Deutsche Marine
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Deutsche Marine (den tyske marine) er Tysklands marine.
Innhold |
[rediger] Historie
Den tyske marines historie går tilbake til forbundsmarinen fra revolusjonsårene 1848-1852, og mer direkte til den preussiske marine, som senere ble til den nordtyske forbundsmarine. Preussen hadde tradisjonelt sett seg som en landbasert kontinental makt og vært lite interessert i å utvikle en marine. Da det først skjedde overlot Preussen fort kontrollen over marinen til Det nordtyske forbund. Fra forbundsmarinen oppstod Den keiserlige marine (Kaiserliche Marine), som eksisterte fra 1872 til 1918. Fra slutten av 1800-tallet ble marinen i økende grad prioritert av keiser Wilhelm II og gjennomgikk en omfattende opprustning og kappløp med England om herredømmet på sjøen. Etter monarkiets fall var marinen fra 1919 til 1921 kjent som Vorläufige Reichsmarine (foreløbige riksmarine) og deretter frem til 1935 som Riksmarinen. Fra 1935 til 1949 var den kjent som Kriegsmarine (orlogsmarinen). Etter gjenopprustningen på 1950-tallet ble marinen referert til som forbundsmarinen, uten at dette var dens formelle navn. Etter gjenforeningen i 1990 ble det bestemt at marinens navn var Deutsche Marine (den tyske marine).
[rediger] Oppgaver
Den tyske marine er den ene av våpengrenene i det tyske forsvaret, Bundeswehr. Den er tett integrert i NATO-samarbeidet. Dens oppgaver inkluderer fredsbevarende og fredsopprettende operasjoner, og beskyttelse av tysk og tyskalliert territorium. Marinen deltar i NATOs maritime grupper, og i operasjoner rettet mot internasjonal terrorisme.
[rediger] Organisasjon
Marinen kommanderes av marinestabssjefen i Forsvarsministeriet. Flåtekommandoen ligger ved Glücksburg i nærheten av Flensburg i Schleswig-Holstein og marinekontoret (Marineamt) ligger i Rostock. Flåten omfatter alle typer militære sjøfartøyer, samt fly og helikoptre. Marineskoler, marinebaser og testintallasjoner administreres av marinekontoret. Marinen omfatter 19 000 soldater, i tillegg til ytterligere 6 000 som arbeider i andre deler av forsvarets organisasjon.
[rediger] Skip og våpensystemer
Marinens viktigste skip og våpensystemer er:
- 15 fregatter: 8 F122 Bremen, 4 F123 Brandenburg, 3 F124 Sachsen
- 22 minesøkere
- 10 SSK ubåter (2 av typen 212A)
- 10 hurtigbåter av typen 143A Gepard
- 16 hjelpefartøyer, 2 av dem forsyningsskip klasse 702 type «Berlin», 6 type 404 klasse «Elbe»
- 14 maritime patruljefly
- 38 helikoptre
[rediger] Marinebaser, test-, trenings- og utviklingsinstallasjoner
De viktigste marinebasene er
- Wilhelmshaven ved Nordsjøen: Fregatter
- Eckernförde ved Østersjøen: Ubåter
- Warnemünde (Østersjøen): Hurtigbåter
- Olpenitz (Østersjøen): Minesøkere (MCM)
- Kiel (Østersjøen): Destroyere (ute av drift siden 2003)
Med reorganiseringen av flåten vil marinebasen Olpenitz bli stengt og alle MCM-skip og noen hjelpefartøyer bli stasjonert i Kiel. Marinens flystasjoner ligger ved Nordholz i nærheten av Cuxhaven og Kiel. Det er meningen å samle disse til én flystasjon ved Nordholz.
Marinens personell utdannet ved fire store marineskoler i:
- Flensburg-Mürwik (offiserer)
- Plön (underoffiserer)
- Bremerhaven (operasjonsspesialister)
- Parow nær Stralsund (tekniske spesialister)
Det er også to treningsinstallasjoner i:
- Eckernförde (ubåter)
- Neustadt i Holstein (skadekontroll)
Marinen er ansvarlig for å utvikle og opprettholde kompetanse innen sjøkrig. Derfor har den flere utviklings- og testinstallasjoner
- Avdelingen for marineutvikling i Bremerhaven
- Marinetestkommandoen (Kdo TVM), Eckernförde
- Marinens kommando- og kontrollsystemkommando (KdoMFüSys), Wilhelmshaven
Marinens medisinske institutt i Kiel er ansvarlig for sjø- og tropisk medisin.
Marineehrenmal Laboe er et minnesmerke over tyske marinesoldater som falt i første og annen verdenskrig.
[rediger] Eksterne lenker
- www.marine.de - Offizieller Internetauftritt der Deutschen Marine
- http://www.kaiserliche-marine.de/ - temaside om den keiserlige marine