi etter kolonitiden, har andre idretter blitt innført i skolene. Volleyball og basketball har fått feste, først og fremst gjennom forsøkene til fredskorps-frivillige fra USA midt på 1960-tallet. African Bible College har videre bidratt til veksten til basketball ved å føre profesjonelle fra USA til å drive treningsleirer og også sende noen av sine beste spillere til USA.

Friidrett og terrengløp har også utviklet seg siden den malawiske uavhengigheten. En pionér i den systematiske treningen av unge løpere med talent, er dr Harold Salmon, en frivillig fra fredskorpset som tjente i Malawi fra 1966 til 1968. Fra år 2000 har der vært fremgang i kvaliteten på utøvere og den mest kjente er Catherine Chikwakwa som nå er basert i Tyskland. Der er andre løpere fra universitetet i Malawi og hæren som har vist betydelig fremgang.

Andre idretter som tennis og squash har nylig fått popularitet, stort sett på grunn av malawienes tilgang til sport gjennom TV. Squash-laget er kvalifisert for Samveldelekene 2006.

[rediger] Referanser

Lwanda, John. "Sounds Afroma!". 2000. In Broughton, Simon and Ellingham, Mark with McConnachie, James and Duane, Orla (Ed.), World Music Vol. 1: Africa, Europe and the Middle East. pp 533-538. Rough Guides Ltd, Penguin Books. ISBN 1-85828-636-0
Mitchell, Maura. "Living Our Faith:" The Lenten Pastoral Letter of the Bishops of Malawi and the Shift to Multiparty Democracy, 1992-1993. Journal for the Scientific Study of Religion. 2002 Mar; 41(1):5-18.
Owen J. M. Kalinga and Cynthia A. Crosby, Historical Dictionary of Malawi, 3rd ed. (Scarecrow Press, 2001) ISBN 0-8108-3481-2

[rediger] Eksterne lenker

Wikimedia Commons har multimedieinnhold relatert til

Malawi

Styresmakt

Styresmakten til Republikken Malawi offisiell side
Nasjonalforsamlingen i Malawi offisiell side
Informasjons- og turistdepartementet offisiell side

Nyheter

The Nation Online daglig nasjonal avis
The Daily Times daglig avis, basert i Blantyre
allAfrica.com - Malawi lenker til nyhetsoverskrifter, med artikler fra den Lilongwe-baserte ukentlige The Chronicle
Friday in Malawi ukentlig magasin