Wilhelm Canaris
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Wilhelm Franz Canaris (født 1. januar 1887 i Aplerbeck ved Dortmund i Tyskland, død 9. april 1945 i KZ Flossenbürg) var en tysk admiral under annen verdenskrig. Han var fra 1935 leder for Abwehr-avdelingen (kontraspionasjen) i Oberkommando der Wehrmacht.
Canaris ble født i Dortmund og vokste opp i Duisburg, hvor han gikk på Steinbart-gymnaset. I 1919 var Wilhelm Canaris medlem av krigsretten, hvor freikorpsmedlemmene anklaget for mordene på Rosa Luxemburg og Karl Liebknecht måtte svare for seg, men som stort sett frikjente dem. Allerede et år senere deltok han i Kapp-putschet og ble arrestert og fengslet, men etter kort tid løslatt.
Han deltok i en rekke kuppforsøksplaner mot nasjonalsosialistene. Han sørget blant annet for at Danmark, Nederland og Norge ble varslet om angrepet 9. april (uten at nordmennene trodde på det). I februar 1944 ble han fritatt for tjenesten i OKW, senere plassert under husarrest. Denne husarresten gjorde at han ikke kunne delta i planleggingen og utførelsen av 20. juli-attentatet. Likevel fant sikkerhetspolitiet Gestapo bevis for at han var knyttet til konspirasjonen, og han ble henrettet ved hengning sammen med Dietrich Bonhoeffer og Hans Oster 9. april 1945, kort tid før verdenskrigens slutt, i konsentrasjonsleiren Flossenbürg.
Han nedstammet fra en gresk familie som hadde slått seg ned i Lombardia. Han anså seg selv for å være fjernt beslektet med den greske admiralen og frihetskjemperen Konstantin Kanaris, men den genealogiske sammenhengen er ukjent.
