Bayern

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

*Freistaat Bayern*
Fristaten Bayern

Flagg	Riksvåpen
Offisielle språk	Tysk
Hovedstad:	München
Styreform:	Republikk
Nasjonalsang:	Bayernhymne
Statsminister:	Edmund Stoiber (CSU)
Areal:	70 549,19 km²
Befolkning: Tetthet	12 443 893 (2005) 176/km²
Geografisk plassering:

Bayern (lat. Bavaria) er den sydligste tyske delstaten. Den har et landområde på 70 553 km² og 11,6 millioner innbyggere. Hovedstaden er München. Statsminister er Edmund Stoiber (CSU).

Bayern grenser mot Østerrike, Böhmen (Tsjekkia), Baden-Württemberg, Hessen, Thüringen og Sachsen. Elvene Donau og Main flyter gjennom staten.

Øvrige viktige byer foruten hovedstaden inkluderer Nürnberg, Augsburg, Würzburg, Ingolstadt, Regensburg, Fürth og Erlangen.

En av Europas best bevarte og kjente middelalderbyer er den bayerske byen Rothenburg ob der Tauber.

I fristaten lever det tradisjonelt tre folkestammer: Bayrere («gammelbayrere»), schwabere og frankere.

[rediger] Historie

Navnet Bayern brukes tidligst av frankerne i år 520. St. Bonifatius fullførte kristningen av landet i begynnelsen av det 8. århundre.

Fra 550 til 788 hersket huset Agilolfing i hertugdømmet Bayern. Dynastiet endte med Tassilo III som ble avsatt av Karl den Store. I de neste 400 årene hersket en rekke familier over hertugdømmet, men sjelden for mer enn tre generasjoner. Den siste, og en av de viktigste, av disse hertugene var Henrik Løve av Welferslekten, grunnlegger av München.

Da Henrik Løve ble avsatt som hertug av Sachsen og Bayern av sin fetter, keiser Fredrik Barbarossa, i 1180, ble Bayern gitt som len til Wittelsbachfamilien, som styrte Bayern som hertuger, kurfyrster og konger sammenhengende fra 1180 til 1918.

Bayern motstod reformasjonen og er sterkt romersk-katolsk.

Under Napoleonskrigene kom Bayern under fransk innflytelse og ble tvunget til å bli med i Rhinkonføderasjonen. Bayern ble kongerike i 1806 etter det tysk-romerske rikes undergang. Ved Wienerkongressen kunne Bayern annektere Rhin-Pfalz. Det klarte å bevare sin uavhengighet takket være rivaliseringen mellom Preussen og Østerrike, men etter nederlaget i den østerriksk-preussiske krig, hvor Bayern deltok på Østerrikes side, valgte Bayern å slutte seg til det preussiskledede tyske keiserriket i 1871.

Keiser Fredrik Barbarossa forlener 1180 pfalzgreve Otto av Wittelsbach med hertugdømmet Bayern.

Kongeriket Bayerns mest folkekjære, og i dag også den mest kjente, konge er Ludwig II som var konge mellom 1864 og 1886. En av Wittelsbacherne, Christopher av Bayern, var norsk og skandinavisk konge på 1400-tallet, og slekten har også senere hersket over Sverige.

Monarkiet tok slutt i 1918 da sosialister grep makten, og Bayern ble republikk under navnet Fristaten Bayern. Drapet på den sosialistiske statsministeren Kurt Eisner førte til et kommunistisk opprør og etableringen av den bayerske sovjetrepublikken, som ble voldelig slått ned av konservative frikorpsstyrker.

Etter annen verdenskrig opplevet den tidligere svært agrare staten Bayern en rask industrialisering. München arrangerte olympiske sommerleker i 1972. Fristatens statsminister Edmund Stoiber forsøkte å bli tysk kansler i 2002, men tapte valget. I 2005 ble bayreren Joseph Ratzinger valgt til pave.

[rediger] Politikk

Statskanselliet i München

Bayern har et eget parlament, Landdagen, som velges ved delstatsvalget. Staten kjennetegnes som den mest konservative i hele Tyskland, og det konservative partiet CSU har rent flertall i parlamentet med 124 av 180 seter, eller godt over 60 %.

Lederen av regjeringen er statsministeren, for tiden Edmund Stoiber.

Inntil desember 2000 var der også et senat, men etter et referendum i 1998 ble det avskaffet.

Se også: Bayerns statsministre, Bayerns senat, Bayerischer Verfassungsgerichtshof

[rediger] Geografi

Bayern er inndelt i syv Regierungsbezirke:

Unterfranken (Würzburg)
Oberfranken (Bayreuth)
Mittelfranken (Ansbach)
Schwaben (Augsburg)
Oberpfalz (Regensburg)
Oberbayern (München)
Niederbayern (Landshut).

Disse består av 71 Kreise:

Aichach-Friedberg
Altötting
Amberg-Sulzbach
Ansbach
Aschaffenburg
Augsburg
Bad Kissingen
Bad Tölz-Wolfratshausen
Bamberg
Bayreuth
Berchtesgadener Land
Cham
Coburg
Dachau
Deggendorf
Dillingen
Dingolfing-Landau
Donau-Ries
Ebersberg
Eichstätt
Erding
Erlangen-Höchstadt
Forchheim
Freising

Freyung-Grafenau
Fürstenfeldbruck
Fürth
Garmisch-Partenkirchen
Günzburg
Haßberge
Hof
Kelheim
Kitzingen
Kronach
Kulmbach
Landsberg
Landshut
Lichtenfels
Lindau
Main-Spessart
Miesbach
Miltenberg
Mühldorf
München
Neuburg-Schrobenhausen
Neumarkt
Neustadt (Aisch)-Bad Windsheim
Neustadt (Waldnaab)

Neu-Ulm
Nürnberger Land
Oberallgäu
Ostallgäu
Passau
Pfaffenhofen
Regen
Regensburg
Rhön-Grabfeld
Rosenheim
Roth
Rottal-Inn
Schwandorf
Schweinfurt
Starnberg
Straubing-Bogen
Tirschenreuth
Traunstein
Unterallgäu
Weilheim-Schongau
Weißenburg-Gunzenhausen
Wunsiedel
Würzburg

Videre inkluderer Bayern 25 uavhengige byer, som ikke tilhører noe distrikt.

[rediger] Religion, «stammer» og språk

(Gammel)bayrere i bayerske folkedrakter på Petersplassen i forbindelse med innsettelsen av bayreren Joseph Ratzinger til pave.

Kultur og språk varierer meget i regionene (gammel-)Bayern, Franken og Schwaben.

Av befolkningen er totalt 58,5 % romersk-katolsk, 23 % protestantisk (hovedsakelig i Franken) og 4 % tilhører andre konfesjoner og religioner.

Folket i Bayern består av fire statlig anerkjente «stammer». Til de tre opprinnelige stammene hører gammelbayrere, frankere og schwabere. I tillegg kommer flyktninger og fordrevne. I Bayern gjelder dette særlig sudettyskere, som det kom ca. to millioner av i 1945.

Dialektene deler seg i tre hovedfamilier: Bairisk tales i den største delen av landet (nord- og mellombairisch, og ved grensen til Tirol sydbairisch). Frankisk tales av ca. tre millioner i den nordlige og vestlige delen. Alemannisk tales av to millioner i Schwaben i den vestlige delen av landet. Enkelte mindre steder tales også sydøstthüringske og hessiske dialekter. Sudettyske dialekter har kun overlevet enkelte steder hvor større antall sudettyskere har slått seg ned.

[rediger] Kultur

Bayern er i henhold til sin forfatning en «kulturstat» og kan se tilbake på over tusens års kultur- og åndshistorie. Delstaten bruker årlig et større beløp på kunst og kultur.

[rediger] Museer

Bayern har mer enn 1 150 museer inkludert samlinger, slott, haveanlegg og private samlinger, og er dermed den stat med flest museer i Tyskland. Til de største og mest kjente museer hører

Alte Pinakothek, München
Neue Pinakothek, München
Deutsches Museum, München
Germanisches Nationalmuseum, Nürnberg
Fränkisches Freilandmuseum, Bad Windsheim
Pinakothek der Moderne, München
Neues Museum, Nürnberg
Museum der Phantasie, Bernried
Museum Georg Schäfer, Schweinfurt

Bayerische Staatsoper

[rediger] Teater og opera

Bayern har fire statlige og 18 kommunale teatre med eget ensemble. I tillegg kommer et stort antall private scener og teatertrupper. Tilsammen finnes det 35 skuespill-, opera- og operettescener, 41 frilufts- og festspillarrangementer og 17 dukketeatre med mer enn 14 000 forestillinger og over 4,8 millioner besøkere årlig. Til disse scenene hører renommerte hus som: