Jehovas vitner
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Objektivitet: Denne artikkelens objektivitet er omstridt. Redigeringer som mangler referanser og/eller avviker fra en objektiv fremstilling, kan bli fjernet.
Nøyaktighet: Denne artikkelens faglige presisjon er omstridt, og den kan inneholde faktafeil. Se diskusjonssiden for detaljer.Jehovas vitner er et verdensomfattende trossamfunn, som oppfatter seg som kristne og selv mener at det baserer sin tro utelukkende på en forståelse av Bibelens tekster. De har en lære som skiller seg vesentlig ut fra den tradisjonelle kristenheten, en kristenhet som de forøvrig markerer avstand til. Jehovas vitner anser seg selv som de eneste sanne kristne og mener de bygger sin organisasjon etter samme mønster som kristne i det første århundre av vår tidsregning.
Innhold |
[rediger] Historie
Charles Taze Russell (1852-1916) dannet i begynnelsen av 1870-årene en bibelstudiegruppe i Allegheny i Pennsylvania, USA. Med tiden vokste gruppen, og den ble kjent som De Internasjonale Bibelstudenter. I 1931 antok trossamfunnet, som nå var blitt en internasjonal, religiøs organisasjon, navnet Jehovas vitner. (Jesaja 43:10-12) De mener at deres tro og handlinger ikke representerer noe nytt, men er en gjenopprettelse av det første århundres kristendom.
De grunnla også Watch Tower Bible and Tract Society (Vakttårnets bibel- og traktatselskap), et lovformelig, religiøst selskap. Det ble registrert i 1884 i samsvar med staten Pennsylvanias lov om selskaper med allmennyttige formål. Russell ble selskapets president. Ifølge loven kan det ikke være et kommersielt foretagende.
I de første årtiene var det flere runder med uenigheter, og også splittelser. Den største kom da Russell døde i 1916. Russells etterfølger som Vakttårnselskapets president ble Joseph Franklin Rutherford (1869-1942), som klarte å samle de gjenværende medlemmene. I løpet av hans funksjonstid gjennomgikk de mange forandringer, både i organisasjon og lære. Det var også i hans tid, i 1931, at de begynte å bruke navnet Jehovas vitner offisielt. Organisasjonen gjennomgikk en dramatisk tid i perioden fra første verdenskrig, og fram mot slutten av tjuetallet. I første omgang ble enkelte framtredende medlemmer fenglset under den første verdenskrigen, for å ha bedrevet propaganda for militærnekt.
Rutherford ble etterfulgt av Nathan H. Knorr som Vakttårnselskapets president. Under hans ledelse ble samfunnet videre organisert, og man opplevde stor vekst. Presidenten fikk mindre personlig innflytelse i og med at avgjørelser i større grad ble tatt av et råd. Etter ham fulgte Frederick W. Franz, som igjen ble etterfulgt av Milton G. Henschel. Henschel var president frem til det ble foretatt organisasjonsmessige forandringer som bestod i at styret for selskapet ble skilt fra Jehovas vitners styrende råd. Han ble fulgt av Don A. Adams, som ikke er med i rådet.
I land med obligatorisk verneplikt nekter medlemmene konsekvent å gjøre tjeneste, da de er nøye med å følge Bibelens lære om å «ikke lære å føre krig». I land som har siviltjeneste med militær tilknytning har de ofte også nektet dette, og mange mannlige medlemmer har derfor vært samvittighetsfanger.
I diktaturstater har de flere ganger blitt utsatt for direkte motstand. I Tyskland forfulgte nazistene dem hensynsløst, og omkring to tusen medlemmer døde i konsentrasjonsleirer. I flere kommunistiske land ble de også utsatt for sterk forfølgelse. Jehovas vitner skilte seg ut fra andre fanger i konsentrasjonsleirene, for de var de eneste som kunne slippe fri ved bare å underskrive et dokument der de fraskrev seg sin tro. Men vitnene valgte heller døden framfor å fraskrive seg sin tro.
[rediger] Teologi
[rediger] Navnet Jehova
Jehovas vitner legger vekt på å bruke Guds navn, som i gamle hebraiske skrifter er skrevet som JHWH. De gjengir vanligvis dette navnet med «Jehova».[1] I deres bibeloversettelse, Ny verden-oversettelsen av de hellige skrifter, forekommer dette navnet nesten 7000 ganger. De har satt inn navnet der grunnteksten har tetragrammet - bokstavene JHWH, i hebraisk skrift יהוה (hebraisk leses fra høyre mot venstre). Jehovas vitner argumenterer også for at tetragrammet opprinnelig har vært skrevet i originalteksten til Det nye testamente.[2] Jehovas vitner har blitt imøtegått til dels sterkt av flere andre teologer og bibeloversettere for dette.
[rediger] Jesus Kristus
Jehovas vitner mener at Jesus Kristus var guddommelig, og Guds sønn. Imidlertid var han skapt av Faderen og adskilt fra ham.[3] De går derfor imot læren om treenigheten (Gud, Jesus og den Hellige Ånd i ett og samme vesen). Jehovas vitner tror isteden at Jesus er underordnet Gud. De mener at Jesus er den samme som erkeengelen Mikael; han var Mikael før han kom til jorden, og at han ble Mikael igjen etter at han steg opp til himmelen. Jehovas vitner mener at Gud tilintetgjorde Jesu kjødelige legeme (etter hans død) og at Jesus ble oppreist til live igjen med et åndelig legeme. De mener også at Jesus ble henrettet på en pæl og ikke på et kors.
[rediger] Frelse
Jehovas vitner mener at 144 000 utvalgte personer vil komme til himmelen, mens resten av de godkjente vil bo på jorden til evig tid.[4] Blant de som kommer til himmelen er Jesu 12 apostler. Organisasjonen har ført oversikt over det antallet medlemmer som mener seg å ha et himmelsk kall i den senere tid, men i og med at ingen vet hvor mange som har blitt utvalgt i gammel tid, så vet man ikke når antallet fyller 144 000. Resten av Guds tjenere vil få leve evig på jorden som fulkommne mennesker i fremtiden. De tror imidlertid også Bibelens utsagn om at flere «urettferdige» vil få en oppstandelse. De henviser til Bibelens ord om at det er Guds ønske at «alle mennesker skal bli frelst», og derfor er de ivrige i sin forkynnelse. Jehovas vitner tror ikke på noe Helvete, men tror at mennesker som går fortapt, blir utsatt for evig utslettelse. De ser det slik at ingen mennesker kan dømme andre, fordi det er Jesus Kristus som har fått i oppgave å dømme menneskene. Vitnene tror ikke at de er de eneste som vil bli frelst.[5]
[rediger] Blodoverføringer
Vitnene mener at det å gi eller ta imot blodoverføring er galt ifølge Bibelen, da de bestreber seg på å følge påbudet i Apostlenes gjerninger 15:28,29 - "Den hellige ånd og vi har besluttet ikke å legge noen annen byrde på dere enn disse helt nødvendige tingene, at dere holder dere borte fra ... blod". Vitnene forstår det slik at Bibelen forbyr enhver bruk av blod og ikke bare blodmat. De nekter derfor å akseptere medisinsk behandling som involverer blodoverføring. Deres holdning har ofte blitt møtt med kritikk fra utenforstående. I starten førte dette til konflikter med myndigheter og helsepersonell, som fryktet at nekting av blodoverføringer vil sette liv i fare eller øke vanskeligheter i forbindelse med behandling. Etter hvert har helsepersonell flere steder utviklet metoder for opererasjoner uten bruk av blod.[6] Jehovas vitner ønsker å samarbeide med helsepersonell[7], og de forsøker å popularisere behandlingsmetoder som ikke innbefatter blodoverføring.[8]
[rediger] Tjeneste
Vitnene er kjent for sitt internasjonale, nært knyttede brorskap. De tar avstand fra å feire jul, fødselsdager og flere andre skikker som de anser for å være av ubibelsk opprinnelse. De er militærnektere og de er ikke med på offentlig politikk, hvilket innebærer at de ikke har politiske verv.[9] De har forbud mot å spise blod og mot å bruke tobakk.
Det ventes at alle medlemmer skal være forkynnere som deltar i evangelisering ved å oppsøke folk i hjemmene og på gatene. Litteratur, som for eksempel bladene Vakttårnet og Våkn opp!, som kommer ut på en rekke språk[10], deles ut gratis som en del av deres forkynnelsesarbeid. De begrunner det med Matteus 24:14 - "Og evangeliet om riket skal forkynnes i hele verden til vitnesbyrd for alle folkeslag, og så skal enden komme".
De praktiserer bekjennende dåp ved fullstendig nedsenkning i vann. De henviser til Markus 1:9,10 og Apostlenes gjerninger 8:38. Barn, så vel som nye medlemmer, tjener vanligvis som «udøpte forkynnere» fram til de blir døpt.
De holder møter tre ganger i uken, to ganger i menighetshuset og en gang i private hjem. Større stevner blir holdt tre ganger i året. Det er vanligvis på stevnene at dåpen finner sted. De feirer Herrens aftensmåltid, eller «minnehøytiden», bare én gang i året, på den dagen som tilsvarer 14. nisan etter solnedgang, i samsvar med den jødiske kalender som var vanlig i det første århundret.[11]
[rediger] Struktur
Administrasjonskontorene kalles «Betel-hjem» (Betel betyr «Guds hus»). Hovedkontoret er i New York og det er avdelinger i mer enn 100 land som leder trossamfunnet over hele verden. Personer som tilhører «Betel-familien» bor der og arbeider der.[12]
De mener at det ikke skal være noe skille mellom prestefolk og lekfolk. Hele trossamfunnet ledes fra hovedkontoret, hvor en gruppe godt voksne eller eldre menn, alle tilhørende de 144 000, utgjør det internasjonale styrende råd. De har hovedansvaret for å administrere vitnenes virksomhet. I begynnelsen var det styrende råd identisk med styret for Vakttårnselskapet. Dette ble forandret i 1970-årene, og selskapets styre ble skilt fra rådet i 2000. Avdelingskontorets utvalg, bestående av tre eller flere menn, styrer arbeidet i det området som avdelingskontoret råder over. Hovedkontoret og alle avdelingskontorene er åpne for besøk for hvem som helst.
Hver menighet følger ordningen med å utnevne kvalifiserte personer til eldste. Det er spesielt de eldste som er ansvarlige for disiplin og forkynnelse. Reisende tilsynsmenn besøker menighetene to ganger i året på vegne av organisasjonen.[13]
Deres samlingssteder kalles «Rikets sal» og det finnes i dag mer enn 98 000 menigheter fordelt over hele verden.
[rediger] Medlemsantall
På verdensbasis finnes det nesten 7 millioner medlemmer, fordelt på over 235 land og områder. Veksten i antall medlemmer er sterkest i Mellom-Amerika, Øst-Europa, og Afrika sør for Sahara. I Norge har Jehovas vitner rundt 15 000 medlemmer, hvorav 10 000 regnes som aktive forkynnere. De er fordelt på cirka 180 menigheter. Avdelingskontoret for Norge ligger i Enebakk. Bibeloversettelsen deres, Ny verden-oversettelsen, kom på norsk i 1996. Jehovas vitner mottar offentlig tilskudd på lik linje med alle registerte trossamfunn i Norge.
[rediger] Kritikk
Jehovas vitner møter motstand for sin teologi og bibeltolkning, både fra katolsk og protestantisk hold. Vitnenes tolkning av Bibelen deles ikke av den tradisjonelle kristenheten, og den blir derved oppfattet som kontroversiel i forhold tradisjonelle tolkninger av Bibelen. Et eksempel er deres avvisning av treenighetslæren. Andre eksempler på dette er dateringen av Jerusalems ødeleggelse til år 607 fvt. mot normalt 587/586 fvt. og bestemmelsen av "hedningenes tider" som 2520 år (dvs. fra 607 fvt. til 1914 evt.). Noe annet som oppleves som problematisk, er en sterk endetidsforventning og tilsvarende forkynnelse av at "enden er nær". Mange har også kritisert dem for det synet som ble fremholdt på Rutherford's tid om at noen av fortidens trofaste ville få en oppstandelse før enden. Deres litteratur har også inneholdt til dels sterk kritikk av alle andre religiøse bevegelser og kirkesamfunn, noe som flere har oppfattet som vanskelig. Jehovas vitner blir også kritisert for å nekte blodoverføring, og for sin behandling av ekskluderte medlemmer. Mye av den kritikken de møter, ligner den kritikken nyreligiøse bevegelser ofte blir møtt med.
[rediger] Se også
[rediger] Eksterne lenker
[rediger] Referanser
- ^ http://www.watchtower.org/e/na/article_03.htm
- ^ http://www.watchtower.org/e/na/article_06.htm
- ^ http://www.watchtower.org/n/rq/article_03.htm
- ^ http://www.watchtower.org/n/rq/article_06.htm
- ^ http://www.watchtower.org/n/jt/article_08.htm
- ^ http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article1500761.ece
- ^ http://www.watchtower.org/e/hb/article_04.htm
- ^ http://www.watchtower.org/library/g/2000/1/8/article_03.htm
- ^ http://www.jw-media.org/beliefs/society.htm
- ^ http://www.jw-media.org/people/statistics.htm
- ^ http://www.jw-media.org/people/worship.htm
- ^ http://www.bbc.co.uk/religion/religions/witnesses/structure/structure.shtml
- ^ http://www.jw-media.org/beliefs/membership.htm
