Tykk L
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Tykk L (også kalt retrofleks flapp) er en språklyd som forekommer i majoriteten av Norges dialekter. Den brukes på Østlandet med unntak av Vest-Telemark, i Romsdal, på Nordmøre, i Trøndelag, på Helgeland og i Salten opp til Tysfjord og enkelte andre steder. Mest vanlig er den i trøndersk der den forekommer i ord som sola, gard og klær. I IPA skrives den [ɽ]. I dialektlæren skrives den gjerne med bokstaven Ł/ł. I norsk har tykk L oppstått av norrøn l (sól) eller rð (garð). I ytterområdene for tykk L finner en /soł/ og /gar/.
Lyden dannes ved at tungelegemet krølles litt bakover og rettes ut igjen. På veien framover slår tungespissen over den fremre delen av ganen. Den regnes for å være meget vanskelig å uttale for folk som ikke er oppvokst med den. Tykk L oppsto trolig på 1400-tallet og har siden spredd seg til store deler av den skandinaviske halvøy. Ellers i verden er tykk L meget sjelden.
[rediger] Forekomst av tykk L
- Norsk: Østlandet utenom Vest-Telemark, Romsdal, Nordmøre, Trøndelag, Helgeland og Salten, samt i et mindre område i Troms, til erstatning for l og/eller rd. Minimale trioer som [ø:r] (‘svimmel’) / [ø:ɽ] (‘varme’) / [ø:l] (‘øl’) viser at tykk L opptrer som selvstendig språklyd.
- Svensk: I det meste av Sverige og det svenske Finland , med unntak av Skåne, Gotland og de østligste svensktalende områdene i Finland (av l og rd).
- Urdu/hindi: Som selvstendig språklyd.
- Hausa: Som erstatning for r.
- Japansk: Som erstatning for r i enkelte ord.
- Italiensk: I en landsbydialekt i Nord-Italia som erstatning for n.