Herrens aftensmåltid
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Herrens aftensmåltid eller «påskemåltidet» (Markus 14:12) holdt Jesus sammen med sine nærmeste fortrolige, de 12 apostlene, på årsdagen for den jødiske påskefeiringen. Dermed innstiftet han feringen til minne om sin død, en fering som skulle få stor betydning for kristendommen i all ettertid. Dette var den eneste markeringen Jesus selv innstiftet, idet han sa: «Gjør dette til minne om meg!» -1Kor 11:24.
[rediger] Hva feiringen betyr
Med denne feringen ses Jesus som det store Offeret i overført betydning, som ofres til Gud Faderen for å løskjøpe menneskene fra synden og dødens makt. I Johannes' åpenbaring tegnes bildet av Jesus som et slaktet lam som står foran Guds trone, og som lovprises med sang i himmelen fordi han med verdien av sitt ofrete liv (symbolisert ved blodet) har frikjøpt menneskene: «..du ble slaktet, og med ditt blod har du frikjøpt for Gud mennesker av alle stammer og tungemål, av alle folk og nasjoner.» (Åp. 5:6-9) Dette offeret skulle erstatte den jødiske ordningen med dyreofre, som aldri var verdifulle nok til å gi en ordentlig soning for menneskenes ufullkommenhet, og som derfor ble gjentatt til stadighet av fromme jøder. Paulus tilføyde at Jesu offer på grunn av sin uovertrufne verdi ble ofret «én gang for alle». -Rom. 6:10; Heb. 9:12.
Brødet og vinen de fortærte under måltidet fikk stor symbolsk verdi for ettertiden. Brødet var usyret, eller rent, og skulle symbolisere Jesu fullkomne kropp (legeme), som kort tid etter ble ofret, da han døde. Likeledes skulle vinen symbolisere Jesu blod, som ble utøst slik blodet rant av dyr som ble ofret i jødisk tradisjon før ham. Under nattverden i den katolske messen ser man det slik at emblemene (brødet og vinen) mirakuløst blir forvandlet til Jesu kropp og legeme, idet man tar Herrens ord bokstavelig: «Dette er min kropp, som er for dere. Gjør dette til minne om meg!» og: «Dette begeret er den nye pakt i mitt blod.» (1Kor 11:24-25) Hos Luther og i Den anglikanske kirke finner man en lignende lære, som kalles «konsubstansiasjon», hvor Kristus ses som faktisk tilstedeværende i brødet og vinen, på mystisk og overnaturlig vis blandet med emblemenes egen substans. Andre trossamfunn ser det slik at emblemene bare tjener som symboler.
[rediger] Opprinnelsen til feiringen
Datoen Herrens aftensmåltid ble holdt, var den 14. dagen i måneden nisan eller abib, jødenes første kalendermåned. Dette ble innført som en årlig feiring til minne om at Guds engel gikk forbi husene til alle israelittene fordi de hadde malt blod på dørbjelken og -stolpene, og dermed sparte dem for ulykke. Engelen hadde nemlig fått i oppdrag å drepe hver førstefødte gutt i hver husstand i Egypt denne natten, men spare de hjemmene som var merket med blod. Feiringen av dette begynte jødene med etter at de hadde blitt utfridd fra slaveriet i Egypt og vunnet sitt nye, lovte land (Kanaan). -2Mos 12:21-27.
Med tiden har den kristne påsken fått tilført nye elementer, slik som påskeegg, påskekyllinger og påskelys, som ytterligere symboler på betydningen av Jesu lidelse og død, og hans posisjon som "verdens lys".
