Ula-klassen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

KNM Utstein.

Ula-klassen undervannsbåter (type 210) avløser Kobben-klassen, som tjente fra ca. 1964–2001. Båtene har diesel-elektrisk framdrift, og har en offisiell operativ dybde på 250 meter. De seks båtene er alle oppkalt etter tidligere båter av U-klassen. De er alle hjemmehørende på Haakonsvern i Bergen. Byggingen av Ula-båtene var en del av MDAP, og de er forventet å være i aktiv tjeneste til ut år 2020. Båtene dekker pennantnummer S-300 til S-305.

For tekniske detaljer, se hver ubåts individuelle artikkel

KNM Ula (S-300)
KNM Utsira (S-301)
KNM Utstein (S-302)
KNM Utvær (S-303)
KNM Uthaug (S-304)
KNM Uredd (S-305)

[rediger] Historikk

Ula-klassen var i utgangspunktet et felles prosjekt mellom den norske, delvis franske og tyske marine etter initiativ i 1972, men tyskerne trakk seg ut i 1978, og Norge fortsatte utviklingen. Frankrike produserte sidesonarene til ubåten, Norge stod for skrog og angrepssystemer mens Tyskland produserte angrepssonaren. Komponentene ble satt sammen hos Thyssen Nordseewerke i Emden, Tyskland. Da de ble satt inn i aktiv tjeneste, var Ula-båtene de eneste ubåtene i NATO som kunne angripe fiender kun ved hjelp av passive sensorer. Dette betyr at ubåtene ikke avhenger av aktive sensorer, som alarmerer fienden om deres posisjon.

I perioden 1983–1992 ble det levert seks båter fra Thyssen Nordseewerke. Ytterligere to var mulig å produsere, men i stedet ble Kobben-klassen rekondisjonert og oppdatert.

På grunn av sine elektriske batterier er Ula-klassen blant de mest lydløse av alle konvensjonelle ubåter, og de er meget enkle å manøvrere. På grunn av deres lille størrelse er de derfor enda vanskeligere å oppdage av fienden, og dette gjør dem også ideelle for operasjoner i trange og grunne kystområder. På NATO-øvelsen Joint Winter i 2004 måtte KNM Utvær dømmes ut av konkurransen, fordi hun senket for mange av fiendens skip, deriblant Englands flaggskip, en:HMS Invincible. I den norske marinen ses Ula-klassen på som den mest kostnadseffektive og effektive av alle.

[rediger] Strategi

Tro til sin tid ble Ula-klassen utviklet for operasjoner av den typen man forventet var nødvendige under den kalde krigen. Som diesel-elektriske båter var deres hovedoppgave maritimt forsvar av egen kyst, særlig i grunne vann. Under den kalde krigen var Ula-klassen ment å skulle overvåke fienden til havs og på kyst, kunne sette inn kommandosoldater og torpedere og ødelegge viktige skipsmål. Ula-båtene er avhengig av snorkling, noe som gjør dem sårbare om fienden har overflateradar, som kan oppdage metallobjekter. Fordi radar ikke kan se gjennom terreng, er dype fjorder, mange øyer og lignende norsk natur ment å skulle utnyttes av båtene til å forbli uoppdaget.

[rediger] Operasjoner

Siden slutten av 2001 har flere Ula-båter tatt del i NATO-operasjonen Active Endeavour, som finner sted i middelhavet. Ubåtenes oppgave er å innhente informasjon om skipstrafikken, og de har utmerket seg som blant de mest effektive. Under operasjonen i det subtropiske klimaet ble et problem med kjølingssystemene oppdaget, og KNM Ula har fått en oppgradering som skal sørge for at temperaturene ikke blir for høye. Ytterligere to ubåter skal oppgraderes på liknende måte. Mellom 2006 og 2008 skal ubåtene gjennomgå oppgraderinger hva gjelder periskop, sonar, Link 11 SATCOM og mer.

[rediger] Båter

Pendantnummer	Navn	Kjølstrekking	Sjøsatt	Satt i tjeneste
S-300	Ula	uvisst	29. juli 1988	27. april 1989
S-301	Utsira	uvisst	21. november 1991	30. april 1992
S-302	Utstein	uvisst	25. april 1991	14. november 1991
S-303	Utvær	uvisst	20. april 1990	8. november 1990
S-304	Uthaug	uvisst	18. oktober 1990	7. mai 1991
S-305	Uredd	uvisst	22. september 1989	3. mai 1990