Slaget ved Kullen 1428

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Språk: Denne artikkelen trenger språkvask og korrektur for å oppnå en høyere språklig standard.

Slaget ved Kullen i juli 1428 var i etterkjølet av beleiringsslaget om København våren og sommeren 1428 som mislykkes for hanseaterflåten som gikk i oppløsning mens Erik av Pommern ved 28. juli hadde rustet ut og ført ut en flåte på syv storskip med 700-900 væpnede menn og 500 sjømenn i Øresund.

[rediger] Forspillet

28. juli seilte den kongelige eskadren ut av Øresund og da motvind kom, måtte eskadren ligger ved Kullen på Skånekysten nord for Øresund. Den store hanseaterflåten var sør for Øresund der det var konferanse mellom de allierte, grev Gerhard av Schauenberg vil til Flensburg for å gjentar beleiring fra året før mens hanseaterne vil til Öland for å plyndre. Vitaljebrødrene på sin side vil gjennom Øresund til Norge for å plyndre. Med ulike interesser gikk flåten så i oppløsning, vitaljebrødrene for nordover mens greven drar vestover med store deler av flåten som kom ut for storm som sprede dem.

Vitaljebrødrene visst at sjøforsvaret på Norge var ikke god nok til å forhindret strandhuggeri så det var derfor fristende for dem å drar der mulighet for krigsbytte var stor. Men de visst ikke at kong Erik av Pommern hadde dratt nordover og var interessant nok ikke underrettet av hanseatene som hadde lært om dette.

[rediger] Slaget

Så snart den kongelige eskadren så vitaljebrødrenes eskadre som var på vei ut av Øresund, kom Erik av Pommern straks på forfølgelse etter sjørøverne som for sent oppdager storskipene på vei mot seg og prøvde å flykte. Kampene var kort, for sjørøverne fortrekker å overgir seg selv om døden venter de meste aktive i kongens rett så minst 500 blir tatt til fange på syv skip med mastplattformer eller mers på toppen av stormasten og tre snicker som ment snekker også.

Erik av Pommern innlemmer de erobrede skipene inn i egne flåte som nå består av holk med både forkastell og dobbelte forkasteller, bardse som kan være en busse med fast forkastell, kogge som ikke lenge var enerådende som krigsskip og snicker som ment snekker, mindre farkoster.

Av de 23 snekker i eskadren som var knust, unnslapp hele tyve dersom en snekke regnes som hurtigsgående fartøyer drevet med åre og seil, de kan betraktes som en fortsettelse av langskip og en mindre versjon av balinger kjent i Danmark som balling ved å ha bare en mast. Typebetegnelse over denne skipstypen eksistere helt siden vikingtiden og var den vanligste type blant langskip. Ved midten av 1300-tallet var ikke en snekke lenge lik et langskip fra 1000-tallet. De fremdeles brukes i raid, rekognosering og strandhugg og kunne angripe storskip.

[rediger] Etterspillet

I Medeltidens Svenska Krig er det hevdet at vitaljebrødrene hadde plyndret i Norge. Det var i virkeligheten to sjøtog det året, et i foråret men det annet i sensommeren blir stoppet ved Kullen. Istedenfor, dette motiverte vitaljebrødrene til å forbereder et sjøtog som skulle drar ganske tidlig ut det neste året.

Etter seieren i Slaget ved København 1427, Beleiringsslaget om København i 1428 og seieren ved Kullen behersker nå Erik av Pommern Østersjøen i sensommeren og høsten 1428 så de allierte besluttet seg å angripe på land. Fra Sverige kom Axel Pedersson med åtti skip som kan ha vært leidangsfartøyer med 2 000 mann hvorav 400 væpnede som for rundt omkring i den vestlige del av Østersjøen, lamslå all sjøfart.

[rediger] Kilder

• Flådens fødsel av Jørgen H. Barfod ISBN 8787720086