Dsjengis-Khan
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Djengis Khan (ca 1167– 18. august 1227) var mongolsk høvding (Khan), hersker og erobrer av Det mongolske rike. Ved Dsjengis Khans død strakte imperiet seg fra det Kaspiske hav i vest til stillehavet og det nordlige Kina i øst. Under hans etterkommere ble imperiet videre utvidet.
Innhold |
[rediger] Temüdsjin – barndom og ungdom
Dsjengis Khans barndomsnavn var Temüdsjin. Fødselsåret er ikke sikkert, men antageligvis det var rundt 1167 (andre forslag er 1155 og 1162). Foreldrene var Yesukai og Hoelun. Yesukai var stammehøvding for Kiyad mens moren, Hoelun, kom fra stammen Olkunut. Han hadde brødrene Kasar, Khaji'un og Temuga, søsteren Temulin og halvbrødrene Belgutai og Bektair.
I en alder av omtrent ni år ble han forlovet til Bourtai og han tilbrakte noen år i hennes stamme inntil hans far ble myrdet av tilgrensende Tartarer (angivelig forgiftet). Temüdsjin vendte da tilbake til sin mor og familie, men var for ung til å kunne hevde seg i arvestridighetene som oppstod. Det endte med at stammen samlet seg om en ny leder mens Hoelun og barna måtte klare seg alene. De neste årene var harde og den lille familien overlevde ved jakt, sanking og fiske. Temüdsjin og Kasar skal i denne tiden ha drept halvbroren Bektair. En annen viktig episode er at Temüdsjin ble tatt til fange av Taidjutene og var der som slave, med lenke om halsen, til han greide å flykte ved at noen i leiren hjalp ham.
Litt om litt greide Temüdsjin å samle en stamme rundt seg og han giftet seg med Bourtai. Kort tid senere ble hun bortført i et raid (muligens en hevn for at Temüdsjins mor, Hoelun, ble røvet på tilsvarende vis 20 år tidligere). Temüdsjin unnslapp raidet og samlet sammen en hær bestående av nomader og gjetere han personlig rekrutterte og allierte stammer. Sammen hentet de Bourtai tilbake. Seieren var overveldende og gav tydeligvis mersmak.
[rediger] Stammesamling – Dsjengis Khan
Temudsjin begynte så sakte å bygge seg opp en maktbase bla. ved å knytte seg til sin fars anda (svoren venn) Toghril – Khan over Keratene – også kjent under den kinesiske tittelen Wang Khan som han fikk som offisiell tittel av Jin-imperiet i 1197. Toghril valgte Temüdsjin som arvtager for tittelen etter en suksessfull herjing av Tartarene i 1202, noe som førte til konflikt med Senggum, Toghrils arving. Senggum planla å myrde Temüdsjin, noe han beviselig ikke klarte: Temüdsjin beseiret han og hans allierte og tok tittelen Wang Khan.
I 1201 ble Jamuka valgt som Gur Khan, universell hersker, noe som førte til et brudd mellom han og Temüdsjin. Jamuka samlet sammen de stammene som var i opposisjon til Temüdsjin, men de var ikke sterke nok, og den siste motstanden opphørte da Jamuka ble fanget og henrettet i 1206. I følge Mongolenes hemmelige historie tilbød Temüdsjin ham livet, på tross av sitt svik, men han nektet og dermed reddet han sin ære og ettermæle blant mongolene.
I 1206 var så alle mongoler samlet under én hersker og Temüdsjin valgte Dsjengis Khan som tittel (Han er således den første og eneste med denne tittelen).
[rediger] Erobring av nordlige Kina og Persia
Etter stammesamlingen gikk mongolene til angrep utover. Første felttog var mot Tangut-imperiet i Xi Xia, nordvest for Kina. I 1209 godtok Tangut-keiseren Dsjengis Khans overhøyhet.
Neste felttog var mot det kinesiske nordriket, Jin, i 1211-1213. Den mongolske hæren herjet og plyndret landet men greide i denne omgang ikke å innta den sterkt befestede hovedstaden Zhongdu. De returnerte i 1215 og brant byen til grunne. (Dagens kinesiske hovedstad Beijing ble senere bygget i samme område, påbegynt av Kublai Khan, Dsjengis Khans barnebarn.)
Keiseren over Jin Xuan Song hadde i mellomtiden flyktet og flyttet sin hovedstad til Kaifeng, hvor han fikk noen få år før mongolene kom tilbake.
Det neste store felttoget var vestover i 1219 mot Turkestan, etter at herskeren der, i sin grusomhet, overmot og idioti, drepte en lite gruppe av Dsjengis Khans utsendinger. Hele den mongolske hæren på 200000 mann, de fleste til hest, ble så sendt for å hevne fornærmelsen. Bukhara, Samarkand og Balkh ble herjet og brent (som i klartekst betyr: husene plyndret og brent, mennene drept og kvinnene voldtatt og solgt som slaver).
Deretter ble Persia herjet og lagt til imperiet.
Den mongolske hæren returnerte til Mongolia via to veier, en sørlig gjennom nordlige India og en nordlig gjennom sørlige Russland. Underveis ble alle motstandere utslettet, men nytt land ble i første omgang ikke lagt til imperiet. De to hærene var tilbake i Mongolia i 1225.
[rediger] Dsjengis Khans død
Dsjengis Khan døde i 1227 og han ble gravlagt på en hemmelig plass i det østlige Mongolia, av et gravfølge som drepte alle mennesker og dyr som kom i dets vei.
[rediger] Etter Dsjengis Khan
Det enorme riket ble etter Dsjengis Khans død delt opp i 4 deler, en til hver av Burtais gjenlevende sønner, Jochi, Chagatai, Ogedei og Tolui. Ogedei var offisielt Dsjengis Khans etterfølger. Sønner av andre koner ble tilgodesett med høye stillinger, men bare førstehustruens sønner ble formelt overhoder.
Mongolkrigene fortsatte med uforminsket styrke i lengre tid, i Korea, Sørlig Kina, men spesielt i Persia , Midtøsten og Russland var krigene og erobringene langvarige. Et forsøk på å ta Japan strandet pga. storm (Begrepet Kamikaze, som betyr guddommelig vind, stammer herfra)
[rediger] Styresett og samfunnstruktur i det mongolske imperiet
Mongolene er tradisjonelt stammefolk og nomader, men kom til å herske over gamle høykulturer, slik som Kina og Persia. Ethvert imperium som skal ha noe varighet trenger byråkrati og mongolene gikk etter hvert, etter Dsjengis Khan, inn som et herskende sjikt i de underkuede rikene. Den Kinesiske kulturen greide med forbløffende hastighet å slå tilbake etter de mongolske herjingene, slik at allerede Kublai Khan må betraktes som en kinesisk, ikke mongolsk, hersker.
Områder i Persia slet mer med å reise seg igjen etter den mongolske okkupasjonen.
Karakorum, mongolenes hovedstad under Dsjengis Khan, var ikke en by i egentlig forstand, men mer en abnorm mongolsk teltleir.
[rediger] Militær teknikk og organisering
Kjernen i mongolenes hær bestod av kavaleri utstyrt med sammensatte buer, lanser, spyd og sverd. De behersket et vidt spekter av militære strategier og var eksperter i raske angrep, knipetangsmanøvrer og falske tilbaketog for å oppløse fiendens stridsorden. I tillegg kom en omfattende etterretning, i stor grad i form av handelsmenn. Mongolenes viktigste våpen var likevel frykt – folk og herskere i fiendeland var for paralysert av frykt til å gjøre effektiv motstand, noe mongolene bevist nørte opp under ved massakrer, massevoldtekter, og bruk av levende skjold.
Mongolenes kavaleri under Dsjengis Khan var var strengt oppdelt etter titallssystemet, dvs. i enheter på 10, 100, 1000 og 10000, hvor 10000 ryttere var en egen taktisk enhet. Etter felttoget i Kina tok de også i bruk en avdeling kinesiske beleiringsspesialister.
Mongolenes store militære problem før Dsjengis Khan var stammemotsetninger. Dsjengis Khan løste dette ved organisere hæren på tvers av stammer, dvs.ved å bryte opp stammestrukturen, men uten å bryte ned øvrige sosiale struktur – en høvding var og skulle fortsatt være høvding og militær leder. Dsjengis Khans rykte for å være en trofast, storsinnet og mektig venn, og en en grusom og hensynsløs fiende, gjorde at svært mange stammefolk sluttet seg til ham, ikke bare mongoler, f.eks. bestod betydelige deler av hæren av tyrkiske folk.
[rediger] Eksterne lenker
