Den hvite rose
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Den hvite rose (Die Weiße Rose) var en ikkevoldelig opposisjonell gruppe av kristne studenter i begynnelsen av tyveårene ved Ludwig-Maximilians-Universität i München som skrev og distributerte seks regimekritiske pamfletter mot det nasjonalsosialistiske regimet. De opprinnelige medlemmene av gruppen var Hans Scholl, Sophie Scholl, Christoph Probst, Alexander Schmorell og Willi Graf. Senere sluttet universitetsprofessoren Kurt Huber seg til dem, og skrev de to siste pamflettene. I 1943 ble alle medlemmene arrestert av Gestapo og dømt til døden av Folkedomstolen. Utkastet til en syvende pamflett ble funnet etter arrestasjonen.
De mannlige medlemmene av Den hvite rose var krigsveteraner, som hadde kjempet på den franske og russiske fronten. De var påvirket av den tyske ungdomsbevegelsen, hvor Hans Scholl og Christoph Probst var medlemmer. De hadde sett hvor brutal krigen var, og hadde skjønt at den ikke kunne vinnes. Medlemmene av Den hvite rose avviste fascismen, og trodde på et føderalt Europa som bekjente seg til toleranse og rettferdighet. I sine pamfletter siterte de Bibelen, Laozi, Aristoteles, Novalis og Goethe. Pamflettene ble hovedsakelig sendt ut i byer i Bayern og Østerrike, siden medlemmene mente at det katolske Sydtyskland ville være mer mottagelige for deres antimilitaristiske budskap. Den kristne troen var viktig for medlemmene av Den hvite rose, og de protestantiske Sophie og Hans Scholl ble stadig mer overbevist av katolsk tenkning.
